Fra den dagen vi satte våre føtter på denne vakre øya, ble det klart for mange av oss at en god del av tiden fram til sankthans vil gå med til å klaregjøre mottak av sommerbåten. Sommerbåten er et begrep som går igjen på mange ishavsøyer, da isforholdene på havet gjør det enklere å frakte forsyninger til øyene og avfall fra øyene inn til fastlandet. Varelagre skal telles, ordrer legges inn og avfall skal ryddes sammen og klargjøres for nedsendelse. Veien fra stasjonen til Hvalrossbukta der sommerbåten legger til på stranda, måtte også klargjøres. På grunn av snøsmeltingen som tok lengre tid denne sommeren, ble det gjentatte forsøk på å holde veien åpen for trafikk. Siste innsats ble gjort bare ei uke før båten skulle komme.

To av de som har stått på for å få veien ut til Hvalrossbukta ferdig tar en passiar. Ole Kristian og Aleksander sammen med flere fikset veien så den ble god å kjøre på. Foto: Isaac Opsvik

Så skulle alt fraktes ut til Hvalrossbukta så det kunne bli lastet ombord i båten når den kom.

Vakre Hvalrossbukta er gjort klar for mottak av sommerbåten. Foto: Jared Elgvin

Det meste av frukt og grønt og andre ferske varer var enten brukt opp, råtnet opp eller gått ut på dato. Det at ting går ut på dato er ikke noe problem. Melk holder seg mye lengre enn det datostemplingen angir og slik er det med andre matvarer også. Gjengen på kjøkkenet har gjort en veldig god jobb å tilby god, næringsrik og innbydende mat, selv uten friske grønnsaker, men lengselen etter ferske bananer, jordbær, juice, blåbær, druer og salat gjorde seg gjeldende for de fleste på stasjonen de siste ukene. Det er jo to måneder sist vi fikk forsyninger opp hit.

Båten Sørøysund ble leid inn til å frakte varer opp til Jan Mayen og avfall tilbake til fastlandet. Dette er en båt som kan legge til på ei strand. Vi hadde laget en rampe av sand slik ombordkjøringen gikk greit. Foto: StianWassbakk.
Sørøysund ligger til «kaia» på stranda. Foto: Jared Elgvin
Her har en del av forsyningene blitt losset mens avfall og annet som skal sendes inn til fastlandet, er gjort klart for ombordlasting. Foto: Stian Wassbakk
Her skal presset papp og papir lastes ombord. Foto: Isaac Opsvik
Driftsleder Jonny ser til at alt går som smurt under lossing og lasting. Foto: Stian Wassbakk
Lastebilene gikk i skytteltrafikk mellom båten og stasjonen. Foto: Jared Elgvin

Med sommerbåten kom også stunden da en i besetningen skulle reise hjem. Marion som var sondeleder på den meteorologiske stasjonen, måtte hjem for å ivareta sin jobb på fastlandet. Vi visste dette fra første dag vi møttes før oppreise, men det ble en følelsesladet stund rett før hun skulle gå ombord i båten. Vi ønsker Marion takk for mange gode minner sammen her på øya og lykke til med tilværelsen på fastlandet.

Marion tar farvel med kollegaer før hun gikk ombord i Sørøysund. Foto: Stian Wassbakk
Eva er glad for at urtene overlevde overfarten og at vi nå kan fråtse i fersk frukt og grønt. Foto. BOF
Isaac, Kari og Maiken er godt fornøyde med at det endelig er blitt ferske frukt og frukt å sette tennene i igjen. Foto: BOF

Hele stasjonen i aksjon

For noen år siden ble mastene til Loran C-anlegget revet. Dessverre har ikke alt av vaiere og deler fra mastene blitt ryddet opp og fjernet. Derfor ble det trommet sammen en gjeng glade sjauere som brukte av sin frilørdag til å kappe kabler og bære de bort til containeren så det kunne bli fraktet ned til fastlandet med sommerbåten.

Resultatet etter en dags arbeid med å rydde. Containeren er nå klar for å sendes inn til fastlandet.

Været var ikke det beste, kanskje helt greit når en allikevel skulle jobbe. Temperaturen var ok så ingen frøs. Eva på kjøkkenet lagde i stand kaffe med sjokoladekake og annet godt til gjengen halvveis inn i arbeidet.

