Da har du sjansen nå. Forsvaret har lyst ut stillingene til kommende vintersesong, vinteren 2022/2023. Det er en eventyropplevelse uten like og er vel verdt å prøve hvis du har en liten eventyrer i deg. Du finner mer om å jobbe på Jan Mayen her, der du også finner lenke til de ulike, midlertidige stillingene som nå er lyst ut. Søk!

Kontingentskifte nærmer seg fort, og har skapt en del hodebry for Kvartermester Finseth. Hvor skal han gjøre av alle folka som skal innkvarteres i en hektisk overlappsuke?

Det ser nå ut til at Kurt Fladseth har funnet løsningen og vår kjære Kvartermester kan puste litt lettere. Etter en vinter med en del snø og snøføyk har vi mange store snøhauger som innbyr til kreativitet. Med god hjelp fra Oddvar, Stian og Kristian har sovekapasiteten blitt utvidet med 2-3 plasser, med store muligheter for videre utvidelser.

Den nye soveavdelingen kan lett utvides med flere plasser, i tillegg til at det er god plass til flere snøhuler i denne og andre snøhauger.

Kurt og Lene benyttet straks anledningen til å overnatte og kan rapportere om en fantastisk god natts søvn. Overnatting i snøhule kan absolutt anbefales til alle.

Kvartermester Finseth uttaler at han nå har fått tilbake nattesøvnen og er svært takknemlig for den kreative løsningen på innlosjeringsutfordringene.

Arkitekt Fladseth er også fornøyd med det foreløpige resultatet, og håper dette er startskuddet for en storstilt utvidelse av stasjonen.

Tekst og Foto: Kurt Fladseth

Da lakker det og lir mot slutten av dette eventyret. Besetningen er i full gang med å vaske ned det som skal vaskes og klargjøre stasjonen for en ny besetning. Allikevel tar vi oss tid til å feire at vi om 10 dager har vært her i nøyaktig et halvt år. Mye er gjort og mye er opplevd så det var tid for noen taler, utedeling av velfortjente diplomer og minne om at vi har tjenestegjort her oppe. Alt ble innrammet av et meget godt måltid tilberedt av Lene og en festlig stund i et nymalt og pent pyntet verksted. Til og med fyrverkeri ble sendt opp, selv om det egentlig var tiltenkt nyttårsaften.

Alle får et synlig minne fra stasjonen etter oppholdet her. Stasjonssjef Inger-Ann ga oss alle fine ord med på veien og overrakte gavene til hver enkelt.

Her er det Oddvar som blir takket av.

Kjentmannsmerket ble gitt til Cato, Inger-Ann og Kurt for å ha besøkt Ulla, Polheim, Maria Musch og Høybergodden til fots, ski eller sykkel.

Superkjentmannsmerket ble gitt til Cato, Kurt, Inger-Ann, Bjørn André og Baard for å ha besteget minst 18 av 50 navngitte topper på øya.

Therese får velfortjent diplom for å ha klart kravet til Kvalrossløpet av idrettspresidenten Kristian.

Merke for Kvalrossløpet ble gitt til Inger-Ann, Elisabeth, Kristian, Therese og Kurt for å ha løpt fra Kvalrossbukta til Olonkinbyen, hele 9 km på mye løs sand.

Det ble også foretatt navnedåp av to nye kjøretøy som har kommet til øya. To sekshjulinger fikk navnene Gunhild og Bjørn.

De nye farkostene Bjørn og Gunhild.
Tre av fire Bjørn-er på øya denne sesongen er samlet.

Tekst: Bjørn Ove Finseth. Foto: Baard Meldal-Johnsen.

Enda mer vår

Når finværet først kommer så må en bare nyte den. Onsdag 16. mars startet med en flott soloppgang men det skyet over. Omtrent hele stasjonen var ute på tur da. Dagen etterpå, torsdag 17. mars var det knall blå himmel og sol. Rett etter lunsj tok Kari og Bjørn Ove med seg de to firbente på tur med bil fram til Råbynabben og gikk opp på Kvalrossen der. Det ble en runde rundt på hele platået og ned på vestsiden for å se om det var noen fugler å se. De to hadde jo hatt oppdrag for Polarinstituttet sommeren 2020 (se innlegg fra juli og august i 2020) med å telle fugler, blant annet på Kvalrossen.

