Så var det tid for å feire dagen til et av besetningens medlemmer. Denne gangen var det yngstemann som skulle gjøres stas på. Isaac med sitt gode humør, idérikdom og turglede fikk bestemme kake og middag denne dagen.

Isaac er klar for middagen sammen med ledsager Unni. Foto: BOF

Som tradisjonen tro ble det holdt tale, det ble overrakt en gave og det ble sunget bursdagssang for jubilanten.

Prosesjonen finner plassene sine ved middagsbordet. Foto: BOF
Ole overrekker gave og holder tale til jubilanten. Foto: BOF
Måltidet ble avsluttet med mangosorbet etter jubilantens ønske. Foto: BOF

Nå nærmer tiden seg for at det første flyet skal komme opp hit med vedlikeholdspersonell, samt at de to fast ansatte skal hjem på fritørn i to måneder. Disse to er driftsleder Jonny Erstad og elektriker Bjørn A. Stølen. De skal nå nyte to rolige måneder hjemme på fastlandet før de kommer tilbake i med overlappsflyet. De andre på driftsavdelingen ville ta farvel med de to etter å ha blitt godt kjent med dem siden vi var i karantene utenfor Gardermoen 16 dager før vi reiste opp hit.

Tidlig søndag 12. juli startet åtte spreke turgåere oppstigningen til toppen av Beerenberg. Blant dem var det flere som var med på første turen opp. De hadde et variert vær på turen men for det meste var det ok værforhold.

En glad gjeng før de tunge bakkeklyvningene starter. Foto: Isaac Opsvik
I god driv opp de første bakkene. Foto: Isaac Opsvik
Sør-Jan viser seg fram når gjengen har kommet over 1000 meter opp. Foto: Isaac Opsvik
Pause i tåka ved Nunataken. Foto: Isaac Opsvik
Under pausen sank tåka under dem og toppen åpenbarte seg. Foto: Jared Elgvin
Fortsatt et godt stykke igjen så det er alltid godt med en hvil i de bratte bakkene. Foto: Jared Elgvin
Siste rast før toppen skal bestiges. Det er godt å finne seg en solvegg, selv om den er av is, å hvile ved. Foto: Jared Elgvin
Det første taulaget bestiger Haakon VII’s topp, 2277 meter over havet. Foto: Isaac Opsvik
Toppen og krateret. Foto: Jared Elgvin

Det var en fornøyd gjeng som besteg Haakon VII’s topp på toppen av Beerenberg etter en del utfordringer med bresprekker fra Nunataken og oppover.

En fornøyd gjeng som har nådd toppen. Foto: Isaac Opsvik

Rusken-aksjonen

I gjennom vinteren er det mye som «mistes» rundt stasjonen samt at vind og vær drar med seg plast og annet søppel som legger seg i fonnene rundt stasjonen. Det er derfor sommerbesetningens oppgave å fjerne dette søppelet så vi kan ha det trivelig rundt oss.

Doca fordelte roder på avdelingene og avdelingen gikk ut med friskt mot og plukket søppel. Plastbiter, trebiter, glass, skruer, spikre, sigarettsneiper og andre ting som ikke hører hjemme rundt stasjonen ble plukket og sortert og deponert i miljøstasjonen i påvente av å bli fraktet ned med neste forsyningsbåt neste år.

André er i godt driv og har gått metodisk til verks ved å følge jordingsledningene til mastene som lager fine traséer i området som skal ryddes.

Fra den dagen vi satte våre føtter på denne vakre øya, ble det klart for mange av oss at en god del av tiden fram til sankthans vil gå med til å klaregjøre mottak av sommerbåten. Sommerbåten er et begrep som går igjen på mange ishavsøyer, da isforholdene på havet gjør det enklere å frakte forsyninger til øyene og avfall fra øyene inn til fastlandet. Varelagre skal telles, ordrer legges inn og avfall skal ryddes sammen og klargjøres for nedsendelse. Veien fra stasjonen til Hvalrossbukta der sommerbåten legger til på stranda, måtte også klargjøres. På grunn av snøsmeltingen som tok lengre tid denne sommeren, ble det gjentatte forsøk på å holde veien åpen for trafikk. Siste innsats ble gjort bare ei uke før båten skulle komme.