Det var mye kabel som skulle ryddes bort og de lå ikke tett inntil veien heller.
Stian var langt ute i terrenget og fant kabler.

Når det var såpass mange som deltok i innsatsen, ble også mye kabel kappet opp og fjernet fra området. Det er fortsatt en del igjen, nok til et eller to arbeidslag til.

Unni tilbragte det meste av kontaineren med å legge kabelkappet rett slik at det ble plass til mest mulig i kontaineren.
Ole Kristian drar kabel inn fra periferien. Det ble veldig god styrketrening på alle denne dagen.
Flere kabler som skulle trekkes til veien for å kappes opp. Ole Kristian viser muskler igjen.
Vinkelsliper ble brukt til å kappe kablene og det ble forbrukt en del vinkelsliperskiver denne dagen. Her er det Kari som lar gnistregnet stå rundt seg mens Ole mater kabel som skal kappes opp.

Av og til står jubilantene i kø for å bli feiret her oppe i ishavet. Vi feiret Marion i forrige uke og denne gangen ble det Maiken som ble feiret. Hun fylte til og med rundt år, 30 år, så det måtte selvsagt ikke forbigåes i stillhet.

Kake ble planlagt servert i salongen, men da skyene gjorde retrett og sola kom, fram ble kake og kaffe inntatt på benkene ute på gårdsplassen. Ikke hver dag en kan sitte ute slik.

På kvelden ble det fyrt opp i grillen i Flyrestauranten og taxi-buss satt opp. Det ble grillet pølser, grillribbe, spareribs, Jan Mayen-laget røkt kjøttpølse og lammekoteletter med godt tilbehør. Måltidet ble avsluttet med gulrotkake og twist.

Selvsagt vanket det gaver til jubilanten. Disse ble overrakt av Høvdingen og så ble bursdagssangen sunget.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Marion ble feiret.

Sist torsdag feiret vi Marion som fylte år. Det ble kaker til 3-kaffen og en toretters middag på ettermiddagen.

Marion spretter kaka.
Jared geleider jubilanten inn i spisesalen.
Tradisjonen tro overrakte Ole en presang til Marion.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Vår kjære ‘doca’, sykepleier Unni Olin Senneset, fylte år nylig. Tradisjonen tro ble det både kake og festmiddag for bursdagsbarnet som var i strålende humør. Til 3-kaffen ble det servert cognac-kake og nybakte skolebrød som falt i smak for alle og enhver.

Det ble dekket til fest i spisemessa. Foto: BOF
Til forrett ble det severt en mousse av kongekrabbe servert med toast av surdeigsbrød. Foto: BOF
Foto: BOF

Bursdagsbarnet ble geleidet inn av Høvding mens Eva spilte Jan Mayen fanfaren på trompet. Det meldes om god stemning og taler til jubilanten under middagen og det ble overrakt en tradisjonell gave fra stasjonen.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Helgetur til Vera

Fredag 22. mai pakket Ingunn og Jared sekken, klare til å ta en helgetur til Vera og Høybergodden. Høybergodden er Norges vestligste punkt, og ligger på 70°51’54″ Nord 09°04’50″ Vest.

I gangen på vei ut møtte de Marion som spurte om det var greit at hun også ble med, og det var det selvfølgelig. Mens de stod der og diskuterte hva slags mat de skulle ha med, kom Maiken og Ole-Kristian og ville være med på tur de også. Det ble raskt planlagt og pakket for turen. «Jo flere vi er sammen,  jo gladere blir vi!»

Kort tid etter la 6 glade Olonkinbeboere ut på turen opp Borgdalen på vei mot Vera. Maiken og Marion på felle-ski, og de andre på truger. Den sjette turgåeren var Kuling, og han gikk på 4 poter og bar sin egen mat og utstyr.

På vei opp Borgdalen. Foto: Jared Elgvin
Kuling liker seg veldig godt på tur. Foto: Jared Elgvin

På vei ned Lavastraumen gikk Ingunn og Jared en liten omvei om Tåhetta for å få en ekstra topp på superkjentmannsprøven. På Tåhetta var det tåke, som frøs til is i skjegg og fletter. Mellom Tåhetta og Vera fant de en steinformasjon som ble en fin innramming til portretter.

Tåhetta. Foto: Jared Elgvin
Tåka fryser på Tåhetta. Foto: Jared Elgvin
Jared i naturlig ramme. Foto: Jared Elgvin
Ingunn innrammet av den vulkanske steinformasjonen. Foto: Jared Elgvin

Vel fremme på Vera ble det fyrt opp i både Gamle Vera og Vera siden det bare er 4 sengeplasser i hver hytte. Etter at de få isformasjonene som var gjenværende i Sjuhollendarbukta var beundret og fotografert, disket Ingunn opp med en helt fantastisk finnbiff-gryte, med fløtegratinerte poteter og grønnsaker. Kvelden ble avsluttet med litt god vin og et par runder Maxi-Yatzi med både norske og svenske regler.

Vera og Gamle Vera. Foto: Jared Elgvin
Vera. Foto: Jared Elgvin

Etter frokosten på lørdag måtte Marion dessverre gå tilbake til Olonkinbyen for å jobbe, mens de andre fortsatte mot Høybergodden, som var målet for turen.

Turen gikk gjennom et vilt og variert lavalandskap til Camp Margareth, en gammel liten fangsthytte på stranda i Titeltbukta. Det er imponerende hvilke forhold de gamle fangstfolkene levde under her på øya. Været på turen var like varierende, men ikke like vilt som landskapet, med sol tåke og snø om hverandre.

Titeltbukta. Foto: Jared Elgvin
Camp Margareth. Foto: Jared Elgvin
Trangt om plassen på Camp Margareth. Foto: Jared Elgvin

Videre gikk turen over Jettegryteodden ytterst på Svartfjellflya, hvor det var mengder av Alkekonger og noen hekkende Lundefugl. Så rundt Guineabukta til Richterkrateret som ble besteget siden det er en del av superkjentmannsprøven. Fra toppen på Richterkrateret kunne de se ned den siste kilometeren ned til Høybergodden.

Fuglesøyla. Foto: Jared Elgvin
Jettegryteodden. Foto: Jared Elgvin
Jettegryteodden. Foto: Jared Elgvin
Richterkrateret. Foto: Jared Elgvin

Vel fremme på varden på Høybergodden ble det delt litt Kvikk Lunsj og nøtter før vardeboka ble gravd frem og behørig signert.

Høybergodden. Foto: Jared Elgvin

Turen fortsatte så opp på Høyberg, et lignende men litt mindre krater enn Richterkrateret, før Maiken peilet kursen til Jørns Hule. Vel framme ved Jørns Hule fant de fort ut at våren nok ikke har kommet til denne hytta. Kun 5 cm av taket og pipa var synlig over snøen og isen inne i hula.

Høyberg. Foto: Jared Elgvin
Jørns hule. Foto: Jared Elgvin

Det ble teipet litt på antydninger til gnagsår og spist mere Kvikk Lunsj før turen gikk tilbake mot Vera. I det de passerte foten av Boldvatoppen følte Maiken og Ole-Kristian seg så spreke at de ruslet opp på den, mens Ingunn, Jared og Kuling fortsatte mot Vera for å fyre opp og lage middag.

Maiken og Ole-Kristian kom til Vera en drøy halvtime etter de tre første. Etter litt matlaging ble det servert nydelig andebryst med pommes noisettes og grønnsaker til middag. Etter et par runder med gamle klassiske kortspill var alle slitne og klar for køya.

Det kom noe drivis til bukta i løpet av natten men langt fra så mye som da Isaac og Maiken var der for et par uker siden. Kanskje våren kommer til Jan Mayen i år allikevel?

Is i bukta ved Vera. Foto: Jared Elgvin
Fin isformasjon ute på bukta. Foto: Jared Elgvin
2 timer etter ankomst raste den fine isformasjonen sammen. Foto: Jared Elgvin
Ikke mye is igjen i bukta. Foto: Jared Elgvin

Turen tilbake til Olonkinbyen startet litt senere enn planlagt på søndag, så selv om toppturen til kuppelen ble droppet i tåka rakk de ikke hjem til vafler på Metten kl 14. Følget kompenserte for manglende vaffelkos med en tur i badstua før middag. Det gjorde godt for slitne kropper.

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Ført i pennen av Jared Elgvin

Beerenberg besteget.

Første gruppe av sommerkontigenten 2020 besteg i dag vulkanen Beerenberg.

