Fargene i det norske nasjonalflagget symboliserer friheten, naturen og historien. Den blå himmelen,
den hvite snøen og det røde Hellige Olavs blod fra slaget på Stiklestad i 1030.
Kongerikets konstitusjon, vår kultur og tradisjoner, nasjonens sjel og identitet symboliseres med
flagget. Nasjonalflagget er vårt fremste nasjonalsymbol sammen med Kongen og symboliserer kongeriket Norge og vårt kulturelle fellesskap.
I troskapsed og lydighet «så skal vi alle så lenge vi tjener under orlogsflagget og Kongens høyeste
befaling i farens stund trofast stå sammen og ofre liv og blod for Konge, Fedreland og Flaggets Heder»
Å heise flagget er en sterk nasjonal og seremoniell symbolhandling som uttrykker suverenitet og selvråderett og at Norge er «et fritt, selvstendig, udelelig og uavhengig rike» Flaggpostene har som oppdrag å markere kongerikets suverenitet og yttergrenser. Flaggtjenesten understøttes av permanent tilstedeværelse av kongens kvinner og menn under militær kommando som utøver samfunnsdrift av ulik karakter.
Wardøehuus Fæstning i ytterste øst og Ishavsøen Jan Mayen i ytterste vest er flaggposter som markerer norsk suverenitet og interesser i nord. Flaggpostene er grenseposter og suverenitesmarkører og en manifestasjon av kongerikets høyesterett over Finnmarken og Nordishavet.
Begge flaggposter har sine unike signaturer og historie der flagget har en sentral rolle. Wardøehuus Fæstning er verdens nordligste- og Norges østligste festning og eneste festning i Arktis. Wardøehuus har siden vikingtiden fungert som strategisk flaggpost i det geopolitiske sentrum i nord. Ingen annen militær avdeling på det norske fastland hadde flagget heist lengere enn Wardøehuus Fæstning under 2.verdenskrig.
Jan Mayen har en sentral rolle i norsk Ishavshistorie. Fiske og fangst har i århundrer foregått i farvannene rundt Jan Mayen og har sammen med etablering av meterologisk stasjon og flere anneksjoner av øya bidratt til å danne det folkerettslig grunnlaget for norsk suverenitet på øya. Jan Mayen ble ved norsk lov en del av kongeriket i 1930. Jan Mayen var eneste del av kongeriket som var fritt norsk land under hele 2.verdenskrig og således hadde orlogsflagget heist under hele krigen.
Ishavsstasjonen Jan Mayen og Wardøehuus festning rolle og betydning som flaggposter er sterkt underkommunisert. Hverken Finnmark eller Jan Mayen hadde neppe vært en del av kongeriket hadde det ikke vært for flaggpostenes blotte eksistens. Norge er en stor polarnasjon som har sine strategiske ressurser og interesser i nord. Det er derfor min bestemte mening, viktig for Norge utøver suvereniteshevdelse ved at orlogsflagget vaier på disse flaggpostene for å markere nasjonens tilstedeværelse og at dette er «vårt hav» i en tid preget av sikkerhetspolitisk spenning og press på våre strategiske ressurser i nord.
Historien om flagget og dikterhøvdingen Nordahl Grieg fotspor knytter flaggpostene sammen. Stasjonssjef på Ishavsøen og kommandant Wardøehuus Fæstning har montert opp navneskilt som viser retning og avstand mellom utpostene. Navneskiltene symboliserer båndet mellom kongerikets ytterste flaggposter i øst og vest som markerer kongerikets yttergrenser.
Som kongens krigsmann i tjeneste under orlogsflagget og Kongens høye befaling har det vært en stor ære og en sann glede å heise orlogsflagget på kongerikets ytterste flaggposter, først som kommandant på Wardøehuus Fæstning og deretter på den strategiske Ishavsøen i vest, som stasjonssjef på Jan Mayen.
Odd Inge Haravik
Kommandørkaptein
Stasjonssjef Ishavsøen Jan Mayen
Måtte herren se i nåde til den som glemmer å heise flagget.
Hør hør
BZ