Sist helg var det ikke akkurat toppturvær, så da var vi en en god gruppe som dro på oppdagelsesferd til de berømte grottene på Jan Mayen i stedet. Tre biler ble fylt opp av ivrige grotteturister, og mekaniker Sigmund guidet oss frem til dette mystiske og kanskje litt eventyraktige stedet.

Den første og kanskje mest kjente av alle grottene vi kom til var Musegrotta, her fikk vi en fin utsikt mot Eggøya. Etter at vi var ferdige med å titte inn i Musegrotta gikk vi videre oppover og utforsket de andre grottesystemene.

Høyt og lavt, opp og under, det var akkurat som at vi ble forvandlet til en gjeng små barn på en lekeplass.



På vei tilbake til bilene, gikk vi innom Jan Mayens kanskje eneste tre. Dette «treet» sies å være av arten tundravier, som hører til under vierslekten.

Sigrun som hadde vakt på Metten denne søndagen var så snill og utsatte vaffelkosen til vi kom tilbake fra tur. Tusen takk for gode vaffler, Sigrun.

Høstens første brannøvelse

Ring ring, ring ring, ring ring lyder det fra brannklokkene og branndørene smeller igjen oppover korridoren. Nede på E-avdelingen står Silje klar og krysser av på listen ettersom folk kommer spankulerende og/eller løpende nedover gangen fra alle deler av Stasjonen. Fra callinganlegget hører vi stemmen til Jens-Aksel ”dette er en brannøvelse, dette er en brannøvelse, møt opp på e-avdelingen”. Alle kom seg ned til møtepunktet og stemningen blant øyas befolkning var en blanding av litt latter, men også en god dose seriøsitet.

For brann er jo som sagt en av de største farene her på øya, og skulle det mot formodning begynne å brenne kan konsekvensene bli enorme. Derfor er det viktig å terpe på rutiner i forbindelse med en brannalarm og eventuelt brann. Flaks for oss har vi denne vinteren noen meget erfarende driftsgutter innenfor dette temaet.

Ute på gårdsplassen fikk vi en god innføring fra Henning, Håvard og Claus i bruk av brannslukningsapparatet, koble vannslange til vannpumpen, og til slutt spyle med brannslangen.

Vi alle var enige om at dette var en meget lærerik øvelse.

Åpning av dritBRA

Den siste tiden har Driftavdelingen sammen med John Petter (snekker) gjort en fabelaktig jobb med å pusse opp det gamle toalettet på Speakers Corner.

I gamle dager var det et stort rom med et toalett, vask og speil. Men i løpet av forrige kontingent og i starten av denne har det blitt satt inn to nye toalett med skillevegg, vask og speil. Så nå kan man gå på do, to og to, hvis man vil det.

I forbindelse med nyoppusset toalett ble det holdt en noe uhøytidelig seremoni, med tale fra Høvdingen og klipping av toalettpapir-snor. Det nyåpnede toalettet har fått navnet dritBRA.

Vi vil takke alle gutta på driftavdelingen for den jobben dere har gjort!

 

Vinterkontingent 2018/2019

Da er endelig en lang og travel overlappsuke ferdig, og denne gjengen er klare for å ta på seg vinterens mange oppgaver.

Vi har allerede fått konstatert at kokkene på kjøkkenet (Anne, Linda og Lene) lager fantastisk god mat, så vi kommer ikke til å sulte gjennom den lange mørke tiden som snart venter oss. Det var jo egentlig egg-krise på øya, men kjøkkensjef Anne kastet seg rundt og fikk bestilt opp tonnevis av egg. Kanskje ikke tonnevis, men nå har vi egg til frokost og lunsj.

Driftgjengen (Henning, Håvard, Claus, Sigmund og Lars) har blant annet gitt oss herlig badetemperatur i Playa del Alge, fikset et punktert dekk, gjort en fabelaktig innsats med å pusse opp toalettet på Speakers Corner og ellers passet på at denne noe utdaterte Stasjonen fortsatt fungerer så bra som den gjør.

