Roen har senket seg her på Jan Mayen etter at skipet Eendracht forlot øya for to dager siden. Vi har hatt flere dager der det omtrent har vært vindstille og vi takker værgudene for det i forhold til at det var en nødvendighet å ha været på vår side for at denne losse- og lasteprosessen kunne gå. I går, dagen etter at skipet forlot øya, blåste det opp til sterk kuling – og i dag holder vi oss pent innendørs da det er full sandstorm og fuglene danser både cha-cha-cha og cubansk salsa i strandlinjen.

Hvert år i juni ankommer en båt Jan Mayen. Den er ofte lastet med noe noe nytt personell, post og forsyninger for å opprettholde driften av samfunnet Jan Mayen. I tillegg til forsyninger sendes blant annet forskjellig type avfall og post også tilbake til fastlandet. I år var en ny type båt leid inn til operasjonen, og det var derfor ekstra spennende da vi ikke har vært borti denne typen lossing og lasting før. Når båten ankommer må hele stasjonen samarbeide. Alle bidrar. Det må presiseres at dette er en prosess der vår driftsavdeling definitivt står i brodden. De har fraktet alt avfall fra stasjonen og til Kvalrossbukta. Før båten ankom har de brukt timesvis på å sette i stand veien slik at den blir i god nok stand til å kunne frakte både skjørt utstyr og store mengder avfall. Avdelingen har fraktet store mengder avfall knyttet til demonteringen av Loran-C: den over 200 meter lange demonterte masten og alle rackene, fra Loran-C-området og helt til Kvalrossbukta. Over 17 km hver vei med utallige traktor- og lastebilturer.

Veldig spennende var det da båten kom inn i Kvalrossbukta. Vi var alle veldig spente på hvordan den mye omtalte brannbilen vi ventet på, skulle fraktes fra båten og inn på stranda. Kjernen til spenningsopphavet er således at det ikke eksisterer en havn på Jan Mayen, og at planen var å losse og laste skipet ved hjelp av flåte, heisekran, motorbåt og traktor.

Mengden som skulle til fastlandet, fraktet fra stasjonen og til Kvalrossbukta var ikke beskjeden. Til venstre nederst på bildet ser du avfallssekker. Ovenfor dette har vi Loran-C-avfall og diverse forsendinger. Masten er vanskelig å skimte, men vet du at den er der, ser du den i øvre, høyre del av bildet, rett ovenfor gravemaskinen i aktivitet.

I slike prosesser er det ofte mye ventetid, man må smøre seg godt inn med tålmodighet. Da er det fint å kunne finne roen i den situasjonen man befinner seg i, som Tor:

Driftssjef Henning var med på hele den 24 timer lange operasjonen:

Andreas og Haftor, ansatt på avdelingen til Meteorologisk institutt, var også med på hele prosessen i det døgnet den varte. Før oppstart var de ved godt mot, jeg har dessverre ikke avbildet dem da jeg møtte dem morgenen 24 timer senere.

Noe av det viktigste her på Jan Mayen, spesielt siden mesteparten av øya er et naturreservat, er å ivareta fugl og fisk. Denne fuglen på bildet under skjønte ikke helt hvorfor bukta plutselig var full av 20 gigamegamonsterfugler. Ronny ses også litt sånt pent blurret med mannskap fra Eendracht. Ronny kjørte alskens maskiner og var med fra start til ende.

Etter omhyggelige operasjoner ombord ble første flåte heist ut på havet:

Det var spennende å observere denne prosessen:

 

 

Detaljbilde av flåte med første lass:

Da flåten kom i land samarbeidet mannskapet på Eendracht og de ansatte på Jan Mayen godt. Her frakter båten tauet som vi skal dra flåten opp med ved hjelp av traktoren:

Lass nummer to var brannbilen:

Vi kjører bildedryss:

 

 

 

 

Renate kjørte også traktor. Kurt på lasset:

På stasjonen var alle parat til å hjelpe til. Det var flere av oss som var uttørket på melk, et gledens lass for noen var det å motta denne forsendingen:

Hilde tar virkelig tak:

Avslutter med et bilde av vår gode Hilde som heldigvis kom videre til Jan Mayen allerede i april:

Med det takker vi de involverte som har bidratt i prosessen, som tilfeldigvis også leser her inne.
God helg fra Jan Mayen!

This post has no comments. Be the first to leave one!

Join the discussion

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *