På Jan Mayen er det 18 personer som til en vær tid oppholder seg. 16 av disse er her sammenhengende i ½ år. Fordi vi er såpass få mennesker på øya og mannskaper blir skiftet vært halvår er det viktig at alle som bor og jobber her har øvet på ulike situasjoner som kan oppstå. En av situasjonene som kan oppstå er brann. Derfor er det vanlig å øve på brannberedskap minst en gang i måneden. Desember har vært en travel måned, men den 29.12 var det tid til en brannøvelse. Været viste seg ikke fra den beste side. Men det kan man ikke regne om det en gang skulle oppstå en brann heller. 

I dag var scenariet at det ble detektert røk i sløyfen som tar for seg «lykkelige gata» og tilstøtende rom. Alarmen ble utløst og alle møtte opp på E-avdelingen for personell kontroll. Når alle fremmøtte var registret ble det raskt avdekket at vi «savnet» Stasjonssjefen. Alle som hadde registrert seg på E-avdelingen gikk videre til sine oppgaver.

Brannbilen ble kjørt frem til hovedinngangen. Slangelaget la ut slanger mens røkdykkerne tok på seg utstyret. (p.g.a været ble det ikke satt trykk på slangene for å forenkle oppryddingen etter på). Mens dette pågikk ble det gitt melding på sambandet at det var oppdaget røk i fra badstua. Røkdykkeren hadde en kort brifing før de gikk inn for å søke etter «stasjonssjefen» og for å slukke brannen. Etter å gjennomsøkt det aktuelle området ble «stasjonssjefen» funnet i badstuen med røk og brann skader. Røkdykkerne evakuerte den skadde til et sikkert område. Sykepleier og medhjelpere overtok den skadde og «startet» nødvendig behandling. Røkdykkerne gikk tilbake til badstuen for etterslukking og brannvakt. 

Da alle øvingsmomentene var blitt gjennomført ble øvelsen avsluttet. Når alt utstyr var ryddet opp ble det holdt en oppsummering av øvelsen i salongen. 

Tekst av Jon-Christian Sørensen

Foto av Stian Aadland

Røykdykker Terje gjør seg klar til innsats.
Utenfor blir vi møtt av sterk vind, snø i luften og lite sikt.
Slangelaget går umiddelbart i gang med å koble opp slanger fra brannbilen til røykdykkerne.
Train as you fight er det noe som heter. Under denne øvelsen fikk alle kjenne på hvordan det å jobbe under ganske heftige værforhold.
Røykdykkere på vei mot hovedinngangen på Stasjonen.
En siste sjekk av utstyret.
Klar til å rykke inn.
Røykdykkerne fant den skadde meget raskt.
Den skadde ble så evakuert til trygg sone. Høvdingen er ikke med i øvelsen men er med for å hjelpe med spilltekniske detaljer og observasjon.
Fremme hos Docca får pasienten raskt hjelp.
Slangelaget stod utenfor klare til innsats.
En særdeles frisk dag å gjennomføre øvelse på. Veldig mye god læring å sette alt vi har lært ut i virkeligheten samtidig som været viser muskler.

Godt nyttår

Riktig godt nyttår fra oss på Jan Mayen.

Vi fant ut at dagen 17.12 var en fin dag værmessig for kontroll av bua på Danielsen. Danielsen er en fin og strategisk god topp hvor vi har en del antenne-utstyr plassert. Vi strammet også opp bardunene som var ekstremt slakk da vi hadde kontroll der sist. Vi pakket sekker full av utstyr og reservedeler og startet nokså tidlig så vi fikk utnyttet det lille dagslys som var.

Ingeniør Robin med sjefstekniker Pål og Høvding Odd Inge på jobbtur

Tekst av sjefstekniker Pål, foto av Høvding Odd Inge.

Pepperkake-stasjonen

Endelig er Seigmennene ute av pålagt karantene og vi kan vise frem pepperkake-stastasjonen vi er så stolte av. Under konstruksjonen ble det brukt både lasere og alt mulig annet høyteknologisk utstyr for å unngå skjevheter. Så her er alt i vater og følger de strengeste krav for byggverk som skal tåle ishavets krefter.

En tro kopi av vår kjære stasjon.
Her er E-avdelingen ute å heiser flagget.
Norges flaggpost i vest, for anledningen bygget av pepperkaker.
Julestjerna som lyser opp ute på plassen.
Bandvågna påvei ut på oppdrag.
Bassenget som vanlig fullt etter en lang dag på arbeid.
Her er E-avdelingen ute for å koste is av ulike sendere.
Erik utenfor Tikkebu hvor han tar imot signal fra alle hjørner av kloden.
Her er metten, hvor teknikker Audun er oppe på taket for å hjelpe ballongen i gang.

Overraskende besøk

Etter en enorm innsats fra brøytemannskapet vårt, var det lørdag 6 desember endelig klart for at juleflyet kunne lande her på Jan Mayen. Ombord var det store mengder julepresanger, post, grønnsaker, julebrus og alt man ellers bare kan drømme om. Den store overraskelsen var derimot at selveste julenissen var ombord. Han hadde fått to av reinsdyrene sine i karantene og fant det nå tryggest å fly med Hercules.

Vinterstorm

Onsdag denne uken skulle vi endelig få fly hit, det første siden tidlig i oktober. Lastet med julepresanger, ferske grønnsaker og alt annet man gleder seg til her ute på ishavet er det ingen tvil om at vi i lange tider har sett veldig frem til denne flydagen. Men så går ikke alltid ting etter plan A her ute, det er det bare å lære seg først som sist. Denne gangen var det en solid vinterstorm som skulle sette stopper for det hele. 

Allerede tirsdag ble avgjørelsen tatt: det blir ikke fly i morgen. Været var meldt røft, veldig røft. Fra å prate om juleflyet og alt som var ombord der, gikk nå praten over til stormen som var på vei. Hvor ille tror du den blir? Hvor lenge tror du den varer? Er bardunene på plass?

Onsdag morgen startet med vindstille og ganske fint vær. Det var lett å tenke seg at “dette må da være gode flyforhold?” Disse tankene varte riktig nok ikke særlig lenge. Allerede to timer senere begynte det å blåse opp og taktfast dro vinden seg opp steg for steg utover dagen. I firetiden var det så mye vind og snøfokk at det ikke engang var mulig å gjennomføre vaktskifte på Metten som ligger litt over 2 kilometer fra stasjonen. Det ble prøvd flere ganger med transport, men når til og med hjullasteren med erfarne Terje som sjåfør måtte snu så sier det litt om de rådende forholdene. 

På sitt hissigste stod stormen på med kraftig snøfall, tette vindkast på over 35 meter i sekundet og en helt malabarisk snøfokk som gjorde sikten til under 50 centimeter! Den korrekte terminologien for denne type forhold er “Innevær”. Det var derfor spennende å våkne opp i dag tidlig etter to døgn med uvær og kjenne at vinden hadde avtatt nok til at vi kunne gå ut å få et overblikk over tingenes tilstand. 

Enorme snøfonner i takhøyde, begravde veier og snø over alt gjorde at alle som en mønstret ut like etter frokost. Noen med spader i hånd, andre med grovere redskap som hjullaster med snøfres . Sakte med sikkert ble stasjonen vår løftet frem fra et tykt teppe av hardpakket snø. Det er ingen tvil om at det er enormt mye arbeid å rydde opp etter en så heftig storm, men det er heller ingen tvil om at vår kjære stasjon kler vinterdrakten og alle de fantastiske formasjonene som snøen har bygget opp særdeles godt. Eller som høvdingen selv sa når vi stod utenfor og tok inn de magiske vinter omgivelsene “det er jo det her som er selve signaturen til Jan Mayen”

I morgen lørdag er det ny plan for fly og vi krysser fingrene for at det kommer seg på plass. 

Ps: det har vært stor forespørsel etter oppfølgende artikkel om vår nydelige pepperkakeby, men det ser nå ut til at Seigmennene som kommer opp med flyet må i karantene først, så den pyntingen kan bli ørlittegrann forsinket. 

(Alle bilder tilhører Stian Aadland og kan ikke kopieres/brukes uten tillatelse)

Det er noe magisk med å våkne opp til en helt ny verden. Utenfor kjøkkenet var det dannet seg et kunstverk av en snøfonn.
Julestemningen kom virkelig på plass.
Her ser man så vidt Stasjonsjefen. Dette gir et godt inntrykk av hvor store snømengder som hadde akkumulert seg rundt stasjonen.
Terje på vei ut for å åpne opp veien.
Inger tar spaden fatt for å rydde inngangen til kjøkkenet.
Her står Kristian og inspiserer bassenget etter stormen.
Utsikten fra rommene er veldig redusert, men stemningen utenfor er det ingenting å si på.
Om du ikke liker vind, ja da er muligens ikke Jan Mayen den rette plassen. Her må man lære seg å leve med vinden og innse at det er den som er sjefen.
Høvdingen utenfor hovedinngangen.
Kai på vei ut med fresen. Et redskap som kommer veldig godt med når man skal rydde unna enorme mengder med hardpakket snø.
Utsikten fra brøytebilen til Terje.
Terje har den viktige jobben å rydde flystripen. Nå får vi bare krysse fingrene for gode forhold i morgen.
Kuling er den med aller mest erfaring her ute. Når stormen stod på som aller verst satt han trygt utenfor huset sitt, som om han ville vise at dette er ingenting for meg. En ekte polarmann!

Jan Mayen på NRK

I kveld mellom 17.00 og 19.00 er det nasjonal julelystenning på NRK. I den anledning dukker også gjengen her på Jan Mayen opp i tv ruten. Akkurat hva de velger å ta med vet vi ikke enda, men det kan bli både sang og diverse andre sprell så det er en meget spent gjeng som kommer til å benke seg i tv stua her oppe i kveld. Forhåpentligvis viser de fram vår nydelige pepperkake versjon av stasjonen vår. Det kommer eget innlegg her om den, men først må vi få opp Seigmenn med flyet så vi får ferdigstilt pyntingen.

Vår fantastiske stasjon under nordlyset.
(bildet tilhører Stian Aadland og kan ikke brukes/kopieres uten tilatelse)

Tikkebu

Her på øya vår så er det nok Erik Sommerseth som er den aller mest populære. Når han ikke er på jobb som sondeleder på Met`n eller ute på tur i den spektakulære naturen her så er han på plass i Tikkebu. Dette er til stor glede for radioamatører over hele verden og ryktene sier at en signatur fra Jan Mayen det er noe av det mest eksklusive av alt. Det er lenge mellom hver gang kontigenten har en radiomann, så det gjør Erik enda mer populær når han er på plass i Tikkebu. Så langt har han fått kontakt med hele 86 ulike land fra hele verden. I perioder sliter han med dårlige forhold oppe i atmosfæren og er nok da den eneste her som ikke ønsker masse nordlys da det gir forstyrrelser. Vi kommer tilbake med en sak som går mer inn på de tekniske aspektene av livet i Tikkebu her på bloggen etterhvert. 

Tikkebu med Schiertzegga i bakgrunnen
Erik på plass i Tikkebu til stor glede for radioamatører over hele verden.

Etter en periode med mildt og vått vær våknet vi i dag til en nydelig snødekt verden og blå grader på termometeret. Da var de bare å hive på seg sekken og løpe ut for å nyte vårt fantastiske nabolag. Det er lett å føle seg særdeles heldig på en dag som dette.

(Bildene tilhører Stian Aadland og kan ikke kopieres/brukes uten tillatelse)

Vår trivelige stasjon ble i løpet av natten pyntet til jul
Fikk selskap av månen før solen stod opp
Trollslottet i vinterdrakt
Her er mekanikeren vår Kai i godt driv på vei mot Rudolftoppen.

Høst stemning

Etter en lang periode med fint vær var det i dag endelig tid for skikkelig ruskevær på Jan Mayen. Vinden får det til å knirke godt i veggene, regnet høljer ned og havet går stort og kvitt. En eventyrlig dag å være ute i elementene. Vi er jaggu heldige vi som får lov til å bo på denne magiske plassen.

(Bildene tilhører Stian Aadland og skal ikke kopieres/brukes uten tilatelse)