E-gjengen (Jens-Aksel, Ralf, Kim-Rune og Silje) kan til tider være litt irriterende for innbyggerne i Olonkinbyen, da de skrur av Wifien til alle døgnets tider.

Mens Metten (Tom, Baard, Tone og Sigrun) har gitt oss et nydelig turvær denne helgen, med sol, lite vind og gode turforhold. Dette må de fortsette med…

Og vi alle blir tatt godt vare på av Geir Ebbe (Høvdingen) og Ellen (DOCA), så dette må jo bare bli et supert halvår.

Høvdingbytte og ny kontingent

Da er vi halvveis i en travel overlappsuke, og i går tok vinterkontingenten offisielt over arbeidsoppgavene på øya.

Under en noe vindfull seremoni ute på gårdsplassen fikk Hans Petter gitt høvdingøksen videre til Geir Ebbe som skal fungere som stasjonssjef gjennom vinteren og mørketiden.

Påtroppende kontingent er klare for seks spennende måneder ute på ishavet.

Vi vil takke Hans Petter og teamet hans for en fantastisk jobb de har gjort gjennom sommeren, og vi ønsker dere alle lykke til videre.

 

Våre fjonge kokker

De koker, de baker, de damper, de steker. De rydder og vasker og blander og rører. De skjærer og visper og griller og snurrer og freser. Løk, bananer, torsk og sei. De smiler, de gråter, de herjer og roper. Uten kokkene våre, hva hadde vi vært da? En gjeng 3 cm tykke Grandiosa-mennesker, mest sannsynlig.

Laila har påpekt at vi spiser utallige mengder Grandiosa. Det er tross alt livretten til en del mennesker her på øya. Uten å nevne navn så er Kris en av de som bidrar godt inn i regnskapet. For ikke å nevne flere, skal det sies at Elisabeth aldri har puttet denne styggedommen i seg ved et matbord. Elisabeth lager tallerkner med en god blanding kaviar, leverpostei, sei, sild, sennep og alt mulig rart hun finner for å tilfredsstille hennes ikke-norske tunge. Hun lager ikke-norsk-tunge-mat, prøver hun, og vi er veldig fornøyde med deg på alle måter.

Den ikke-norske-tunge-maten til Elisabeth kan se slik ut:
Også Elisabeth ser slik ut::

Akkurat nå er vi tre kokker på Jan Mayen: Elisabeth, Cecilie og Laila. Hilde ble byttet ut med Cecilie for to uker siden. Vi har ikke in-action-bilder av Cecilie, så det må du se for deg inni hodet ditt. Det vi har, er et bilde av Hilde på jobb. Hilde kommer opp igjen i overlappsuka (OM ÉN UKE!). vi gleder oss til det!

Hilde presenterer altså her stolt frem dagens lunsj. Viggo, Renate og Ronny er sprengklare i kø:

Å være kokk på Jan Mayen er nok ikke som å være kokk på Meny. Det kommer ikke ferske grønnsaker annenhver dag og sprek, crispy melk titt og stadig. Her kommer varene stort sett annenhver måned. Det betyr altså at det ikke er taco-fredag hver fredag. Annenhver måned har vi altså taco. Brutalt nok har vi overlevd seks måneder på isødet med kun to-tre serveringer taco. Hadde bare alle vært som meg kunne vi hatt taco hver dag. Ingen som forstår at kun en boks med mais er nok inntil litt lefser for å få pressa inn en taco-rett.

Tilbake til kjøkkendamene, og vekk fra meg selv, igjen: kokkene må altså bestille inn for lange tider og posjonere ut og tine mye/all mat vi skal spise. De prøver å hive så lite som mulig.
Det håper jeg vel for så vidt at alle kokker prøver på.  Det kommer ingen baker på mandag og onsdag med ferske brød og rundstykker. Damene baker alt brød til over 20 mann, hver dag.
Tror jeg i hvert fall! Jeg er heldigvis ikke våken på disse tider av døgnet der damene elter sammen gjær og mel og andre lumskheter før solen har stått opp.

