Vinteren viser krefter

I går kom en liten vinterstorm innom. Kontingentens første men desidert ikke den siste. Det ulte, ristet og knaket i bygningen, som slett ikke lar seg rikke av flekken med sine solide forankringer til bakken. Vakthavende på de ulike avdelingene fikk ekstra å henge fingrene i, antenner iser ned, systemer gir alarmer og værballonger oppfører seg like uregjerlig som kyr på vårslepp. Men, dette er også en del av jobben, vi som er her liker litt vær!

Vinden ulte natten gjennom, nå begynner den å avta og det flotte snøværet er gått over i regn. Alle systemer er oppe og går, met.vaktens værballonger går muligens også lettere avsted med sin sonde på slep.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

E-avdelingen i grøfta

  

Nå har vinterkontingenten vært på Stasjon Jan Mayen over en måned og jobbene som måtte gjøres før det ble snø og frost i bakken er tatt hånd om. Det var en kabel mellom Stasjonen og VNN som var viktig å få fikset og gravd ned i tide før kong vinter meldte sin ankomst. I disse trakter kan vinteren komme når som helst mellom august og desember, så de 5 grøftehullene måtte ha prioritet straks det ble en dag uten nedbør og for mye vind.

Da værvinduet kom var ikke Christer og Jørn sen med å komme seg ut, rigget seg til i korrekt HMS stil og startet den viktige reparasjonen av bruddene i kabelen. En god jobb ble utført, mange små tynne ledninger ble krympet, alle til rett make og deretter forseglet godt så kabelen forhåpentligvis holder i mange år til.

Når E var ferdig i grøfta ble kabelen gravd ned igjen av maskinfører Didrik. Kort tid etterpå kom snøen, føltes godt å huke av den jobben som utført da.

  

Vedlikeholdsleder Didrik har ikke bare oppdrag på land, noen ganger må han til pers i Ishavet også. Sist han var på oppdrag i Båtvika fant han overraskende nok et kamera i vannet. Kameraet er selvsagt totalt ødelagt etter over 1 måned i fjæra, fullt av sand og vann som det var. Ingenting lot seg rikke på det men etter litt jobbing klarte Didrik og Harald å få lirket opp luken til SD kortet. En gledelig nyhet var at minnekortet fremdeles er intakt, der var det flotte bilder fra et ishavscruise med M/S Fram. Eier av kameraet har tatt bilder av både isbjørner og annet spennende, siste bilde er tatt på Jan Mayen 14.09.17 under M/S Fram sitt besøk på øyen.

Vi har tatt kontakt med selskapet/ MS Fram for å finne personen som har tatt disse bildene. Kameraet lar seg erstatte men bildene er muligens fra «livets ishavscruise», så vi tipper eier blir glad for å få tilbake nettopp dette minnekortet :).

Vinteren er kommet

Ishavsvinden har blåst rundt bygningen noen dager, snøen har lagt seg på de høye toppene, og tilslutt kom den til Stasjon Jan Mayen også. I går kveld dalte store snøfiller ned, ordentlig koselig vinterstemning. Snøen ble ønsket velkommen av Cecilie og Tomas som fikk på seg skiene i en viss fart, hva er vel bedre enn en kvelds-skitur på bursdagen sin?

Øyen er forhåpentligvis snart helt hvit og fin, som vi i vinterkontingenten ønsker å se den.

Met. Fullmektig Tomas fyller år!

     

              

Vinteren kom til Jan Mayen akkurat tidsnok til kontingentens andre bursdagsfeiring. Dagen startet med ballonger og smilefjes festet med gladpack over romdøren til Tomas, det skal være litt spesielt å feire bursdagen sin på Djeveløya i Ishavet. Til middag ønsket Tomas indrefilet med peppersaus, bakte poteter med kryddersmør og grønnsaker, med suksessterte til dessert. De dyktige kokkene tryllet frem alt helt perfekt, suksessterten var attpåtil en dobbeltdekker, høy og flott med roser på toppen.

Tomas ble fulgt til bursdagspyntet bord av Sondeleder Vera, deretter ble det skålt og sunget bursdagssang. Ishavskniv og tønnelokk med inskripsjon ble overrakt av Høvdingen. Nå på kvelden senker roen seg igjen, snøen har lagt seg som et hvitt teppe og noen feirer videre med bad i Playa del Alge mens andre nyter innehygge i den koselige stasjonen vår.

Vi gratulerer!

Ishavs Sherpa

  

     

Høvdingen Kristian har skrevet noen ord om Ishavs Sherpa:

Naturen og klimaet på Jan Mayen kan til tider være relativt ekstremt.  Her er ingen ly fra trær og utenom noen spredte huler ingen ly å finne i naturen. For å kunne bevege seg rundt på øya gjennom hele året, er både vi og andre avhengig av hyttene på øya. Besetningen på Stasjon Jan Mayen vedlikeholder et lite nettverk av hytter spredt rundt på Jan Mayen (JM Hytter). I det daglige brukes de ofte til utflukter og velferd for besetningen, men hyttene er også en viktig forutsetning for at vi kan jobbe over det meste av Jan Mayen.

De to Vera hyttene ligger flott til i Sjuhollendarbukta på nordvest siden av Jan Mayen. Til Sjuhollendarbukta kommer man bare med båt eller ved å følge en syv kilometer sti fra Olonkinbyen over øya.

