Da har en gladgjeng på åtte stykker besteget Beerenberg, som muligens er Jan Mayens største turbragd. 14 timer totalt brukte gjengen fra de forlot stasjonen til de var trygt tilbake igjen.
Avreise fra stasjonen tidlig lørdags morgen, etter en god og lang frokost. Klare og med godt mot startet vi i mørket fra Ekerolddalen, akkurat på slaget 06:00.
Da klokken nærmet seg 09:00 var vi vitne til en fantastisk soloppgang, det var rett og slett magisk! Det var akkurat som at øya ville vise seg fram fra sitt vakreste mens vi trasket oppover.
Ellen og Arne-Martiin 
Sigrun er i godt humør
Med humøret på topp nådde vi Nunataken klokken 10:15. Her stod Arne-Martiin og Ellen klare med nykokt vann og varm bandvogn, for en luksus.
Da var det bare å hoppe inn i bandvognen, spise en bedre realturmat lunsj, og få på seg litt varmere klær.
Silje nyter utsikten 
Og det samme gjør Baard
På vei oppover den østre ryggen mot toppen. Tidvis ganske så bratt.
På turen videre oppover mot toppen gikk vi i taulag. Sigmund, vår erfarne turguide fikk seg en skikkelig utfordring da skyer og byger satte en stopper for sikten vår. Men heldigvis for oss klarnet det opp, og sukkertoppen med sine mange bresprekker kom igjen til syne. Sakte men sikkert ålet vi oss oppover fjellsiden.
Klokken 14:20 stod Geir Ebbe, Kim-Rune, Lars, Tone, Sigrun, Baard, Sigmund og Silje på toppen! Stolte og fornøyde kunne vi nyte utsikten fra kraterkanten. Etter en rask og noe vindfull fotoshoot satte vi kursen sørover og mot lavere høyder.
På vei ned fra Nunataken gikk Baard, Sigrun, Tone, Lars og Geir Ebbe innom Fonrabben. Mens Kim-Rune, Sigmund og Silje satt seg på hver sin rattkjelke og akte ned kanskje Norges lengste akebakke. De var som tre små barn, som suste (ikke Silje, hun bremset) nedover isbreen.
Vel nede i Ekerolddalen fikk de tre som kom på akebrett servert nystekte karbonader av Arne-Martiin og Ellen mens de ventet på resten av gjengen. Og igjen, for en luksus!
Vel fremme på stasjonen klokken 19:00 ventet resten av besetningen, og Beerenbergfarerne ble møtt av flagg, bobler og klemmer i haugevis. Før de fikk servert herlig hjemmelaget pizza som kjøkkenet hadde stelt i stand.
Da vil vi takke Ellen og Arne-Martiin for all støtte vi har fått på turen. Vi vil takke Anne for et herlig måltid, og resten av besetningen for en flott velkomst.
Vi vil rette en stor takk til Eirin Arnesen som jobber ved Meteorologisk institutt. Takk for god værmelding.
Og til slutt, men ikke minst vil vi takke vår fantastiske og tålmodige turguide, Sigmund, som nå har besteget toppen for 6. gang.