Laila før solen skinner:

De er altså flotte! Det påstår jeg at vi alle er enige om. Tusen takk for maten! Nevnte jeg at de baker kaker minst to ganger i uka?

Også er det jo slik på Jan Mayen at brann er den største faren vår. Men skulle det bryte ut en brann… ja, så kjære skaper, la det være fiskefrysa!

Endelig kan kontingenten skryte på seg at fire av oss har besteget norges eneste og verdens nordligste, aktive vulkan!

Sjekk den dramatiske utsikten fra Beerenberg:


Om lørdagen nådde Mats, John Petter, Haftor og Lillian Haakon VIIs topp kl. 17:25 om ettermiddagen i solstek, mens resten av kontingenten sov middagslur i lokaltåka.

En ærefryktig gjeng gikk fra Ekerolddalen kl. 06:15 lørdags morgen. På 800 meters høyde steg vi ut av skylaget og inn i en annen verden med blå, skyfri himmel og sukkerbiten Beerenberg pent påklistret lerretet. Under ser du dronebilde fra toppen og Haakon VIIs topp helt oppe til høyre som det høyeste punktet på vulkanen: 2277 m.o.h.

17:25 besteg vi Haakon VIIs topp svært tilfredse. Kl. 23:00 ble vi tatt godt imot av trofaste sjåfører i Ekerolddalen. På stasjonen ventet en glad heiagjeng med bobler og et bedre herremåltid.

Steggjern kan være trøblete… den sporty snekkeren fikset biffen.

Kan du tro at det var vindstille på toppen av Beerenberg? Det må du!

Takk for en sinnsyk tur! Vi savnet Hilde på turen 🙂

Etter vi fikk oss ny brannbil i sommer har vi nå tatt den i bruk på vår månedlige brannøvelse:

Nei, den er ikke blå! Bilen er gul.

Brann er en av de største farene her på øya, og derfor noe vi tar svært seriøst. Her på øya er det aldri låste dører eller levende lys bortsett fra på hyttene og det ene lyset kokkene er så heldige og få tenne på peisen hver morgen.

Renate er røydykker og mater slanger innover i lokalet til de andre røykdykkerne:

Vi simulerte skadet person som røykdykkerne reddet ut:

Hilde var god å redde, holdt oppe dører som nesten kom slengende i hodet hennes osv… Mona tok godt vare på Hilde:

Hei!

Gullgraving på Jan Mayen

…eller rett og slett en ny kabelgrøft til den nye 1000 V-kabelen? Ja, det stemmer nok bedre, det.

I midten av august ble besetningen på øya forhøyet med fem: to geologer, en snekker og to gravemaskinførere. Fredrik og Nils startet med arbeidet med en gang de kom opp hit, og skal være her i to måneder for å grave en ca. 3,2 km lang grøft fra Galileo-hytta til Monitorhytta. Dette er en ganske spesiell gravejobb der de graver seg over Sør-Laguna og opp på høyden som Monitor står på. Sikkert 40 m.o.h. eller lignende.

Til arbeidet bruker de stasjonens gravemaskiner; Steinbukken og Tormod.

Arbeidet er krevende da de graver i bløt sand på laguna. Her må de grave dobbelt så mye som de ville ha gjort dersom sanden ikke hadde vært så bløt. Etter gravingen i sanden startet de å grave seg over lavastrømmen som altså er fast grunn. Fredrik er ved godt mot og trives godt med sine arbeidsdager på laguna: (sier han i hvert fall til intervjuer..)

Nils hevder også å trives godt i jobben sin:

Det er hyggelig å ha besøk og ikke minst å se andre levende mennesker ute på laguna.

 

Flydag nummer dos

Her har vi samlet noen bilder fra flydag nummer to den 15. august:

Kristoffer har full kontroll på flyet:

Sånn man ser ut når man ser fremmede:

Kurt i beredskap

Takk for besøket 🙂

 

PS! Bildene skal ikke kopieres uten tillatelse. Tilhører fotografen som forholder seg foreløpig anonym. Vil du ha et navn på den anonyme kan vi kalle han Kjell Martine for denne gang.