Grytidlig onsdag morgen dro 8 forventningsfulle kvinner og menn ut mot foten av Beerenberg, for å prøve å nå toppen. De har i flere uker trent og øvet på denne turen, med innlagt generalprøve. Sent i går kveld gikk klarsignalet. Det var meldt om pent vær og lite vind så nå skulle det forsøkes. Turen gikk i et jevnt tempo og det ble gitt tilbakemeldinger til stasjonen om fremdriften. Kl 16. 50 nådde gruppen kraterkanten i knall sol og vindstille. Nede i lavlandet hang tåkeskyene og på stasjonen snødde det akkurat da.

Bilde tatt gjennom kikkert. Følget sees som en grå strek midt på den øverste vaieren. Foto: Jared Elgvin.
Gjengen i fint driv på vei opp. Foto: Isaac Opsvik
Med toppen i sikte var det godt med en pause i sola. Foto: Aleksander D. Løberg
Gjengen måtte forsere bresprekker og ruta ble lagt rundt disse. Foto: Aleksander D. Løberg
Tåka dekker øya mens Beerengberg glinser i sol fra skyfri himmel. Foto: Aleksander D. Løberg
Klargjøring av taulagene før bresprekkområdet skal forseres. Foto: Aleksander D. Løberg
Endelig er kraterkanten nådd. Foto: Aleksander D. Løberg
En glad gjeng som har besteget Beerenberg. Fra venstre: Robin, Aleksander, Kari, Unni Olin, Bjørn, Maiken, Marion og Isaac. Foto: Robin M. Stangeland

Da meldingen om at de hadde nådd kraterkanten kom, var det også en glad stemning på stasjonen. Nå skulle hentemannskapet gjøre seg klare for å plukke opp de sliten turgåerene ved foten av vulkanen. Kanelknuter skulle varmes opp og pakkes inn for transporten ut til hentepunktet.

Varme kanelknuter ble servert gjengen ved møtepunktet. Foto og baker: BOF
Etter litt venting av hentemannskapet, dukket de to første opp i horisonten ut av tåka. Foto: BOF
Så vistes alle på kanten av bakkekammen opp for hentepunktet.
Foto: BOF
Så er det bare en bakke ned igjen av den lange turen.
Foto: BOF
Turleder Maiken i siste innspurt.
Foto: BOF
Kari i fint driv inn til hentepunktet.
Foto: BOF
Bjørn traver inn til mål på truger.
Foto: BOF
Unni Olin er fornøyd med turen.
Foto: BOF
Baktroppen med Isaac og Robin på vei inn.
Foto: BOF
En sliten men fornøyd gjeng i mål.
Foto: BOF

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Vi er så heldige at vi får feire 17. mai her på denne øya. Fri for Corona kunne vi feire på tradisjonelt vis med flaggheising og salutt på morgenen. Alle ble vekket av stasjonssjefen og docca som gikk rundt og serverte sjampagne og melon.

Stian og Ole heiser flagget. Foto: Robin M. Stangeland
Mesteren for salutten, Jared, venter på klarsignal. Foto: Robin M. Stangeland
Med flagget til topps gikk salutten. Foto: Robin M. Stangeland
Jared var ansvarlig for salutten etter flaggheisingen. De andre står og venter spent på smellen. Foto: BOF
Skyene måtte vise seg fram på morgenkvisten da flagget skulle heises og det skulle salutteres. Foto: BOF

Så ble det spist en bedre frokost med snitter og sjampagne.

Det ble dekket et pent bord til sjampagnefrokosten med snitter. Foto: BOF
Alle har tatt sine plasser ved bordet. Foto: Robin M. Stangeland

Kl 13.00 ble toget satt i mars. Turen gikk til Jan Mayen meteorologiske stasjon der det ble holdt tale for dagen og nasjonalsangen sunget. Så ble det servert kake og kaffe inne samt alle fikk bruke hjernecellene sine på en quiz som Høvding hadde laget. Det ble selvsagt premie på vinnerlaget.

