I dag er det akkurat en måned siden vi på denne kontingenten møttes første gang. Covid-19 har også fått konsekvenser for Jan Mayen, og vi er nå tredje kontingent som gjennomfører en form for skjerming i forkant av utreise for å kunne dra. Dette er som dere sikkert forstår gjort for å sikre at sjansen er minimal for å få smitte opp til øya, og for eventuelle flittige lesere tenkte vi å fortelle litt om hvordan disse to ukene var.
Torsdag 25. mars møtte vi opp i fritidsmessa på Jørstadmoen. I tillegg til vi 18 som skulle opp, var også Rune (Driftskoordinator for meteorologisk), Torgeir (Driftskoordinator for Jan Mayen) og Gunhild (Ass. Driftskoordinator Jan Mayen) der sammen med oss.
Alle sammen ble hurtigtestet for COVID, og alle testene var heldigvis negativ. Ettersom alle ellers følte seg friske og raske, fikk vi ingen nærmere anmodning fra legen enn at vi måtte bruke munnbind og holde avstand. Vi tok også en til hurtigtest 2. påskedag og resultatene på de var også negativt.
Etter mye informasjon og en god del ventetjeneste fikk vi utdelt hvert vårt rom som vi hadde under hele oppholdet.
Hele 2. etasje i befalsforlegning 106 var stengt av slik at vi kunne benytte oss av hele etasjen. Der hadde vi tilgang på et lite kjøkken, vaskerom og tørkerom. I tillegg til det disponerte vi også fritidsmessen under hele oppholdet hvor vi opptil flere kvelder så på film, spilte alle mot 1, eller hadde andre sosiale sammenkomster.
Når det kommer til det med mat så fikk vi levert det fra messen på Jørstadmoen på ettermiddagen hver dag. Middagen var vakuumpakket kald slik at vi kunne varme den opp når det passet oss, i tillegg til at vi fikk påfyll av tørrvarer og andre basisvarer som vi manglet.
Var det noe annet vi hadde behov eller lyst på, tok Gunhild opp bestilling og dro å handlet for oss. Hun var bare sammen med oss den første uka for å kunne være behjelpelig med andre ting vi eventuelt måtte skaffe eller trenge og dro deretter hjem. Det skal sies at hun bodde i en annen etasje enn oss, og hun brukte bestandig munnbind når hun var i nærheten siden hun ikke var en del av vår «kohort».
Skjermingen må vi si gikk overraskende fort. Vi hadde ganske frie tøyler til å omgås vi som var i skjermingen sammen så lenge vi ikke oppsøkte andre folk eller dro på butikken og lignende. Det er uvisst hvor mange mil som ble gått eller syklet de ukene men det var garantert mange. DOCA arrangerte også ved flere anledninger 30 min fellestrening både utendørs og innendørs med godt oppmøte nesten hver dag.
Vi må til slutt sende en stor takk til velferden og de på servicetorget for at vi fikk låne sykler, spill, frisbee og annet slik at vi hadde litt av hvert å holde på med mens vi satt i skjerminga. Og selvsagt, takk til Gunhild som dro på butikken og handlet for oss 🙂