Den siste tiden har vi både hatt fint vær, men også noen meget vindfulle dager.
En dag Metten kom hjem fra arbeid oppdaget de noe merkelig ved hovedinngangen. Jo, det store blå skiltet som har hengt så fint på veggen ved inngangspartiet var nå borte.
Letemannskap ble sendt ut for å lete etter skiltet i kveldsmørket, men snø og vind gjorde jobben noe utfordrende. Folk lette både høyt og lavt, under bygget, ned mot tankanlegget, på andre siden av stasjonen, overalt.
Etter litt tid fant vi endelig skiltet rett ved soveromsvinduet til Claus, nedgravd under snøen og fastfrosset til bakken.
Et vannlag ble satt opp, og de fikk i oppgave å frakte varmtvann fortløpende i bøtter fra vaskerommet og ut til åstedet. Tom stod på vaskeriet og fylte opp bøtte etter bøtte, mens Silje bar bøttene ut i gangen. Her var Tone på plass og fikk levert vannbøttene videre til Kim-Rune, Sigmund og Baard, som prøvde å få skiltet opp fra bakken.
Det var et intens kappløp mot tiden, men det gikk for tregt, og skiltet forble fastfrosset. Så en ny strategi måtte legges, og en vannslange tilknyttet varmtvann ble hentet fra Fyrrommet. Da fikk vi fart på sakene, og endelig løsnet skiltet. Men til vår store fortvilelse bestod skiltet kun av kryssfinerplaten som var festet på baksiden. Selve skiltet manglet fortsatt, og en skuffet gjeng måtte innse at slaget var tapt.
Forleden dag var Lars ute og brøytet rett ved hovedinngangen, og plutselig skimte han noe blått under snøen, og det fortapte skiltet var kommet til rette. Skiltet hadde fått noen skavanker her og der, men det gjør ingenting. Lars og Arne-Martiin fikk spikret skiltet fast til veggen. Så nå er alt som det skal være.
