Da er 6,5 vintermåneder i Ishavet forbi og Hercules’n står klar til å fly oss fra Arktis til Fastlandet. Vinterkontingenten trer av og ønsker sommerkontingenten riktig lykke til på flotte unike Djeveløya.

Hell og lykke :)!

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

 

    

    

I går var dagen kommet, nedreise! Hercules kom, Hercules fløy over, og Hercules satt snuta mot fastlandet igjen etter det var bekreftet at en landing ville bli svært vanskelig, ja sågar umulig. Nytt forsøk i dag ble kansellert før takeoff fra fastlandet og vi ble ønsket en riktig god helg i tåka. 1 – 0 til Djeveløyas trassige flyvær!

Da blir det slik, 50 mann i stasjonen helgen gjennom, der iallfall 30 av oss gleder oss til mandag og forhåpentligvis ny flydag. MED fly som lander! Vi er klar for nedreise nå. Vi får enda litt tid å nyte unike downtown i disse trakter. Olonkin City med sine lange korridorer, isbjørner på veggen, kongefamilien i salongen, posthyller som rommer alt annet enn post og 80-tallets brystningspanel i barkroken, for å nevne noe. Og muligens kødannelse ved den røde telefonen.

Med denne lille bilde kavalkaden ønsker vi alle på fastlandet en riktig god helg.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Strandede hvaler

 

    

En stor hendelse for vinterens kontingent var oppdagelsen av to strandede hvaler i høst. Den første ble observert på stranden 17.oktober, den neste ble funnet to dager senere langs stranden forbi Egnos bua. Vi tok kontakt med fastlandet for å få vite litt mer om hvalene og finne ut hva som kunne føre til to slike strandinger med kort tid i mellom.

Hvalene var av type Nebbhval, eller Bottlenose som hvalfangerne ofte kaller dem. Dette er den eneste arten av nebbhval vi har regelmessig i våre farvann. Arten ble fanget fram til på 70-tallet og er nå rødlistet som sårbar. De er dypdykkende spesialister som kan dykke til over 2000m dyp og være neddykket i over 90min.  Området rundt Jan Mayen, men spesielt dypvannskanalene som passerer på nordsiden av øya er et hot spot for denne arten i Nordatlanteren. Det viser seg at de er ekstremt følsomme for støypåvirkning og dette kan i noen tilfeller være medvirkende årsak til at de strander. Her i området har vi mye seismisk bevegelse i grunnen (jordskjelv), muligens økt seismisk aktivitet i denne perioden var grunnen til at de strandet, men det får vi aldri vite med sikkerhet.

Stasjonens besetning ble forespurt om vi kunne åpne opp magene for å se etter forekomst av plast. En aktivitet de færreste blir forespurt om å delta i. Det var spennende å «obdusere» hvalene, så godt som hele besetningen deltok. I det triste synet av to så flotte dyr som hadde strandet var det en god trøst at magene til begge to var helt fri for plast. Det meste av innholdet var rester av blekksprut så hvalene har mest sannsynlig levd et godt liv helt uten forurensning i form av søppel på menyen. For å berge skjelettene av hvalene gjennom vinterstormer og høy sjø ble begge hvalene slept lenger opp på lagunevollen. Her skal de ligge til de er rengjort av naturens gang, havhesten og andre fugler har hatt et flott matvarelager vinteren gjennom. Muligens havner de rengjorte skjelettene på hvalfangstmuseet i Sandefjord tilslutt.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Sommerkontingenten overtar

  

 

   

Da var det tid for avtroppende Høvdingen å gi øksa videre til påtroppende Høvding. En flott seremoni der snøføyken gjorde oss alle oppmerksom på at vi befinner oss i Ishavet. Avtroppende kontingent stod oppstilt på en side av ‘gårdsplassen’, påtroppende kontingent på den andre siden. Flagget ble heist av avtroppende og påtroppende driftstekniker i felleskap, vinterens Høvding holdt en flott tale til sitt folk, øksen ble deretter høytidelig overrakt og til slutt talte sommerkontingentens Høvding.

Stasjonen er nå formelt overtatt av Sommerkontingenten. Seremonien for Høvdingbytte bærer lang tradisjon på disse breddegrader. Et symbol på samarbeid og videreføring av alt det gode arbeidet Stasjon Jan Mayen står for.

Etter uteseremonien var det samling i salongen, en god stemning råder på stasjonen. Det blir både vemodig og godt å reise til fastlandet for oss som har utgjort vinterkontingenten, men vi er iallfall helt sikre på at Stasjon Jan Mayen er i gode hender hos sommerkontingenten 2018.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Overlappsuka er her!

  

    

Alt har sin ende, også en vinterkontingent i Ishavet. I går kom Hercules’en hit igjen, denne gang ikke bare lastet med frukt og grønt og etterlengtet besøk. Nå var det fullsatt med 18 nye medarbeidere som om en knapp uke overtar driften av stasjonen. Sommerkontingent 2018 inntok Olonkin med sine glade og forventningsfulle smil, klar for oppgavene som står foran dem. Flyet hadde også plass til etterlengtet besøk til noen av oss som har vært på Jan Mayen vinteren gjennom.

