I forbindelse med Isaacs bursdagsfeiring ble det gjennomført første øvelsesdag i de Olonkiske leker her på Jan Mayen.
Forsamlingen ble delt inn i tre lag som skulle konkurrere i tre grener. Først var det støvelkasting. Nå høres det enkelt ut å kaste en støvel så langt som mulig, men når en skulle kaste den mellom bena, bak og over ryggen og fram, kan en godt gjette at det ikke ble fullt så enkel. Noen mestret det svært godt mens andre mislyktes totalt. En fikk poeng for hvor langt fram en nådde. Den lengste havnet på 5 meter fram mens den som lyktes minst, havnet på 10 minus (altså 10 meter bakover).
I øvelse nummer to, kalt stavsprang, skulle en løpe stafett på stylter. Noen tyvtrente før lekene tok til og fikk en fordel, men mange av de som ikke gjorde det, klarte seg svært bra. Det er mulig at mye trening i oppveksten satt så godt i at ferdigheten kom fram i lyset. I hvert fall slet en del med å holde balansen og brukte god tid på løypa mens andre småløp gjennom den. Det kan vel sies at det var noenlunde jevnt fordelt av begge kvalitetene på alle lag.
I siste øvelse, på en litt kald kveld, kvelden etter at midnattssola hadde takket for seg, var det tid for sprintstafett. Her var det om å gjøre å løpe raskest over gårdsplassen, spise to mariekjeks (og bli godkjent av måldommer André) og så løpe tilbake igjen og veksle med neste løper. Her kunne en godt se hvem som hadde trent på kjeksspising. Noen var svært så raske mens andre trengte lengre tid på å klare å få tygget de tørre kjeksene og svelget de ned.
I skrivende stund er ikke noen vinner offentliggjort. Lekene skal fortsette utover høsten til vi skal reise hjem. Det gjenstår vinteridrett og svømming. OG deltakerne er veldig spente på hva de øvelsene vil inneholde. Idrettspresidenten og arrangør holder kortene tett slik at ingen kan tyvtrene på forhånd og opparbeide seg en fordel til øvelsene. Her skal alle stille like uforberedt. Det er slikt det blir moro av.