To av de som har stått på for å få veien ut til Hvalrossbukta ferdig tar en passiar. Ole Kristian og Aleksander sammen med flere fikset veien så den ble god å kjøre på. Foto: Isaac Opsvik

Så skulle alt fraktes ut til Hvalrossbukta så det kunne bli lastet ombord i båten når den kom.

Vakre Hvalrossbukta er gjort klar for mottak av sommerbåten. Foto: Jared Elgvin

Det meste av frukt og grønt og andre ferske varer var enten brukt opp, råtnet opp eller gått ut på dato. Det at ting går ut på dato er ikke noe problem. Melk holder seg mye lengre enn det datostemplingen angir og slik er det med andre matvarer også. Gjengen på kjøkkenet har gjort en veldig god jobb å tilby god, næringsrik og innbydende mat, selv uten friske grønnsaker, men lengselen etter ferske bananer, jordbær, juice, blåbær, druer og salat gjorde seg gjeldende for de fleste på stasjonen de siste ukene. Det er jo to måneder sist vi fikk forsyninger opp hit.

Båten Sørøysund ble leid inn til å frakte varer opp til Jan Mayen og avfall tilbake til fastlandet. Dette er en båt som kan legge til på ei strand. Vi hadde laget en rampe av sand slik ombordkjøringen gikk greit. Foto: StianWassbakk.
Sørøysund ligger til «kaia» på stranda. Foto: Jared Elgvin
Her har en del av forsyningene blitt losset mens avfall og annet som skal sendes inn til fastlandet, er gjort klart for ombordlasting. Foto: Stian Wassbakk
Her skal presset papp og papir lastes ombord. Foto: Isaac Opsvik
Driftsleder Jonny ser til at alt går som smurt under lossing og lasting. Foto: Stian Wassbakk
Lastebilene gikk i skytteltrafikk mellom båten og stasjonen. Foto: Jared Elgvin

Med sommerbåten kom også stunden da en i besetningen skulle reise hjem. Marion som var sondeleder på den meteorologiske stasjonen, måtte hjem for å ivareta sin jobb på fastlandet. Vi visste dette fra første dag vi møttes før oppreise, men det ble en følelsesladet stund rett før hun skulle gå ombord i båten. Vi ønsker Marion takk for mange gode minner sammen her på øya og lykke til med tilværelsen på fastlandet.

Marion tar farvel med kollegaer før hun gikk ombord i Sørøysund. Foto: Stian Wassbakk
Eva er glad for at urtene overlevde overfarten og at vi nå kan fråtse i fersk frukt og grønt. Foto. BOF
Isaac, Kari og Maiken er godt fornøyde med at det endelig er blitt ferske frukt og frukt å sette tennene i igjen. Foto: BOF

For noen år siden ble mastene til Loran C-anlegget revet. Dessverre har ikke alt av vaiere og deler fra mastene blitt ryddet opp og fjernet. Derfor ble det trommet sammen en gjeng glade sjauere som brukte av sin frilørdag til å kappe kabler og bære de bort til containeren så det kunne bli fraktet ned til fastlandet med sommerbåten.

Resultatet etter en dags arbeid med å rydde. Containeren er nå klar for å sendes inn til fastlandet.

Været var ikke det beste, kanskje helt greit når en allikevel skulle jobbe. Temperaturen var ok så ingen frøs. Eva på kjøkkenet lagde i stand kaffe med sjokoladekake og annet godt til gjengen halvveis inn i arbeidet.

Det var mye kabel som skulle ryddes bort og de lå ikke tett inntil veien heller.
Stian var langt ute i terrenget og fant kabler.

Når det var såpass mange som deltok i innsatsen, ble også mye kabel kappet opp og fjernet fra området. Det er fortsatt en del igjen, nok til et eller to arbeidslag til.