Flyet skulle etter planen ankomme torsdagen, men det satt vinterværet en stopper for. Jan Mayen blåste og snøføyka nesten bort den dagen. Men fredagen viste øya seg fra sin beste side, en god dag for de nye ansatte å ankomme på. Som alltid ble det hektiske timer der ansatte sjonglerte både besøkende og jobb mens flyet stod på bakken. Masse smil og latter, det er godt å være i Ishavet om man så er personell eller gjest. Klokka 17:00 var flyet på vingene igjen og hadde noen av våre kjære med seg hjemover. Lossing ble foretatt og nå ligger hektiske overlappings-dager foran oss inntil Herkules’en atter er her og henter ut avtroppende kontingent.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Nye skilt på totempælen

  

Før nedreise for denne kontingenten var det duket for nye skilt på totempælen. Robin (Norheimsund), Unni (Bremanger), Venke (Susendal), Kristian (Saksumdal) og Didrik (Jevnaker) hadde gjort klar sine stedsnavn og totempæl-seremonien startet i flott gnistrende vintervær. Ikke før første skilt var festet så blåste vinden opp, og innen siste skilt ble skrudd fast var det full snøføyke. En fin skilt-seremoni til tross for været som snudde så brått, nå blir det opp til neste kontingent å føre skilt-tradisjonen videre.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Jan Mayen og jordskjelv

    

Stasjon Jan Mayen drifter en rekke ulike installasjoner, en av dem er seismisk utstyr som registrerer rystelser i bakken – jordskjelv.  I E-avdelingens tidligere tider hadde man store papirruller der en nål sirlig avtegnet jordrystelsene, nå blir data som fanges opp av seismometrene direkte overført til Universitetet i Bergen (UiB) som mottar seismiske data fra mange ulike plasser på kloden. E-avdelingens oppgave i denne sammenheng er å overvåke driften av seismometrene. Sjekke at alt fungerer som det skal fra seismobrønn i bakken, via stasjonen og videre til UiB på fastlandet.

Jan Mayen ligger på den Midtatlantiske rygg, et område med mye seismisk aktivitet. Vi er ikke helt uvant med at det rister eller drønner i bygningen til tider. Hvis man er ute på tur merker man som regel ingenting, det er først når man er inne i bygninger man kan kjenne at det klirrer og rister. Bildene viser noen av jordskjelvene vi har hatt så langt denne vinteren.

Signaler til den grafiske fremstillingen på skjermen gis fra tre-komponent seismometer. En komponent måler grunnens vertikalbevegelse (betegnelse Z4), to komponenter måler grunnens horisontal-bevegelse der betegnelsen E4 viser bevegelse i øst-vestlig retning og N4 viser bevegelse i nord-sør retning. Øverste vindu viser data fra mindre og lokale seismiske bevegelser, det nederste vinduet viser data fra store jordskjelv eller jordskjelv som ligger lengre unna. Jordskjelvet vist nederst på første bilde opplevde vi som et hult drønn i bygningen, etterfulgt av litt «rumling». Det er en spennende plass vi befinner oss på – Djeveløya er langt fra bare fredelig mose. Mer om jordskjelv og seismisk aktivitet finner du på http://nnsn.geo.uib.no/eworkshop/ 

Oppdatering av artikkel: Når denne artikkelen ble publisert mottok Jan Mayen web-master utfyllende opplysninger i mail fra Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Det er fire sensorpunkt på Jan Mayen. De har forskjellige formål:

  • Monitorhytta – «JMIC», drives av NORSAR på vegne av CTBTO (Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty Organization)
  • De øvrige tre sensorpunktene drives av Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).  UiB etablerte den første jordskjelvsensoren på Jan Mayen i 1961. Sensorpunktene Ulla og Liberg kom til i 1972. Hensikten er å overvåke og studere eventuell vulkansk aktivitet, samt jordskjelv som har opphav i områdene nær Jan Mayen.

Link til fire bilder fra hvert av sensorpunktene:

JMIC – Monitorhytta – NORSAR:
http://www.geo.uib.no/eworkshop/seismology/JanMayen-2012/pictures/JMIC-Monitorhytta/CIMG1153.JPG

JMI – Trolldalen – UiB:
http://www.geo.uib.no/eworkshop/seismology/JMI-Trolldalen/2017-JMI-August-upgrades/20170815_163543.jpg

JNE – Ulla – UiB:
http://www.geo.uib.no/eworkshop/seismology/JanMayen-2012/pictures/JNE-Ulla/CIMG1284.JPG

JNW – Liberg – UiB:
http://www.geo.uib.no/eworkshop/seismology/JanMayen-2012/pictures/JNW-Liberg/CIMG1260.JPG

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

    

På søndag var vi kommet til denne kontingentens siste Metten-vafler. Vi har hatt mye hygge i løpet av påskedagene, og en del dingvask i siste liten. Påskeværet har ikke vært som på fastlandet, vind og snødrift har feid over øyen vår disse dagene, men inne på stasjonen er det som alltid varmt og godt å være. Hvis været spiller på lag med oss til torsdag blir det nye ansikter som stiller på Metten til vafler neste søndag. I mellomtiden klargjør og ordner vi for at påtroppende sommerkontingent skal føle seg velkommen inn i vår store Jan Mayen familie.

Vi ønsker dere alle fortsatt god påske i de få timene som er igjen, og krysser fingrene for at vi får ta ned Hercules på Jan Mayensfield på torsdag.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Driftssjef Harald fyller år!

 

    

Med den niende bursdagsfeiringen vel i havn så har vi til nå feiret årsdag for halve vinterbesetningen. Denne gang var det blide og trivelige Harald sin dag. Ikke bare var det «vanlig bursdag» men en flott rund dag vi skulle feire.

Tirsdags morgen var det hyggelig bursdagshilsen på Speakers Corner. Deretter gikk arbeidsdagen som normalt med unntak av noen sprudlende gratulerer-med-dagen-telefoner underveis. Til middag var langbordet dekket til fest, bursdagsbarnet hadde valgt elg ytrefilet med tilbehør og de flinke kokkene vartet opp. Desserten var bursdagskake med krem, kaffe og andre godsaker. Tradisjonen tro ble tønnelokk med inskripsjon og Helle Ishavskniv overrakt av Høvdingen.

Det kunne nok blitt med det, men den uoffisielle arrangementskomiteen hadde andre planer. Onsdagens sedvanlige kveldssammenkomst ble flyttet til Kreml der det var duket for en overraskelsesfest for jubilanten. Kreml var blitt pyntet med flagg, ballonger og partyhatter, da jubilanten ankom etter en slitsom kveldstur på lagunen stod jubelen i taket. En hyggelig kveld!

Vi gratulerer!

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Nedreisefest :)

    

  

Plutselig var dagen her…Nedreisefest! Vi undrer oss over hvor fort månedene har flydd forbi, nå er det bare kort tid til «de nye» som utgjør sommer-kontingenten ankommer. Våre dager i Ishavet er veldig snart over…for denne gang.

Igjen hadde de dyktige kokkene våre stelt istand til festmåltid. Vi samlet oss rundt langbordet i spisesalen og maten smakte virkelig godt. Tror vi alle kommer til å savne den gode maten vi har blitt så vant til dette halvåret.  «Metten» bidro med dessert, en nydelig kake med nøttebunn, krem og bær. Etter maten var det dags for utdeling av plaketter, diplomer og andre utmerkelser man har gjort seg fortjent til i løpet av halvåret på Djeveløya.

Alle som var «førstereis» i høst mottok den flotte Jan Mayen plaketten med inskripsjon, andre som har tjenestegjort her tidligere mottok metallskiltet med inskripsjon til å feste på plaketten de mottok da de var «førstereis». Etter utdeling av plakett/ metallskilt til alle var det diplomene og utmerkelsene som stod for tur.

Det ble 5 nye medlemmer i Jan Mayen Nøgenbaderforening. Lars, Eva, Robin, Unni og Didrik hoppet gladelig uti sjøvannet som holdt 0,2°C for å sikre seg dette eksklusive medlemskapet.

Det var 7 som mottok tittelen Superkjentmann, etter å ha besteget minst 18 av øyas fjelltopper i løpet av vintermånedene. Kristian, Cecilie, Unni, Wenche, Eva, Vera og Venke var dem som fikk denne gjeve tittelen.

3 har gjort seg fortjent til tittelen Kjentmann etter å ha spasert vel og lenge til noen av terrengets utposter, uten å benytte kjøretøy eller annet fremkomstmiddel enn egen muskelkraft. Vera, Wenche og Venke tar hjem tittelen Jan Mayen Kjentmann.

Jan Mayen Fred og Ro klubb har også fått nye medlemmer. De har rodd minst 100 000 meter hver i løpet av vinteren, på treningssalens gode romaskin. Cecilie, Kristian og Jørn (ikke tilstede på bildet) har klart denne bragden.

Tilslutt ble det delt ut 4 sær-utmerkelser som kun gjelder akkurat vår kontingent. Vera mottok diplom for å være vår Tindevegleder, hun har utrettelig brukt sin terrengerfaring på øya til å hjelpe andre i å oppnå sine etterlengtede topper. Christer mottok diplom for en noe spesiell flaggheising på Nunataken. Wenche ble kåret til kontingentens tabatadronning, etter å ha dratt i gang 2 ukentlige tabata-treninger som vi sammen har klart å holde liv i (med godt oppmøte) vinteren gjennom. Cecilie mottok spesiallaget sjøbade-diplom, der badingen ble foretatt i Kvalrossbukta. Sjøtemperaturen fra den dagen vites ikke men all den tid vi snakker Ishavet er det ikke spesielt mange røde grader uansett.

Gull-oppvaskkosten, en statuett fra kjøkkenet til den som har deltatt mest som oppvaskhjelp om helgene ble tildelt Vera.

Kvelden forløp seg som nedreisefester skal, mye hygge og godt selskap med besetningsmedlemmene som hver og en gjør at nettopp vinterkontingenten 2017 / 2018 er unik.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene