Hei og hopp fra Jan Mayen.
Forrige lørdag var vi hele syv stykker som tok turen til Nunataken. Nunataken ligger på 1550 m.o.h. på vulkanen Beerenberg. En nunatak er altså et fjell som stikker opp gjennom en isbre. I dette tilfellet kalles fjellet Nunataken, enkelt og greit, og stikker opp gjennom Kronprins Haakons bre. Nunataker er ikke dekket av is da snøen blåser av fjellet slik at det hver sommer er fritt for snø. Rundt disse toppene kan breene være flere hundre meter tykk. Hvor tykk isen er rundt akkurat vår lille nunatak, er for meg ukjent.
Før turen startet var vi alle ved godt mot. Fra venstre til høyre: Haftor, Renate, Lillian, Hilde, Nils, Mona og Haftor
Da vi kjørte fra stasjonen så vi rett og slett ingenting. Men vi hadde bestemt oss; tur skulle det bli. I bunnen av Ekerolddalen var det blå himmel, og vår skjønne vulkan ventet på oss. Vi hadde et strålende vær da vi ble nødt til å gå i ull-longs og i bare undertøyet oppover. Har dessverre ingen bilder av nevnte fenomen.
Mona og Ronny gikk på ski
Tidenes vær hadde vi; og med det… tidenes utsikt
På toppen av Nunataken, hele seks timer etter avgang, tåket det seg noe så heftig til. Vi så såvidt hverandre. Jeg må også få lov til å nevne episoden der vår kjære Renate, etter nesten seks timer vandring og flere timer på ski (som hun ikke har så mye til overs for i utgangspunktet), ikke så poenget med å gå de resterende 50 meterne opp til Nunataken da vi var på 1500 m.o.h. «Ka faen e det vi ska se på dær som vi ikke kan se på hær?» Men opp ble hun med! Og tror hun er glad for det nå! Kan jo også nevne at Michael Kors-briller med glitter funker ypperlig på brevandring.
Takk for tur og takk for lånet av naturen din, Jan Mayen!