I går hadde vår kjære kjøkkensjef Henning bursdag, og det er klart at det måtte feires.
E-avdelingen pyntet til den store gullmedalje og ingenting kan sies å være overlatt til tilfeldighetene der. De dro nemlig frem tommestokken for å sørge for perfekt avstand mellom bordkant og bestikk, og det er klart at det er sånt som gleder et kjøkkenhjerte. Til middag ønsket han seg biffsnadder med tilbehør som Kari lagde, og til dessert ble det servert bløtkake. Ettersom Henning har fått både tønnelokk og kniv før, fikk han heller ølglass i gave denne gangen, så nå blir vel turene til Frydenlund enda mer staselig!

Vi gratulerer så mye med dagen som var! Håper du hadde en fin feiring med oss 🙂

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

23. juni var det også duket for Sankthansfeiring på Jan Mayen. D- og E-avdelingen forvandlet bilverkstedet til rene selskapslokalet, så det var skikkelig stas å komme ned dit for å spise middag. Høvdingen ble utnevnt som grillmester og fikk i oppdrag å grille en søt liten gris og ellers annet digg på grillen, mens kjøkkenet lagde tilbehøret til måltidet. Etter middagen på bilverkstedet gikk ferden nedover til Båtvika hvor driftssjef Finn-Thore fikk æren av å tenne på årets sankthansbål.
Det ble med andre ord nok en trivelig og minnerik kveld her ute på ishavet 🙂

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Rally Laguna

Med forsyningsbåten kom det ikke bare varer, men også seks nye personer som skal være sammen med oss i tiden fremover. Fra Norsk Polarinstitutt kom Ola og Karianne men de to skal dere få lese om senere en gang, for i dag er det nemlig de fire gutta fra KSAT og LNS som skal presenteres. Grunnen til at de er først ut er nemlig fordi det tok dem mindre enn 24 timer fra de gikk av båten før de satt fast i gjørma på laguna, og det må jo selvfølgelig deles med omverdenen. I et febrilsk forsøk på å redde ansikt kom de med unnskyldningen ‘’Det var jo tørt der når vi kjørte utover’’, så det måtte ha tint noe fryktelig bare på kort tid. Og hva gjorde gutta ute på laguna lurer dere kanskje på? De var der fordi de skal bygge ut Egnos, så de kommer til å bli godt kjent med ‘’veien’’ utover dit de neste ukene.

Vi skal ikke nevne med navn hvem som var sjåfør, men under kan dere se hvordan det gikk for seg når UTV’n skulle opp fra gjørma.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

På onsdag fylte vår kjære Høvding, Svein Idar enda et år og det måtte jo selvsagt feires. Det skal for så vidt sies at det noen dager i forveien spøkte for hans egen bursdagsfeiring, og det var fordi han ikke hadde store planer om å dele ut hobbyklubbvarene med det første. Men er det noen man ikke skal spøke med, så er det de på kjøkkenet og deres engasjement i «kjøp-lykken-klubben». Så etter litt (les: mye) masing og påstander om at han ikke ville få hverken middag eller gaver om han ikke gjorde det, så var han rimelig kjapp til å hive seg i rundt å få det ordnet. Dermed fikk han middagsønske sitt som var ytrefilet av rein med tilbehør etterfulgt av bløtkake med jordbær til dessert som kjøkkensjef Henning stod for. NK Silje holdt en flott tale og overrakte det Høvdingen ønsket seg aller mest, nemlig det tradisjonelle tønnelokket som E-avdelingen hadde inngravert. 

Vi gratulerer så mye med dagen som var! Du er en bestemt og blid kar som bestandig deltar på det som skjer, og vi setter pris på jobben du gjør som stasjonssjef for oss.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Føling i fjæra

På lørdag kom endelig båten med sommerens forsyninger og andre varer til stor glede for oss alle. Det som derimot ikke var like heldig var at været ikke spilte helt på lag med oss, så det ble noe utfordrende å utføre losse- og lastejobben borte i Kvalrossbukta. Værmeldingen for område D2 (som Jan Mayen befinner seg i) var nemlig meldt fra grov sjø til dels svært grov sjø, og i løpet av dagen hadde vi flere årstider om hverandre. Dessverre var ikke sommeren en av de.

