Igjen har den flotte vinteren vi hadde regnet og blåst bort. Nedbør, 2 plussgrader og rundt 17ms vind er ikke det vi ønsker oss mest her i Ishavet. Men, med jevne mellomrom er det det vi får. Akkurat når øyen er blitt vinterfin og gnistrer i noen få kuldegrader så snur det om, ingenting er forutsigbart på en plass som denne, men det er også det som gjør det så spennende å være her.
På dager som dette er det fint å ha noen flotte bilder å se tilbake på, mens vi sitter i den tørre varme stasjonen og hører på regn og vind som pisker mot bygningen. Vi blar tilbake og husker den store supermånen som steg opp ved siden av Beerenberg for litt siden, og det vakre skuet av antenner i solnedgang med Schiertzegga kneisende bak. Vi har også hatt mange flotte stjerneklare kvelder med nordlys dansende over stasjonen. Vi vet at etter regn kommer sol så vi har ennå mange muligheter å oppleve Djeveløya vinterlig hvit med knitrende snø – Arktis altså!