Unni tilbragte det meste av kontaineren med å legge kabelkappet rett slik at det ble plass til mest mulig i kontaineren.
Ole Kristian drar kabel inn fra periferien. Det ble veldig god styrketrening på alle denne dagen.
Flere kabler som skulle trekkes til veien for å kappes opp. Ole Kristian viser muskler igjen.
Vinkelsliper ble brukt til å kappe kablene og det ble forbrukt en del vinkelsliperskiver denne dagen. Her er det Kari som lar gnistregnet stå rundt seg mens Ole mater kabel som skal kappes opp.

Av og til står jubilantene i kø for å bli feiret her oppe i ishavet. Vi feiret Marion i forrige uke og denne gangen ble det Maiken som ble feiret. Hun fylte til og med rundt år, 30 år, så det måtte selvsagt ikke forbigåes i stillhet.

Kake ble planlagt servert i salongen, men da skyene gjorde retrett og sola kom, fram ble kake og kaffe inntatt på benkene ute på gårdsplassen. Ikke hver dag en kan sitte ute slik.

På kvelden ble det fyrt opp i grillen i Flyrestauranten og taxi-buss satt opp. Det ble grillet pølser, grillribbe, spareribs, Jan Mayen-laget røkt kjøttpølse og lammekoteletter med godt tilbehør. Måltidet ble avsluttet med gulrotkake og twist.

Selvsagt vanket det gaver til jubilanten. Disse ble overrakt av Høvdingen og så ble bursdagssangen sunget.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Marion ble feiret.

Sist torsdag feiret vi Marion som fylte år. Det ble kaker til 3-kaffen og en toretters middag på ettermiddagen.

Marion spretter kaka.
Jared geleider jubilanten inn i spisesalen.
Tradisjonen tro overrakte Ole en presang til Marion.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Vår kjære ‘doca’, sykepleier Unni Olin Senneset, fylte år nylig. Tradisjonen tro ble det både kake og festmiddag for bursdagsbarnet som var i strålende humør. Til 3-kaffen ble det servert cognac-kake og nybakte skolebrød som falt i smak for alle og enhver.

Det ble dekket til fest i spisemessa. Foto: BOF
Til forrett ble det severt en mousse av kongekrabbe servert med toast av surdeigsbrød. Foto: BOF
Foto: BOF

Bursdagsbarnet ble geleidet inn av Høvding mens Eva spilte Jan Mayen fanfaren på trompet. Det meldes om god stemning og taler til jubilanten under middagen og det ble overrakt en tradisjonell gave fra stasjonen.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Helgetur til Vera

Fredag 22. mai pakket Ingunn og Jared sekken, klare til å ta en helgetur til Vera og Høybergodden. Høybergodden er Norges vestligste punkt, og ligger på 70°51’54″ Nord 09°04’50″ Vest.

I gangen på vei ut møtte de Marion som spurte om det var greit at hun også ble med, og det var det selvfølgelig. Mens de stod der og diskuterte hva slags mat de skulle ha med, kom Maiken og Ole-Kristian og ville være med på tur de også. Det ble raskt planlagt og pakket for turen. «Jo flere vi er sammen,  jo gladere blir vi!»

Kort tid etter la 6 glade Olonkinbeboere ut på turen opp Borgdalen på vei mot Vera. Maiken og Marion på felle-ski, og de andre på truger. Den sjette turgåeren var Kuling, og han gikk på 4 poter og bar sin egen mat og utstyr.

På vei opp Borgdalen. Foto: Jared Elgvin
Kuling liker seg veldig godt på tur. Foto: Jared Elgvin

På vei ned Lavastraumen gikk Ingunn og Jared en liten omvei om Tåhetta for å få en ekstra topp på superkjentmannsprøven. På Tåhetta var det tåke, som frøs til is i skjegg og fletter. Mellom Tåhetta og Vera fant de en steinformasjon som ble en fin innramming til portretter.

Tåhetta. Foto: Jared Elgvin
Tåka fryser på Tåhetta. Foto: Jared Elgvin
Jared i naturlig ramme. Foto: Jared Elgvin
Ingunn innrammet av den vulkanske steinformasjonen. Foto: Jared Elgvin

Vel fremme på Vera ble det fyrt opp i både Gamle Vera og Vera siden det bare er 4 sengeplasser i hver hytte. Etter at de få isformasjonene som var gjenværende i Sjuhollendarbukta var beundret og fotografert, disket Ingunn opp med en helt fantastisk finnbiff-gryte, med fløtegratinerte poteter og grønnsaker. Kvelden ble avsluttet med litt god vin og et par runder Maxi-Yatzi med både norske og svenske regler.

Vera og Gamle Vera. Foto: Jared Elgvin
Vera. Foto: Jared Elgvin

Etter frokosten på lørdag måtte Marion dessverre gå tilbake til Olonkinbyen for å jobbe, mens de andre fortsatte mot Høybergodden, som var målet for turen.

Turen gikk gjennom et vilt og variert lavalandskap til Camp Margareth, en gammel liten fangsthytte på stranda i Titeltbukta. Det er imponerende hvilke forhold de gamle fangstfolkene levde under her på øya. Været på turen var like varierende, men ikke like vilt som landskapet, med sol tåke og snø om hverandre.

Titeltbukta. Foto: Jared Elgvin
Camp Margareth. Foto: Jared Elgvin
Trangt om plassen på Camp Margareth. Foto: Jared Elgvin

Videre gikk turen over Jettegryteodden ytterst på Svartfjellflya, hvor det var mengder av Alkekonger og noen hekkende Lundefugl. Så rundt Guineabukta til Richterkrateret som ble besteget siden det er en del av superkjentmannsprøven. Fra toppen på Richterkrateret kunne de se ned den siste kilometeren ned til Høybergodden.

Fuglesøyla. Foto: Jared Elgvin
Jettegryteodden. Foto: Jared Elgvin
Jettegryteodden. Foto: Jared Elgvin
Richterkrateret. Foto: Jared Elgvin

Vel fremme på varden på Høybergodden ble det delt litt Kvikk Lunsj og nøtter før vardeboka ble gravd frem og behørig signert.

Høybergodden. Foto: Jared Elgvin

Turen fortsatte så opp på Høyberg, et lignende men litt mindre krater enn Richterkrateret, før Maiken peilet kursen til Jørns Hule. Vel framme ved Jørns Hule fant de fort ut at våren nok ikke har kommet til denne hytta. Kun 5 cm av taket og pipa var synlig over snøen og isen inne i hula.

Høyberg. Foto: Jared Elgvin
Jørns hule. Foto: Jared Elgvin

Det ble teipet litt på antydninger til gnagsår og spist mere Kvikk Lunsj før turen gikk tilbake mot Vera. I det de passerte foten av Boldvatoppen følte Maiken og Ole-Kristian seg så spreke at de ruslet opp på den, mens Ingunn, Jared og Kuling fortsatte mot Vera for å fyre opp og lage middag.

Maiken og Ole-Kristian kom til Vera en drøy halvtime etter de tre første. Etter litt matlaging ble det servert nydelig andebryst med pommes noisettes og grønnsaker til middag. Etter et par runder med gamle klassiske kortspill var alle slitne og klar for køya.

Det kom noe drivis til bukta i løpet av natten men langt fra så mye som da Isaac og Maiken var der for et par uker siden. Kanskje våren kommer til Jan Mayen i år allikevel?

Is i bukta ved Vera. Foto: Jared Elgvin
Fin isformasjon ute på bukta. Foto: Jared Elgvin
2 timer etter ankomst raste den fine isformasjonen sammen. Foto: Jared Elgvin
Ikke mye is igjen i bukta. Foto: Jared Elgvin

Turen tilbake til Olonkinbyen startet litt senere enn planlagt på søndag, så selv om toppturen til kuppelen ble droppet i tåka rakk de ikke hjem til vafler på Metten kl 14. Følget kompenserte for manglende vaffelkos med en tur i badstua før middag. Det gjorde godt for slitne kropper.

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Ført i pennen av Jared Elgvin