På vei opp mot toppen.
Cavok tar en hvil i bakken mens han venter tålmdig på at vi skal komme opp etter han.
Frosset fossefall.
Naturens kunstverk.
Kari og Cavok i konversasjon, nesten på toppen.
Beerenberg.
Kvarossplatået. Ikke mye snø igjen her.
Mye snø på Nord-Jan.
Gamle-metten har fortsatt en del snø rundt seg.
Påskestemning på Beerenberg.
Brielletårnet.
Kvalrossbukta.
«Grand Canyon»

Lunckekjegla.
Karl Stephan og Holtanna.
Det ytre tårnet med en kolonni med Lomvi. En kan telle ca 283 indivi på dette bildet.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth.

Etter flere dager med tåke, regn og vind, skinte sola fra morgenen av onsdag 16. mars.

Morgenstemning på Beerenerg som er innhyllet i skyer. Foto: Bjørn Ove Finseth
Foto: Bjørn Ove Finseth
Så kom sola opp. Foto: Bjørn Ove Finseth
Foto: Bjørn Ove Finseth
Polarmåkene har kommet tilbake etter vinteren og har beslaglagt de gamle reirstedene. Nå er det å vente på at resten av trekkfuglene skal komme tilbake sånn at mattilgangen blir bedre. Foto: Bjørn Ove Finseth

Vi hadde bestemt oss for at denne dagen skulle folket ut på tur. Fem personer ble igjen på stasjonen for å sikre den, mens resten dro østover mot Ulla. Et par ble satt av i Ekeroldalen og gikk på ski i tåka opp til Fonnrabben. Det var godt skiføre men de var avhengig av GPS for å finne fram og tilbake igjen.

Resten av gjengen dro mot Ulla. Noen gikk opp på Eggøya og fikk en flott utsikt derifra selv om det skyet over og det ble litt mer vind.

På toppen av Eggøya. Foto: Mona Hårstad
Foto: Mona Hårstad
Foto: Mona Hårstad
Høvdingen på vei mot Ulla. Foto: Mona Hårstad
Ulla i sikte. Foto: Mona Hårstad

Det ble en samling utenfor hytteveggen på Ulla for lunsj og da tittet sola fram igjen. Rene påskestemningen.

I veggen på Ulla varmet sola greit og det ble en trivelig lunjs både for dem på to føtter og fire føtter. Foto: Baard Meldal-Johnsen.

De som ble igjen på stasjonen fikk den gode ideen om å hente fram grillen og grille pølser til lunsj. Kjempegod idé var det, men været var ikke på deres side så pølsene ble inntatt inne på solstoler i EVA-rommet.

Oddvar og Bjørn Ove får fyr på grillen og dermed er grillsesongen offisielt i gang. Foto: Tor Hovi

Tekst: Bjørn Ove Finseth

Fredag 11. mars kom en asteroide inn i jordatmosfæren ca 90 km sør for øya.

Ved 22.30-tiden var det flere som observerte fenomenet. Ben og Bård satt inne i hytta på Frydenlund da himmelen plutselig lyste opp i et skarpt lys. Dessverre var øya innhyllet i tåke som vanlig, så en visste ikke hva det var. Flere teorier ble lansert.

Kari var på vakt på ‘Metten’ og så også at himmelen plutselig ble lyst opp. «Det var som om noen slo på ei veldig kraftig lykt med ledlys og slukket den igjen«, sa hun over radioen. Pga. tåka var det vanskelig å se hvor eksakt lyset var. Og det forsvant like raskt som det kom.

Elisabeth og Tor var på Ulla på sørsida av Beerenberg og var ute og gikk en liten tur på stranda der. Plutselig ble himmelen lyst opp i to-tre sekunder. «Det lyste godt opp området rundt oss. Kun et sterkt lys, ingen lyd. Det virket som det kom fra nord og gikk mot sør, men var vanskelig å vurdere. Jeg rakk å tenke at nå satte Tor virkelig hodelykten på maks, men sekundet etter var den tanken borte. Da var man skremt heller. Litt creepy i disse tider, og vi lurte selvfølgelig på hva i all verden det kunne være» beskriver Elisabeth sin opplevelse av hendelsen. Videre sier hun at det var veldig fint og artig også, at svaret kom i en epost fra Ungarn over helga.

