Med Eggøya i sikte, godt mot og varm sjokolade i sekken bar det nordøstover i skumringstimen.
Vel det var ikke en så liten tur som jenten hadde i tankene da de inviterte på tur. Det var bare oppvarmingen, Maria Musch og Danielsenkrateret var og på programmet.
Snykov, stiv kuling og sandstorm fulgte oss på veien. Vel det var sandstorm til tross for at vinden bare var stiv kuling. Ansiktet fikk sterk massasje og tennene er kritthvite og alle goggles har fått matte glass.
Det bløs no litt. Men hvor ble det av alle bildene? Vel de ble tatt av vinden, eller vinden påførte oss nok tanker om livberging og viktigere verdier, enn å dokumentere naturen fullt ut.
Vi kom ikke helt opp på Eggøya, men fikk kjenne på elementene, som vi ikke kan gjøre noe med, og studert utsikten i et fint vinterlys. Det med mørketid er noe overdrevet, det er da lys mellom 12 og 15. En rask tur til Skrinnodden var heller ikke å forakte. Varm sjokolade med tilhørende kjeks virket godt på et allerede godt humør.
Ny kurs og retning mot Danielsen, vel noe hump og dump langs kjøresporet mot vest måtte til føre anmarsj mot Danielsen.
Når vinden meldes fra nord og kursen går fra sør mot nord blir det ikke noe overraskelse med motvind når meldingen er stiv kuling. Men det er fascinerende. Glad vi ikke måtte være på havet, for der stod himmel og hav i kok. Vi kom da opp til flyvraket og vel så det før jentene revurderte summitplanen.
Ingen skam å snu. En kjempefin mestringstur og lyse tanker om hva vi får til når vi krydret turen med en god porsjon nøktern vurdering.
Takk for en kjempefin tur. Høvdingen og driftslederen.
PS hva ble det til med Maria Musch? Den ble avblåst.