Det ble derfor en tidkrevende dag da David og Sigmund stadig måtte fylle på med masse på den provisoriske rampen de hadde laget, og når Sørøysund i tillegg slet med å ligge i ro (siden bølgene flere ganger dro den ut fra stranden), så gikk timene fort. Det tok nemlig rundt 20 timer fra båten la til i Kvalrossbukta, før den returnerte tilbake til Harstad søndags morgen. I tillegg til de to gutta var det Silje, Svein Idar, Torunn og Finn-Thore som sto for organiseringen og beredskapen i Kvalross. Alle de andre som var igjen på stasjonen bidro med lossing av varene som blant annet skulle til bilverkstedet, krambua og kjøkkenet.

Nå er endelig alt av fryse- og kjølelager fylt opp igjen på kjøkkenet, og tradisjon tro etter å ha fått forsyninger var det taco på søndag med masse digge, sprøe og herlige grønnsaker i alle regnbuens farger.

En stor takk til driftsavdelingen, og da spesielt David og Sigmund som har stått på i flere uker i forveien og i etterkant for meget godt utført arbeid. Så må man også selvsagt takke alle de andre avdelingene som var involvert, for all jobbingen i forbindelse med båtanløp må vi si er selve definisjonen på lagarbeid 🙂

The ape is back!

Når du leser overskriften og ser bildet tenker du kanskje at det er Ben som er apa, men nei, det er det ikke. Dette går vel under kategorien agurknytt, men etter at noen fra tidligere kontingenter kastet palmen som sto ved bassengkanten, har savnet etter både palmen og apa som hang i den vært stort, særlig for Ben. Heldigvis har Elias vist seg å være svært så stødig på hånda, og han fikk dermed æren av å lage en ny tegning slik at Ben hadde en mal for å lage en ny palme. Som en overraskelse monterte David og Kristian palmen igår, og da tok det ikke lange tiden før Ben kom ut med drillen for å henge på plass apa igjen.

Nå er det allerede gått to måneder siden sist vi fikk forsyninger, og det er derfor på høy tid med litt påfyll. Hvert år er det duket for båtanløp i Kvalrossbukta, da de i tillegg til mat har med seg mye varer og annet som skal benyttes i den daglige driften. På returen derimot tar de med seg all søpla som blir produsert, og all marint søppel som har blitt plukket av besetningsmedlemmene på øya det siste året.

For å kunne komme seg til Kvalrossbukta må veien over dit åpnes, da den i løpet av vinteren snør igjen. Dette er noe som vedlikeholdsleder David begynte med i starten av mai, da med å brøyte og grave frem stikkrennene, etterfulgt av planering av veien. Sigmund har vært en viktig bidragsyter til at veien nå er farbar, så vi får fraktet varer frem og tilbake. Tommel opp for det!

Ellers har E-avdelingen med Silje i spissen gjort en knalljobb med å merke all søppel og annet som skal sendes tilbake til fastlandet med båten. Kjøkkengjengen (les: maskinist Kristian) har fått byttet om på kjøler og fryser, ryddet og gjort plass til nye matvarer. Tror nok de fleste gleder seg til friske og sprøe grønnsaker igjen!

Våre kjære MB’er ble ifjor erstattet av amaroker, og blir nå noe vemodig sendt ned.

Nå krysser vi bare fingrene for at skipet og mannskapet får en trygg seilas mellom fastlandet og Jan Mayen.

På denne kontingenten er det mange som har bursdag i løpet av tiden vi er her, og denne uka var det klart for feiring av Kristian og Johan som fylte år henholdsvis 04.06 og 05.06. De slo sammen bursdagene sine, og ble feiret med brask og bram på onsdagen som var. Til middag hadde de ytret ønske om fisk, og valget falt på boknafesk med tilbehør. Etter middagen ble det tid til en liten middagslur, og en liten førfest på stag før turen gikk videre til Kreml på kvelden for å fortsette feiringen. Det var første gang kontingenten tok turen dit, men definitivt ikke den siste, for det er så absolutt fint å benytte seg av andre bygg på denne øya. Med mye snacks, god drikke og brae folk ble det en riktig så fin feiring av begge to.