Bygninger på Jan Mayen får hard medfart av været. På ”Nye Vera” var blant annet skorsteinen og takplatene rundt rustet i stykker og det var begynt å lekke vann inn i hytta. I forrige uke fant vi ut at været var godt nok til å få skiftet skorstein på ”Nye Vera”, et vindu på ”gamle Vera” samt gjøre Vera hyttene klar for vinteren. Da været på denne tiden av året ikke er egent for båtturer i Ishavet måtte vi gå over øya og bære det vi trengte til jobben.

Å pakken en skorstein i sekk kan by på enkelte utfordringer, men som den erfarne transportøren han er, fant Vedlikeholdsleder Didrik gode løsninger på alle utfordringer. Sekkene med ny skorsteinen samt nødvendig verktøy og utstyr ble pakket kvelden før, og en durabelig niste ble smurt i grålysningen.

Så snart det var blitt lyst satte vi, Didrik, Kristian, Øyvind og Viggo, av gårde fra Olonkinbyen. Det ble en tung bør og stri tørn de syv kilometerne over øya med kuling og sidelengs regn i de verste bygene. Didrik som bar både bred og tung last fikk seg mer enn en ufrivillig piruett når kulingen tok tak i børen og dreide ham rundt på et øyeblikk.

Etter å ha kommet frem både våte og slitne, fikk vi i oss en matbit før vi satt i gang og fikk gjort jobben. Dessverre ble det ikke tatt noen bilder under selve seansen da vi alle var mere enn travelt opptatt med å unngå at løse takplater og utstyr forsvant med vinden. Didrik og Kristian returnerte til Olonkinbyen sent samme kveld, mens Viggo og Øyvind ble natten over og fikk verifisert at den nye skorsteinen fungerte og at taket var tett.

Jan Mayen dronefilm

 

Gjesteinnlegg:

Første gang jeg var på Jan Mayen forelsket jeg meg helt i dette lille stykke Norge. Denne lille øya har fått en stor plass i hjertet mitt, og alle de unike minnene fra denne tiden vil følge meg resten av livet.

Da jeg var på vulkanøya i ishavet for første gang var jeg egentlig mer enn nok opptatt med å komme meg rundt på øya, og se mest mulig. Alt i fra øde svarte strender, isbreene, til alle vulkankratrene. Jeg tok noen bilder her og der for å vise de hjemme, men det var vanskelig å beskrive slik en unik natur.

Så da jeg fikk tilbud og en ny mulighet til å dra til Jan Mayen, var det kanskje et av de enkleste valgene i livet, og takke ja til en slik opplevelse! Men denne gangen visste jeg hva slags storslått natur øya hadde og tilby, og jeg bestemte meg for at denne naturen ville jeg dokumentere og vise de hjemme.

Men det å kombinere en fulltidsjobb som ingeniør/sjefstekniker, og det å ville dra ut på tur så mye som mulig kan bli litt slitsomt det også. Sigmund og jeg fikk tilbakelagt over 90 topper og steder på øya, og på alle disse turene hadde vi med oss dronen/Canon kameraet. Dessverre er det slik på denne mystiske øya at det fort kan komme tåke og vind, og dette var med på å gjøre arbeide med å lage en Jan Mayen film vanskelig. Alt  det slite med å dra dronen opp til Beerenberg (verdens nordligste aktive vulkan), ned til Sør-Jan og bort til Nord-Jan/Vakta var absolutt verdt det.

Så endelig, kanskje verdens første dronefilm fra så store deler av øya har Sigmund og jeg filmet og satt sammen. Og jeg er kjempeglad for at så mange kan få se denne delen av Norge, som ikke alle engang vet eksisterer.

Driftssjef Øyvind fyller år!

   

 

    

I dag var det duket til bursdagsfeiring av Øyvind. Tradisjonen tro er det bursdagsbarnet som velger menyen, Øyvind ønsket seg Bacalao med Verdens Beste til dessert. Presis kl 16:00 ble han fulgt til bords av Ass.Kjøkkensjef Eva, etterfulgt av den glade JM besetningen. Det ble gratulert, spist, skålt og sunget bursdagssang, før Høvdingen Kristian overrakte tønnelokk med inskripsjon samt Jan Mayen kniv i slire.

Vi gratulerer!!

Stasjonen vår var bygget for å vare i ca 10 år, og nå – 57 år senere – står den her fremdeles. Det blir mye vedlikehold av slikt, det jobbes kontinuerlig for å holde maskiner i drift, bygninger intakt og systemer operative. Her trår driftstekniker Harald og elektriker Jarle til for å fikse en lekkasje i varmtvannet til maskinfløyen. Ett av de mange «fiks-oppdragene» driftsavdelingen håndterer, hver dag året rundt.

Sprek fritid

   

Hva gjør man så i fritiden på Djeveløya i Ishavet?

Denne kontingenten består av en flott og ikke minst sprek gjeng! Allerede fra første uke hadde vi etablert faste fotball treninger og tabata/ sirkeltrening. To ganger uka på hver, så fritidsproblemer på den aktive fronten har vi ikke. Mange flittige brukere av trenings rommet også, individuelle treningsøkter på tredemølle, roing, klatring eller styrketrening står høyt i kurs. Noen har sågar punchet litt på boksesekken og. Det er godt å ha treningsrommet å gå til når været er guffent og fjellene er innhyllet i tykk våt tåke.

Men selv om vi ikke er blitt bortskjemte på sol og høstklart turvær så er kontingenten like blid og kommer seg ut døra straks det er antydning til at tåkehavet lysner. Mange er i gang med både Kjentmann- og Superkjentmann-merket, så dette lover bra!