17. maitoget er klar for avgang på stasjonsområdet. Foto: Robin M. Stangeland
Det blåses i horn og vaies med flagg før avgang til metten. Foto: Robin M. Stangeland
Så går toget bort til den meteorologiske stasjonen for taler og kake. Foto: BOF
Stian sjekker at alle er klare for avgang til metten. Foto: Robin M. Stangeland
Det filmes og tas bilder på veien bort til metten. Foto: BOF
Det synges for full hals på vei bort til metten. Foto: BOF
Bølgene hilste til 17. maitoget på sin måte. Foto: BOF
Toget er ankommet Jan Mayen meteorologiske stasjon. Foto: Robin M. Stangeland
Beerenberg viste seg fra sin beste side 17. mai. Foto: BOF
Stasjonssjef Oberstløytnant Ole Holøyen holdt den tradisjonelle 17. maitalen. Foto: BOF
Stasjonssjef Oberstløytnant Ole Holøyen holdt den tradisjonelle 17. maitalen. Foto: BOF
Tilhørerne lytter aktivt. Foto: BOF
Eva spilte nasjonalsangen på trompet mens vi sang. Foto: BOF
Kake måtte til på nasjonaldagen. Kakene ble inntatt som tradisjonen tro på den meteorologiske stasjonen. Foto: BOF
Isaac er tydelig fornøyd med kaken. Foto: BOF

Så gikk turen tilbake til stasjonen der det ble tid for pølser og is og leker. Unni og Eva arrangerte en stafett med blant annet å flytte non-stop med spisepinner, løpe med lime på skje, flytte erter med sugerør og gi en appelsin til hverandre uten bruk av hendene. Vinnerlaget fikk også her en gave.

Dagen ble avsluttet med rømmegrøt og spekemat. Alle virket fornøyde og mette selv om tankene nok gikk til de der hjemme på fastlandet.

Vi hadde sendt inn filmklipp til NRK fra feiringen og det ble vist til slutt i 17. maisendingene deres sammens med andre feiringer i utlandet. Vi la merke til at Jan Mayen var de eneste som representerte utpostene i arktis og antarktis i år. Klippet kan sees på NRK nett-TV (ca 6:20 fra slutten (-6:20) )
https://tv.nrk.no/serie/gratulerer-med-dagen/2020/MUHU17000520/avspiller

Vi må også nevne at to av røykdykkerne tok på seg utstyret og gikk opp lia til Bikubene for å teste om de klarte å gå opp dit med fullt utstyr og lufttanker på ryggen. De klarte det og markerte nasjonaldagen på den måten.

Ole Kristian og Finn-Thore på vei opp til Bikubene. Foto: Robin M. Stangeland
Finn-Thore og Ole Kristian klarte å nå toppen av lia fra stasjonen til Bikubene ikledt røykdykkerdrakt på 17. mai. Foto: Robin M. Stangeland

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Tradisjonen tro skal alle som har bursdag mens de er på et opphold her på denne vakre øya, feires. Den 13. mai var det Kari Finstad sin tur. I samarbeid med kjøkkenet fikk hun bestemme menyen og var selv med på å lage maten. Det ble vegetarisk indisk gryte med hjemmelaget ost i og med nybakt Naanbrød til. Til dessert ble det servert lava-kaker. Til og med hjemmelaget sjokoladekonfekt med frø og salt ble laget til bursdagsfeiringen.

Kari ledsages inn til festmiddagen av André. Foto: BOF
Kari forsyner seg av sin selvvalgte middagsmeny, vegetarisk indisk gryte med nybakt Naanbrød. Foto: BOF
Ole holdt tale for Kari og overrakte gave. Foto: BOF
Sondesjefen Marion holdt tale for bursdagsbarnet. Foto: BOF

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Havisen som du kunne lese om i forrige innlegg, er nok sjeldnere her på Jan Mayen i disse tider enn Karmanvirvler i skyene. Disse skyene er noe pilotene som skal opp hit frykter, og i dag kunne Meteorologene på Twitter melde om at dette fenomenet har oppstått i dag.

Faksimile fra Twitter. Opphav: Meteorologisk institutt.

Karmanvirvler oppstår når kald luft strømmer ned fra arktis og treffer den kjegleformete vulkanen Beerenberg, 2277 moh. Lufta tvinges rundt vulkanen og danner bølger, slik som du kan se i en elv, der strømmen går rundt en stein i elva. Det danne et bølgemønster nedenfor steinen.

Legg også merke til isflakene i øverste venstre hjørne av bildet. Sammenlignet med Jan Mayen er det snakk om isflak på flere mil i bredde/lengde. Det hadde vært morsomt om noen av disse hadde klart reisen ned hit, men faren for at de bringer med seg isbjørn vil også være til stede da. Vi går med andre ord, en spennende tid i møte. Blir det fortsatt vinter, eller kommer våren og sommeren til øya?