Kongen av Jan Mayen har nå abdisert og skal nyte pensjonisttilværelsen sin i Tromsø. En lang epoke er over, og det er både trist og rart å tenke på at det ikke skal være hund på øya noe mer.
Selv om isbjørnfaren har vært minimal over lengre tid er det noe annet veldig viktig hundene har bidratt med opp igjennom årene, og det er trivsel. I all slags (u)vær er det alltid noen som har blitt med på tur og siden man bor og lever tett på andre mennesker her, har det også vært innmari godt å ha en samtalepartner som for det meste bare hører (og uler litt tilbake i ny og ned).
Kuling; du er sprek som bare det og ser ikke mørkt på å være på én tur for å bli med noen andre på en annen tur senere på dagen. Alltid nysgjerrig og elsker å være med på det som skjer enten det er bilkjøring, jobb eller annet. Du har nok blitt litt bortskjemt siden Cavok dro ned i fjor og du ble igjen alene, men det unner vi deg.
Vi alle synes det var rart å se deg dra, men vi tror og håper at du får det ganske så fint på fastlandet også 🙂
Tusen takk for alle fine minner og magiske turøyeblikk. Du og de andre hundene før deg har vært de viktigste av alle besetningsmedlemmene i all den tid dere har vært her.
Lykke til med pensjonisttilværelsen, du vil bli høyt savnet!