Denne uken og halve forrige er vi altså inne i Vedlikeholdsuka på Jan Mayen.
I dag er den brått over, og vi håper alle som har vært og jobbet har fått utført oppgavene sine. Været har vært upåklagelig den siste uken, gått av banen! Det som venter oss når disse 30 menneskene forlater øya tør vi ikke tenke på, det må komme en orkan eller lignende for å bøte på det finværet som har oppstått og vedvart i en uke.

Mellom 11 og 12 lander flyet, været ser fint ut – og i mellomtiden kjører vi et lite plastinnlegg, igjen. Denne gangen i skodda.

Det er altså slik at vi plukker og vi plukker og vi plukker søppel. Om mandagen deltok flere av våre gjester på den maritime søppelplukkingen. Vi har plukket flere hundre kilo med maritimt søppel på de fire månedene vi har vært her.

Visste du at i Stillehavet eksisterer «Stillehavsflekken», der et gigantisk søppelflak på størrelsen 3 x Spania og Portugal til sammen flyter rundt?
At det er så massive mengder, forstår vi godt, da vi ser det daglig.

Snakkes når alle gjester har forlatt øya. Det blir godt å slippe do-, matkø og andre type køer; selv om det er veldig hyggelig med nye fjes i gangene. Neste gang flyet lander er det med en ny kontingent da vi faktisk begynner å nærme oss et skifte i slutten av september.

Kabeltrekking i skodda

Arbeidsoppgavene er varierte her på elektronikkavdelingen på Jan Mayen. I slutten av juli var alt av utstyr som trengtes for å få lagt en ny lavspentkabel fra Monitorhytta til Danielsenkrateret klart. Danielsenkrateret er altså en fjelltopp på 279 m.o.h. der vi har plassert en del utstyr som er viktig for driften av stasjonen. Blant annet lokal-VHF-antenna vår. Kabelen som lå mellom Monitor og Danielsenbua var sliten, så det har vært mange i sving for å få dratt opp en ny kabel.

Slik ser utsikten ut fra Danielsenkrateret

Med det skjønner man at arbeidet er av noe omfattende karakter..  Den 800 meter lange kabelen er svært tung å dra opp over 200 høydemeter… Vi tok derfor med oss maskinist Renate som hadde kontroll på vår dieseldrevne vinsj. Renate var flere turer opp og ned Danielsen… ved godt mot.

Kabelen festet vi med en stropp til et tau som vi dro opp med vinsjen:

Som du ser av bildet var det ekstremt mye tåke denne dagen. Man er fristet til å si at det var 20 meter sikt..
Vi har altså vært her flere dager og i flere timer i strekk. Vi har vært minst ti involverte i saken, og det er viktig å kose seg på jobb samtidig som man har det gode samarbeidet i bunn:

 

 

Viktig å avslutte med stil:

Det ble også dratt opp en fiberkabel, da vi begynner å få et ganske så omfattende fibernett her på øya!
Takk for oss, takk for oppmerksomheten – over og ut fra stasjonen hvor vi har flydag i dag 8. august.

Snakkes!

Hipp hipp hurra for Mats og Laila som hadde bursdag i juli.

Barna feira vi sammen forrige lørdag. Til sammen ble de over 75 år gamle. Det vanket nakkekoteletter som Laila mekket selv på sin egen bursdag (da får æ det som æ vil ha det). Mats fikk sodd, ostekake uten gelé og kirsebærkompott på sin egen dag.

Høvdingen overrakte gaver og Mats fikk egen gave fra metten-Andreas. Såvidt meg bekjent var det en truse og en kopp med bassengvann. Litt spesiell gave, men den gikk rett hjem.

På øya er Laila kjøkkensjef og Mats er tekniker på Meteorologisk institutt. Begge er vi veldig glad i og veldig glad for at er her på denne kontingenten! Hva hadde det vel vært uten dere?

Takk for god mat, fine folk og hyggelig feiring av gode mennesker.

Gigantbesøk til helgen

Hei og hopp fra Jan Mayen.

Vi venter storfint besøk til helgen da hele nesten 1000 passasjerer på tre forskjellige cruiseskip har planer om å besøke oss. Dvs. 1000 passasjerer og sikkert da 600 i besetning. Fredag ankommer Boreal med 203 passasjerer, lørdag ankommer både Silver Cloud med 233 passasjerer og det største cruiseskipet som noen sinne har besøk Jan Mayen: Europa 2 med 514 passasjerer. Alle har planer om å sette sine føtter på øya. Det er imidlertid ikke mennesker eller penger som påvirker om dette skjer eller ikke, da været her er like ustabilt som en blondine full av uran og plutonium, som tar seg en slurk med tritium (anbefales ikke).

Gleder oss til besøk, håper det vanker en gulrot, en banan, en agurk og gjerne en mango på oss!


Europa 2 ser vi på dette bildet lånt fra Google.

God lillelørdag fra Jan Mayen.

 

Hipp hurra for .. meg!

Ja, hva skal en si til det? Gratulerer med dagen, Lillian! Eller, gratulerer med dagen, «ingeniør2», som jeg er her på Jan Mayen i hele to måneder til. Bursdagen var i følge min mor 8. juni… har tatt litt tid å komponere dette, må en forstå.

Du er ei god og grei jente, glad i folk rundt deg og …. hva mer sier mamma egentlig?
Runder’n der vi! Bildedryss fra den store begivenheten:

Legg merke til Meteorologisk Institutts vaffel-Mats bare måtte ta seg en bit under sesjonen:

De som kjenner meg vet vel at jeg ikke er så fotogen og at jeg ofte ser slik ut:

Takk for at dere var med og feire meg, det var veldig fint 🙂

Juicy Galileo-nyheter

Forsvaret drifter for KSAT (som igjen drifter for EU) en sensorstasjon for satellittnavigasjonssystemet Galileo på Jan Mayen.

Galileo er altså den europeiske union sitt satellittnavigasjonssystem på samme måte som GPS er USA sitt satellittnavigasjonssystem. Galileo ble tilgjengeliggjort for allmennheten i desember 2016 og har i dag i følge GSA 400 millioner brukere. Du kan altså laste ned applikasjonen ‘Galileo’ akkurat nå om du vil.

Dette bildet ble tatt i april, i overlappsuka. Her ser vi ny og gammel kontingent samt KSAT inspisere Galileo-utstyr.

I forgårs, 25. juli 2018, ble altså fire nye satellitter skutt opp. Dette medfører at 26 av 30 satellitter nå går i bane rundt jorden. Satellittene sirkler i tre forskjellige baner på 23222 km høyde. Satellittene ble skutt opp med Ariane 5 fra Kourou i Fransk Guyana i Sør-Amerika. Systemet trenger 24 satellitter i drift for å være fullt operasjonelt. De seks resterende satellittene er reservesatellitter. I går ble altså systemet fullkomment. Alle satellittene er blitt skutt opp i Fransk Guyana av selskapet Arianespace.

Bildet er hentet fra Arianespace.

Vil du se launchen? På 20 minutter inn i filmen er oppskytningen.

De 30 satellittene tilhørende Galileo har også kallenavn etter barn i Europa som har vunnet tegnekonkurransen Galileo arrangerte i 2011. Ser ikke ut til at det er noen norske barn som har vunnet, men satellitt nr. 26 som ble sendt opp i går heter Ellen og er fra Sverige. De fire satellittene som ble skutt opp i går heter Tara, Samuel, Anna og Ellen.

Galileo har stasjoner og utstyr i hele Europa, og i Norge finnes sensorstasjoner på Svalbard, Antarktis (Troll) og Jan Mayen. Les mer om dette hos ESA.

Her er et bilde fra Jan Mayen der vi ser en radom med Søyla i bakgrunnen.

Fant denne artikkelen fra 2012 der følgende blir skrevet: (les denne nøye for å forstå og for å kunne kommunisere bedre med oss ensomme sjeler her på øya)

«Next on the Galileo ground-based system agenda is Norway’s Jan Mayen island, which experiences some of the worst weather in the world and may be described as even lonelier than the Kerguelen Islands, according to ESA. This new station will have to be built on the only flat area of the volcanic island and use a protective “randome” housing facility. Infrastructure on the island was built during the spring and summer months of 2011, allowing the sensor system to be ready for completion later this year. Lopez explains that, “All the Galileo stations we construct around the globe are more or less identical but must contend with very different environments.”»
Kilde: https://earthzine.org/2012/03/15/progress-of-galileos-sensor-stations/

Galileo kan du lese mer om flere steder:

http://www.gsa.europa.eu
https://www.esa.int/Our_Activities/Navigation/Galileo/What_is_Galileo
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/nhd/vedlegg/ksat.pdf

God helg fra tidenes tåkelur på Jan Mayen.

Blodige dager på ishavet

Hei fra isøya!

Her på Jan Mayen er vi altså særdeles langt vekk om det skulle stå om livet eller om det skulle oppstå alvorlige skader. På øya er Mona vår sykepleier, hun som har hjernen og roen til å utøve en slik viktig rolle i et mikrosamfunn som er etablert på Jan Mayen. Kontoret til Mona er alltid åpent. Hun er den som ser deg i gangene.

I dag skal altså Mona på hyttetur og i den anledning og i andre anledninger der Mona skulle være forhindret i å utøve og inneha sykepleierrollen, har Renate blitt utpekt som sanitetsvara.
Renate tar rollen blodig alvorlig og øver derfor på å legge veneflon på Ronny:

Nå har Renate nummeret til AMK Bodø på speed dial og veneflonen i baklomma!
En natt uten sykepleieren vår, det skal vi takle.

Nå er det straks helg og sånn på tampen av innlegget kan jeg melde at vi faktisk har hatt 15-20 minutter sol i dag. Vitaminlagerne er fylt opp til randen og vi er dødslykkelige av å kunne hatt på solbriller i det hele tatt.