Vi gratulerer så mye til begge unggutta. Dere er noen spreke, snille og tvers igjennom gode karer, og vi håper dere fikk en kjempefin dag!

Hun sa JA!

Tro det eller ei, men på ishavet er det overraskende mange som finner kjærligheten. Om det er fordi man lever tett på, eller om det er fordi man gjerne møter likesinnede er det derimot ikke lett å konkludere med. Det som i hvert fall er helt sikkert er at kjærligheten blomstrer mellom flere tidligere Jan Mayenere den dag i dag.

Vinterkontingenten 2015 møttes Silje og Sigmund, og det var visst kjærlighet fra første blikk for Sigmund falt pladask for Silje allerede første gang han så henne (sitat: Silje). Siden den gang har de vært på vulkanøya flere ganger, og ellers reist på utallige turer og eventyr sammen. De har blant annet krysset Nordvestpassasjen og Grønlandsisen, og vært i Himalaya for å nevne noe. Svalbard er nå blitt stedet som de kaller for hjemme, og er de ikke på jobb benytter de seg ofte av hva det Svalbard har å by på i form av turer og annet.

Nå på denne kontingenten er det deres tiende kontingent seg i mellom, og det var også deres tiende tur opp til Beerenberg før helgen (seg i mellom), og det er klart at da måtte jo dette markeres på et eller annet vis. Heldigvis hadde Sigmund planen klar, og på toppen av Haakon VII’s topp gikk han ned på kne og fridde til Silje. Det ble en tårevåt affære men smilet satt allikevel løst hos de fleste, for ikke overraskende svarte Silje ‘’JA!’’.

Vi gratulerer så mye med forlovelsen, og håper dere fortsatt får mange flotte år sammen <3 Takk for alt dere gjør for samfunnet Jan Mayen spesielt med tanke på erfaringer, og på formidling i form av flotte videoer og bilder.

Vi gratulerer Torunn, Lena, Ingvill, Ingrid, David, Elias og Kristian som nye Beerenberg-bestigere, og Silje, Sigmund og Johan med nok en tur opp til toppen.

Midt i natta fredag 28. mai dro 10 av årets sommerbesetning avgårde mot Ekerolddalen. Været de siste dagene hadde vært upåklagelig, og det ble derfor bestemt dagen i forveien at man skulle gjøre ett forsøk på å bestige Beerenberg. Klokken 0504 gikk derfor en noe spent og litt trøtt gjeng fra Ekerolddalen (19 moh) og 9 kilometer senere var de oppe ved Nunataken (1550 moh) rundt klokken 10. Der ble det en lunsjpause på nesten to timer og mulighet for å nyte sola, før de bandt seg inn i taulag og satte kursen videre oppover.

Turen derifra og opp må sies at gikk veldig bra, og det var bare noen mindre bresprekker som måtte forseres. Klokken 1440 nådde de Haakon VII’s topp, men etter at det hadde vært vindstille på flere partier på vei opp, blåste det selvsagt på toppen, og det ble dermed en kort fotoseanse før turen begynte nedover igjen.  

1700 var de tilbake på Nunataken, og etter en liten pause der fortsatte turen videre nedover til Ekerolddalen.

Det var en rimelig fornøyd gjeng som kom tilbake til stasjonen i 9 tiden på kvelden. Der ble de møtt med sprudlevann, flagg og hjemmelaget pizza som bare toppet en helt fantastisk dag.

Før start i Ekerolddalen
Det lå et lavt skydekke på vei ned
Dagens rute

Til slutt må vi takke Sigmund, Silje og Johan for topp opplegg i forkant, og for at dere vil bruke av deres tid, erfaringer og kompetanse på å ta med oss andre trygt opp og ned. Dette var et fint minne som vil huskes for resten av livet.