Vinterstorm

Onsdag denne uken skulle vi endelig få fly hit, det første siden tidlig i oktober. Lastet med julepresanger, ferske grønnsaker og alt annet man gleder seg til her ute på ishavet er det ingen tvil om at vi i lange tider har sett veldig frem til denne flydagen. Men så går ikke alltid ting etter plan A her ute, det er det bare å lære seg først som sist. Denne gangen var det en solid vinterstorm som skulle sette stopper for det hele. 

Allerede tirsdag ble avgjørelsen tatt: det blir ikke fly i morgen. Været var meldt røft, veldig røft. Fra å prate om juleflyet og alt som var ombord der, gikk nå praten over til stormen som var på vei. Hvor ille tror du den blir? Hvor lenge tror du den varer? Er bardunene på plass?

Onsdag morgen startet med vindstille og ganske fint vær. Det var lett å tenke seg at “dette må da være gode flyforhold?” Disse tankene varte riktig nok ikke særlig lenge. Allerede to timer senere begynte det å blåse opp og taktfast dro vinden seg opp steg for steg utover dagen. I firetiden var det så mye vind og snøfokk at det ikke engang var mulig å gjennomføre vaktskifte på Metten som ligger litt over 2 kilometer fra stasjonen. Det ble prøvd flere ganger med transport, men når til og med hjullasteren med erfarne Terje som sjåfør måtte snu så sier det litt om de rådende forholdene. 

På sitt hissigste stod stormen på med kraftig snøfall, tette vindkast på over 35 meter i sekundet og en helt malabarisk snøfokk som gjorde sikten til under 50 centimeter! Den korrekte terminologien for denne type forhold er “Innevær”. Det var derfor spennende å våkne opp i dag tidlig etter to døgn med uvær og kjenne at vinden hadde avtatt nok til at vi kunne gå ut å få et overblikk over tingenes tilstand. 

Enorme snøfonner i takhøyde, begravde veier og snø over alt gjorde at alle som en mønstret ut like etter frokost. Noen med spader i hånd, andre med grovere redskap som hjullaster med snøfres . Sakte med sikkert ble stasjonen vår løftet frem fra et tykt teppe av hardpakket snø. Det er ingen tvil om at det er enormt mye arbeid å rydde opp etter en så heftig storm, men det er heller ingen tvil om at vår kjære stasjon kler vinterdrakten og alle de fantastiske formasjonene som snøen har bygget opp særdeles godt. Eller som høvdingen selv sa når vi stod utenfor og tok inn de magiske vinter omgivelsene “det er jo det her som er selve signaturen til Jan Mayen”

I morgen lørdag er det ny plan for fly og vi krysser fingrene for at det kommer seg på plass. 

Ps: det har vært stor forespørsel etter oppfølgende artikkel om vår nydelige pepperkakeby, men det ser nå ut til at Seigmennene som kommer opp med flyet må i karantene først, så den pyntingen kan bli ørlittegrann forsinket. 

(Alle bilder tilhører Stian Aadland og kan ikke kopieres/brukes uten tillatelse)

Det er noe magisk med å våkne opp til en helt ny verden. Utenfor kjøkkenet var det dannet seg et kunstverk av en snøfonn.
Julestemningen kom virkelig på plass.
Her ser man så vidt Stasjonsjefen. Dette gir et godt inntrykk av hvor store snømengder som hadde akkumulert seg rundt stasjonen.
Terje på vei ut for å åpne opp veien.
Inger tar spaden fatt for å rydde inngangen til kjøkkenet.
Her står Kristian og inspiserer bassenget etter stormen.
Utsikten fra rommene er veldig redusert, men stemningen utenfor er det ingenting å si på.
Om du ikke liker vind, ja da er muligens ikke Jan Mayen den rette plassen. Her må man lære seg å leve med vinden og innse at det er den som er sjefen.
Høvdingen utenfor hovedinngangen.
Kai på vei ut med fresen. Et redskap som kommer veldig godt med når man skal rydde unna enorme mengder med hardpakket snø.
Utsikten fra brøytebilen til Terje.
Terje har den viktige jobben å rydde flystripen. Nå får vi bare krysse fingrene for gode forhold i morgen.
Kuling er den med aller mest erfaring her ute. Når stormen stod på som aller verst satt han trygt utenfor huset sitt, som om han ville vise at dette er ingenting for meg. En ekte polarmann!

Det er stengt for kommentarer.