Høvdingen Kristian har skrevet noen ord om Ishavs Sherpa:
Naturen og klimaet på Jan Mayen kan til tider være relativt ekstremt. Her er ingen ly fra trær og utenom noen spredte huler ingen ly å finne i naturen. For å kunne bevege seg rundt på øya gjennom hele året, er både vi og andre avhengig av hyttene på øya. Besetningen på Stasjon Jan Mayen vedlikeholder et lite nettverk av hytter spredt rundt på Jan Mayen (JM Hytter). I det daglige brukes de ofte til utflukter og velferd for besetningen, men hyttene er også en viktig forutsetning for at vi kan jobbe over det meste av Jan Mayen.
De to Vera hyttene ligger flott til i Sjuhollendarbukta på nordvest siden av Jan Mayen. Til Sjuhollendarbukta kommer man bare med båt eller ved å følge en syv kilometer sti fra Olonkinbyen over øya.
Bygninger på Jan Mayen får hard medfart av været. På ”Nye Vera” var blant annet skorsteinen og takplatene rundt rustet i stykker og det var begynt å lekke vann inn i hytta. I forrige uke fant vi ut at været var godt nok til å få skiftet skorstein på ”Nye Vera”, et vindu på ”gamle Vera” samt gjøre Vera hyttene klar for vinteren. Da været på denne tiden av året ikke er egent for båtturer i Ishavet måtte vi gå over øya og bære det vi trengte til jobben.
Å pakken en skorstein i sekk kan by på enkelte utfordringer, men som den erfarne transportøren han er, fant Vedlikeholdsleder Didrik gode løsninger på alle utfordringer. Sekkene med ny skorsteinen samt nødvendig verktøy og utstyr ble pakket kvelden før, og en durabelig niste ble smurt i grålysningen.
Så snart det var blitt lyst satte vi, Didrik, Kristian, Øyvind og Viggo, av gårde fra Olonkinbyen. Det ble en tung bør og stri tørn de syv kilometerne over øya med kuling og sidelengs regn i de verste bygene. Didrik som bar både bred og tung last fikk seg mer enn en ufrivillig piruett når kulingen tok tak i børen og dreide ham rundt på et øyeblikk.
Etter å ha kommet frem både våte og slitne, fikk vi i oss en matbit før vi satt i gang og fikk gjort jobben. Dessverre ble det ikke tatt noen bilder under selve seansen da vi alle var mere enn travelt opptatt med å unngå at løse takplater og utstyr forsvant med vinden. Didrik og Kristian returnerte til Olonkinbyen sent samme kveld, mens Viggo og Øyvind ble natten over og fikk verifisert at den nye skorsteinen fungerte og at taket var tett.