For stasjonen fikk en epost fra Bence Gucsik, en amatørastronom fra Ungarn. Der beskrev han at en profesjonell astronom fra Ungarn, Krisztián Sárneczky, oppdaget en liten asteroide får timer før den kom inn i jordas atmosfære. Han beregnet at det var en asteroide på 1-2 meter størrelse som kom inn i atmosfæren 90 km sør for Jan Mayen, kl 21.23 UTC (22.23 norsk vintertid). De mener at det meste av asteroiden blir brent opp på sin ferd gjennom atmosfæren men at en liten rest kan ha landet i havet. Det kan medføre en høy lyd, men ingen hørte det her på øya.

Vi har et bygg på Laguenvolden som er utstyrt med kamera og når E-avdelingen har sjekket opptaket kan en se at omgivelsene blir kraftig opplyst før det blir mørkt igjen. Kameraene har dessverre en innstilling som gjør at de trodde det ble dagslys, slik at opptaket ikke ble det beste, gitt også at det var tåke og skyer i området.
Foreløpig ser det ut som at vi ikke får vist videoen her, men vi jobber med saken.

Kamera mot sørøst.
Kamera mot sørvest.

Tekst: Bjørn Ove Finseth. Videoredigering: Kurt Fladseth

Dagene går raskt her oppe, så også i februar som attpåtil er mye kortere enn de andre månedene. Vi har hatt mye vær her oppe i februar med mye vind, snøfokk og snøfall, men med noen solglimt innimellom. Det er dette hva vi oppfattet på et subjektivt nivå da. Objektivt så kan vi hente de faktiske tall fra meteorologisk institutt sin publikasjon: 02-2022: Lars Grinde, Jostein Mamen og Ketil Tunheim
Været i Norge – Klimatologisk månedsoversikt februar 2022 og vintersesongen 2021/2022

Her kan vi lese at februar har vært normalt kjølig her på Jan Mayen som på de andre målestasjonene i Arktis. Men Jan Mayen var den varmeste stasjonen, med 0,4 grader kjøligere enn normalen. Hele -3,8 grader var snittet denne måneden. Men når det er sagt så hadde Jan Mayen den høyeste maksimaltemperaturen av målestasjonene i Arktis. Det skjedde på månedens siste dag da det regnet og termometeret nådde +1,5 grader.
Jan Mayen var også den stasjonen med nest mest nedbør, bare slått av Bjørnøya. Det falt 18,5 mm nedbør i februar, noe som er 64 % mindre enn normalt (noe som de ivrigste skigåerne merket….).

Kilde: https://seklima.met.no/months/mean(air_temperature%20P1M),sum(precipitation_amount%20P1M)/recurring_period/SN99950/nb/1900-10-01T00:00:00+01:00;2021-11-01T00:00:00+01:00

Tekst: Bjørn Ove Finseth

Det er nå lyst ut stilling som elektriker her på Jan Mayen. Utlysningen finner du på forsvaret.no: https://www.forsvaret.no/jobb/ledige-stillinger/elektriker-jan-mayen-midlertidig

og på Finn.no:
https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=248723751

Søknadsfrist: 8. mars 2022

Med tid og stunder falmer veggmaling, det oppstår flekker her og der og materialer slites. Med driftige personer i driftsavdelingen og med en ivrig høvding, skjer det ting her. Litt etter litt blir vegger malt, tak får støydempende plater, nye lamper kommer opp og møblene blir flyttet på. Dette har gitt oss en mer hjemmekoselig salong med inndelte soner for ulik bruk.

Oddvar i dyp konsentrasjon i malearbeidet.
En minilounge er det første en kommer til.
Sofagruppen med loungen i bakgrunnen.
Sofagruppe og gruppen med hvilestolene.
Baren har fått en annen farge enn resten av salongen og ledlys som er styrt av nettbrett. Innbydene og koselig er det blitt.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth.

Tradisjonen tro, ble det igjen feiring av jubilanter her oppe. Denne gangen var det Inger-Ann og Elisabeth som ville feire dagene sine sammen.

Cato hadde dekket et vakkert festbord, mens Therese hadde kokkelert sammen et utsøkt tapas-bord som de jubilerende hadde ønsket seg.

Odd-Torstein holdt tale til Inger-Ann og overrakte gaver. Baard holdt tale for Elisabeth som også fikk gave.

Etter middagen fortsatte feiringen utover kvelden.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth