Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth

Det går ubønnhørlig mot vinter her på Jan Mayen. Den første snøen har besøkt oss et par dager her nede i lavlandet, mens toppene er hvite rundt oss. Noe av det siste vi gjør her før våre avløsere kommer opp, er å klargjøre veiene til vinteren. Dere kunne lese om at vi har ryddet opp i kjøretraséene og kjøresporene på øye i en tidligere sak. Nå er det hovedveiene som står for tur, og da først og fremst strekningen Olonkinbyen til JanMayensfield flyplass.

Snøbygene går tett men innimellom slippes sola gjennom.
Snøen er i ferd med å legge seg på Schiertzegga.

Veien har blitt påført grus som har blitt jevnet ut og sloddet før trommelen har pakket det hardt sammen. Gutta på drift har stått på sent og tidlig med å få gjort unna jobben og det resultatet blir flott. Så nå kan den nye kontingenten få kjøre nesten humpefritt inn til stasjonen når de kommer opp om ikke så veldig mange dagene. Vi gleder oss.

En del av strekningen som utbedres. Høyre side er allerede sloddet og tromlet. Venstre side ble gjort på returen av maskinene.
Arbeidsmaskinen møtes på veien.
Her sloddes grusen før trommelen kan presse den sammen.
og her er trommelen i aksjon.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Tekst: Bjørn Ove Finseth Foto: Ben Løvlien/Jan Raymond Isaksen

I følge verneplanen for Jan Mayen er det åpent for å kjøre i nødvendige ærender langs kartlagte veier, kjørespor og kjøretraséer. Verneplanen kan du finne her: https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/attachment/23/rapport-2007-4.pdf

Side 45 viser et kart over disse veiene, sporene og traséene. Dessverre har det opp gjennom tidene vært kjøring med kjøretøy og sykler utenfor disse og det har medført ekstra belastning av den skjøre naturen her på øya. Nye traséer kan lett oppfattes som nye godkjente spor/traséer hvis en ikke er godt nok kjent. Derfor har det blitt gjort et omfattende arbeide i sommer med å klartlegge terrenget rundt traséene og sporene og avdekke der det har vært kjøring utenfor. De godkjente traséene og sporene er også blitt lagt inn på stasjonens GPS’er slik at hvis en er i tvil kan en bruke disse til å finne rett trasée, spesielt ved åpning etter vinteren.

Det siste som er blitt gjort, er å legge sperringer over spor som ikke skap brukes, slik at det ikke skal være noen tvil om hvilket spor en skal bruke. Jan og Ben har i den siste tiden vært ute flere ganger og gjort dette arbeidet. Og som de sier «så får vi se om mosen kommer tilbake der om 20-30-år».

Jan tilpasser en tømmerstokk som fundament for en av sperrene.
Ulovlig kjørespor opp til Danielsenkrateret er sperret av Ben.
Kjørespor inn i Stasjonsdalen er behørig sperret.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth

Selv om dagen ikke er før neste helg, ble dagen feiret denne helga, i tilfelle det ble overlappsuke og masse folk her neste helg. Nå ble overlappen utsatt ei uke, men vi feiret bursdagen til vår kjære driftsleder, Finn-Thore Melbø, allikevel denne helga.

Etter dåpsseremonien av biler, støvsugerer og generatorer, ble det «kirkekaffe» med bursdagskaker. Kakene falt i smak og praten gikk løst.

Så ved inngangen til kvelden kunne Eva geleide Finn-Thore, for anledningen standsmessig kledt i Lederhosen, inn til et pyntet middagsbord. Menyen hadde jubilanten selv vært med å bestemme og maten falt som vanlig i smak.

Under middagen holdt høvdingen tale for Finn-Thore og overrakte gaver til han. Så ble det skålet for han og bursdagssangen gjallet gjennom messa og tilstøtende rom. Det ble til og med salutert med knall og raketter.

GRATULERER MED DAGEN, FINN-THORE!

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Navnedåp

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth

I løpet av sommeren har nye kjøretøy ankommet øya og tradisjonen tro, må de ha et navn slik at de blir lett å forholde seg til. I tillegg var det en del aggregater som ikke var navngitt så disse skulle også gis navn. De nye robotstøvsugerne måtte også få et navn. I løpet av sensommeren ble det utlyst en navnekonkurranse og en navnekomité ble satt ned for å jobbe med de innkomne forslagene og avgi et endelig forslag.

Lørdag 19. september ble dåpen gjennomført av seremonimester Vidar Teigen og dåpsassistent Isaac Opsvik. Først møttes vi i Maskinrom I der et aggregat skulle dåpes. Seremonimesteren holdt en tale der han var innom dåpens historie. Dåpen har vært en overgang, en renselse fra synd men i dagens tradisjon er det gjennom dåpen at barnet får et navn og dermed blir innlemmet i folkeregisteret. Vidar oppsummerte det vi skulle gjennomføre denne dagen på følgende måte: » Våre nye flokkmedlemmer vil få svært forskjellige roller i samfunnet vårt. 6 av dem vil få transport som hovedbeskjeftigelse, 6 vil arbeide med å gi oss lys og varme, og 3 av dem vil samle støv.»

Først ble de nye robotstøvsugerne døpt. De fikk navnene Sem, Kam og Jafet, som er navnene på de tre sønnen til Noah som laget den berømmelige arken. Deres tipp-tipp-oldefar het Jared, og der har vi linken til dagens besetning.

Tradisjonen sier at generatorer skal gis et kvinnenavn og generator 1 har hele tiden hatt navnet Randi-Grethe. Det har ikke vært noen offisiell dåp på maskinen, men nå står Randi-Grethe i lysende rød farge, å lese på kontrollpanelet til strømleverandøren. Randi-Grethe Pedersen er en god støttespiller for Jan Mayen-samfunnet på land.

Generator 2 ble døpt Wenche etter Wenche Jansdatter som har hatt flere sesonger her på E-avdelingen, sist nå sist vinter.

Generator 3 ble døpt Vera L. etter Vera Lund som har vært mange sesonger på den meteorologiske stasjonen.

Så ble det «fjerndåp» av maskiner som står utenfor stasjonens område. Den første ble aggregatet som står på flyplassen. Den ble døpt Helga etter Helga Marie Fossnes som har jobbet på driftsavdelingen som driftsteknikker.

Reserveaggregatet på båtverkstedet ble døpt Håvard, oppkalt etter Håvard Haugan, en veteran i Jan Mayens historie. Han har vært her oppe som elektriker flere sesonger.

Aggregatet som står på «Gammel-Metten» ble døpt Kolsum, etter ishavskonsulent Jon Kolsum hos Meteorologisk institutt som har vært en primus motor for driften av mettens ishavstasjoner. Han går i disse dager av med pensjon men vil minnes hver gang noen skal kose seg med strøm i lys og ovn på hyttetur på Gammel-Metten.

Så skulle 5 Amaroker døpes. Det er de nye kjøretøyene som kom med sommerbåten til øya denne sommeren. Den første tilhørende E-avdelingen ble døpt Nils, etter Nils Gjermund Nesset, ev av våre gode hjelpere og tilretteleggere nede på land.

Den andre røde amaroken skal etter hvert brukes av værfolket og det var naturlig at den ble døpt Teigen. Vidar Teigen har vært en gjenganger på værstasjonen på denne øya (og Bjørnøya).

Den første av de blå amarokene som tilhører driftsavdelingen ble døpt André. André Davies Ødemark er også en en gjenganger her på øya og har tjenestegjort både på værstasjonen og på E-avdelingen.

Den andre blå amaroken ble døpt Susan, etter Susan Barr som har vært en god støttespiller for Jan Mayen. Hun har engasjert seg i Jan Mayens kulturarv og har skrevet boka om Jan Mayen.

Den grønne amaroken som tilhører Høvdingen ble naturligvis døpt Raaby. Den er oppkalt etter Torstein Raaby, som var Olonkinbyens første stasjonssjef. Han var en krigshelt i andre verdenskrig og ble tildelt blant annet Krigskorset med sverd, britiske Distinguished Service Order – DSO og franske Croix de Guerre. Han deltok som telegrafist på Thor Heyerdals Kon-tiki-ekspedisjon.

Til slutt ble den største av kjøretøyene døpt. Det er Crafteren som fikk navnet Ben, til ære for vår eminente elektriker og Finmarks store sønn, Ben Løvlien.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth

Tidligere i sommer kunne dere lese om at vi startet med å rydde opp i vaierne/bardunene etter mastene som stod ved Loran C senderbygget. Disse har ligget utover bakken på begge sidene av veien opp til senderbygget. Vi rakk ikke å bli ferdig med jobben da, så det ble en tørn sist helg med å få kappet opp vaierne i passende biter og stable dem i container for å frakte det ned til fastlandet neste sommer.

Med nysnø på toppene og bra vær på formiddagen dro hovedparten ut for å ta fatt på siste kapittel i denne historien. Bare de som hadde vakt på stasjonen (kjøkken, E-avd og meteorologiske) var igjen. Arbeidet gikk greit unna selv om det etter hvert seig inn lave skyer med yr. Nå er det bare jordingskablene som ligger igjen på bakken, men noe må kommende besetninger ha å gjøre også.

Med vinkelslipere og beskyttelsesutstyr gikk det unna med å kappe opp vaierne i passende stablingslengder. Her er det Stian til venstre og Maiken som håndterer verktøyene.

Jared fant litt sølv fra noen isolatorer som ble tatt vare på.
Unni tok på seg ansvaret denne gangen også med å stable kabellengdene godt i containeren.
Det blir plass til mye kabler her.
Noen småpauser innimellom og en kaffepause midt i økta gjorde seg. Eva som hadde kjøkkenvakt, kom sammen med vakta på E-avd., Isaac, med nybakt gjærbakst, vannmelon, kakao, kaffe og kald drikke.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Mer agurknytt

Tekst: Bjørn Ove Finseth Foto: Jared Elgvin

I en tidligere sak så vi at Jared hadde satt i gang et spennende prosjekt med å dyrke urter og grønnsaker her på vulkanøya. Salat og basilikum har vært spiseklart en stund men i helga kunne en høste den største agurken så langt. Den største av de 17 agurkene på agurkplanten hadde nå vokst seg til 8 cm og dermed måtte den prøvesmakes. Rett etter kveldsmaten på lørdag ble agurken skivet opp og besetningen fikk smake på vidunderet. Og det var en smakseksplosjon av en opplevelse å putte denne så alminnelige grønnsaken i munnen. De siste agurkene som kom opp med siste fly er for lengst fortært så det var godt å få kjenne agurksmaken igjen. En kan nå begynne å undre seg over hvor langt kan en nå. Den frukt/grønnsak som oftest blir savnet og som folk gleder seg til å få spise igjen når det kommer fly eller båt opp hit, er banan. Kan det bli mulig å dyrke banan i dette systemet også? Det er sikkert vanskelig med dagens teknologi, men hvem vet? Kanskje kan de varme gassene som siver opp på Eggøya, kanaliseres inn i et drivhus? Vi bare tenker litt høyt….

Den første agurk som er høstet i et av vinduene på Jan Mayen.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth

Søndag 6. september våknet vi til at det for det første var oppholdsvær og lite vind etter flere dager med regn og vind. Det andre var at temperaturen kryper nå gradvis nedover og på toppene var det et melisdryss av den første nysnøen. Det er tidligere meldt om isdannelse på noen av toppene på Sør Jan, men dette er den første nysnøen som vi kunne se fra stasjonen.

Nysnø på Borga
Nysnø på Trollslottet
Nysnø på Schiertzegga

Det er nå bare å belage seg på kaldere tider og kle på seg et ekstra lag med ullundertøy når en skal ut. Vinteren er i anmarsj.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Tekst: Bjørn Ove Finseth. Foto: Jared Elgvin

Foto: Finn-Thore Melbø

Selv om det nå er travle tider med «dingvask» (nedvasking av stasjonen før besetningsskifte), daglige oppgaver og andre forefallende gjøremål, så er det tid til å gjøre andre ting også. Jared hadde tanker om å prøve torskefiske fra klippene ved stasjonen etter at vi hadde sett flere fiskebåter på AIS i nærheten av øya. Vi hadde også tenkt å prøve fiskelykken fra båt men pga. dårlig vær ble dette kansellert. Så helt på tampen av august ble alt av fiskeutstyr oppsporet og gjennomgått, samt en hjemmesnekret fiskekrok ble laget og Jared, Unni og Maiken dro ut for å prøve fiskelykken. Og jaggu beit torsken på. Tre torsker på to turer ble resultatet og disse ble tilberedt til middag sist mandag. Kokt Jan Mayen-torsk med lever og rogn, potet, gulrot og eggesmør falt i smak for de fleste da fersk fisk har vi ikke hatt siden vi reiste opp fra fastlandet.

Maiken prøver fiskelykken
Jared prøver å lure torsken til å bite på. Foto: Finn-Thore Melbø
Torskemiddagen falt i smak hos de fleste på stasjonen. Foto: BOF

Jared ble inspirert og lagde en kopi av en sluk som han mente måtte passe til å friste torsken til å bite på. Og den virket. I dag fikk vi melding om at tre nye torsk hadde blitt trukket opp av havet og er nå gjort opp og klar til å tilberedes til middag i morgen.

Made in Jan Mayen
Dagens fangst.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Agurknytt

Tekst og foto: Jared Elgvin

Flere ivrige lesere av Jan Mayen nytt har bemerket at det til tider har vært litt lenge mellom nyhets innslagene her. I et forsøk på å bøte på dette har vi nå noen ordentlige agurknyheter.

Et av besetningsmedlemmene bestilte i vår en del utstyr for hydroponisk dyrkning av grønnsaker.

Gartneren som er hovedmannen bak prosjektet, sees i speilbildet i vinduet der han fotograferer hjertebarnet sitt.

Da sommerbåten kom, hadde den med utstyret og det ble umiddelbart plantet cherrytomater, flere forskjellige salater, basilikum, paprika, og ikke minst agurk. Agurkplanten ble dyrket «Aeroponisk», det vil si at røttene henger i luft mellom lecakuler mens næringsrikt vann pumpes over røttene.

De andre plantene ble dyrket i «Deep Water Culture» hvor røttene henger i næringsrikt vann mens det pumpes ut luft gjennom en luftstein i bunnen slik at røttene ikke råtner i vannet.

Begge disse metodene er Hydroponi, altså dyrking uten jord, men kun med næringsrikt vann.

Salatene vokste fortest og har allerede bidratt til flere smørbrød og rundstykker med svært kortreist grønt på.

I skrivende stund har flere av cherrytomatblomstene sprunget ut og på agurkplanten er det over 17 agurker.

Selv om det siden 1982 har vært jevnt økende andel av kvinnelige besetningsmedlemmer her på øya har det ennå ikke helt nådd 50/50. Men man skulle aldri trodd at det ville bli et problem med for få hannkjønn på Jan Mayen, men nå har altså dette skjedd. Samtlige av de 17 agurkblomstene som har sprunget ut til nå er av hunnkjønn. Nå håper vi at denne agurkplanten er av en type som ikke trenger å bli bestøvet for å få agurkfrukter. Hvis ikke blir det nok ikke kortreist agurk på neste kontingent.

Med flyet til vedlikeholdsuka kom det 2 dyrkningssett til, så nå er det salat og urter i alle 3 vinduene i messa.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth

Da sommerkontigenten kom opp til øya i begynnelsen av april, fikk vi klar beskjed om at i august skulle det feires 60-årsdag. Vi fikk med andre ord god tid til å forberede jubileringen. Jubilanten er ingen andre enn Ben Løvlien, vår eminente elektriker som i mellomtiden hadde en god og avslappende sommerferie i fjellet og på motorsykkelen.

Så dagen opprant, men pga. coronatiltak kunne vi ikke åpne bassenget før lørdagen etter at hans egentlig dag var. Det ble derfor storstilt feiring lørdag 22. august. Kl 15.00 var det tid for kaffe og kaker i salongen. Etter hans eget ønske var det en deilig Jan Mayen-iskake samt Verdens beste som ble servert.

Kl. 17.30 var det samling i salongen for en aperitif. Jared spilte en medley bestående av Stairways to Heaven og bursdagssangen på sekkepipe. Dette satte jubilanten stor pris på.

Så gikk turen inn i messa der kjøkkenet hadde dekket et nydelig bord og på menyen stod bidos og multekrem. Jubilanten hadde kommet med ønske om dette allerede da vi møttte han i april, så råvarene var for lengst kommet i hus.

Tradisjonen tro, ble det overrakt gaver fra stasjonen. Kniv og tønnelokk samt et gavekort ble vel tatt i mot. Så var det tid for å synge bursdagssangen.

Etter middag ble det en trivelig stund i bassenget før feiringen fortsatte inn i de små timer i salongen.

GRATULERER MED 60-ÅRSDAGEN, BEN!

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.