Straks god helg!

Ny seismohytte på Ulla

Universitet i Bergen har jordskjelvovervåkning på Jan Mayen.
I forbindelse med det har de flere plasser på øya seismisk utstyr.

I år var det på høy tid å skifte ut seismohyttene på Ulla og på Liberg.

For noen uker siden var Viggo og Lillian og rev ut alt av utstyr inni hyttene.
På onsdag samlet troppene seg og dro ut for å fjerne den gamle hytta på Ulla og sette på plass den nye slik at den er klar når UiB kommer i august for å montere solcellepanel, vindmølle, -generator, batterier og alt av seismisk utstyr.

Kjøreturen ut til Ulla er spennende med et så stort kjøretøy, men det var ingen sak for Ronny.

 

Og sånn ble det! Hytta er provisorisk sikret og klar for at UiB kommer og installerer utstyret.

God helg fra Jan Mayen.

 

 

 

 

Jan Mayen avfallsmottak

Åpent: 24 timer i døgnet
Adresse: ishavsøyen Jan Mayen i kongeriket Norge
Leveringspunkt: alt land du kan stå på, ha ingen kvaler ved levering
Retur: ingen retur
Pris: gratis, men vi håper du har vondt i samvittigheten

Øya er altså proppfull med søppel. Maritimt søppel. Hvis du kjører deg en tur kan du alltid bestemme deg for om du vil plukke med deg bittesmå biter av plast eller å fylle bilen med gigantiske garn og blåser. Vi finner så mye rart: støvler, joggesko, såler, tannbørster, tonnevis av fiskegarn, tonnevis av blåser i plast og metall, plastdunker, bensindunker i plast og propanbrennere i metall. Gamle ketchupflasker, cola-korker, flasker, gigantiske dunker som har huset kilovis av fisk… isopor. Det vil ingen ende ta.

Vi har alle bidratt med å plukke søppel i år. Vi har ryddet hele Maria Musch totalt fri for søppel. Det var en god gjeng som la ned flere arbeidsdager på saken. Vi hadde med lastebil og fylte denne.

Galskap mye avfall

Hilde er en fin sanker.

Her om dagen gikk vi tur på vollen mellom Fugleberget og Frydenlund og fant dette fiskegarnet. Det må veie minst et halvt tonn. Det må ligge minst 60 plastblåser i garnet.
Vi tok med oss sekshjuling, spader og var ved godt mot da vi startet å grave frem galskapen. Vi gravde nedover og nedover, bortover og bortover. Ingen ende ville det ta.
Håper å komme tilbake med forsterkninger og få has på elendigheten før det går i oppløsning og blir til mikroplast med årene.

Galskapen vil ingen ende ta. Hvert år kommer det inn tonnevis med maritimt søppel. Hva kan vi gjøre? Vi plukker det vi makter.

 

 

 

Og så plukker vi enda litt til.

 

 

 

 

 

 

Fellestur til Nunataken

Hei og hopp fra Jan Mayen.

Forrige lørdag var vi hele syv stykker som tok turen til Nunataken. Nunataken ligger på 1550 m.o.h. på vulkanen Beerenberg. En nunatak er altså et fjell som stikker opp gjennom en isbre. I dette tilfellet kalles fjellet Nunataken, enkelt og greit, og stikker opp gjennom Kronprins Haakons bre. Nunataker er ikke dekket av is da snøen blåser av fjellet slik at det hver sommer er fritt for snø. Rundt disse toppene kan breene være flere hundre meter tykk. Hvor tykk isen er rundt akkurat vår lille nunatak, er for meg ukjent.

Før turen startet var vi alle ved godt mot. Fra venstre til høyre: Haftor, Renate, Lillian, Hilde, Nils, Mona og Haftor

Da vi kjørte fra stasjonen så vi rett og slett ingenting. Men vi hadde bestemt oss; tur skulle det bli. I bunnen av Ekerolddalen var det blå himmel, og vår skjønne vulkan ventet på oss. Vi hadde et strålende vær da vi ble nødt til å gå i ull-longs og i bare undertøyet oppover. Har dessverre ingen bilder av nevnte fenomen.

Mona og Ronny gikk på ski

Tidenes vær hadde vi; og med det… tidenes utsikt

På toppen av Nunataken, hele seks timer etter avgang, tåket det seg noe så heftig til. Vi så såvidt hverandre. Jeg må også få lov til å nevne episoden der vår kjære Renate, etter nesten seks timer vandring og flere timer på ski (som hun ikke har så mye til overs for i utgangspunktet), ikke så poenget med å gå de resterende 50 meterne opp til Nunataken da vi var på 1500 m.o.h. «Ka faen e det vi ska se på dær som vi ikke kan se på hær?» Men opp ble hun med! Og tror hun er glad for det nå! Kan jo også nevne at Michael Kors-briller med glitter funker ypperlig på brevandring.

Takk for tur og takk for lånet av naturen din, Jan Mayen!