11. november klokken 11 minutt over 9 på kvelden var det flere som merket at det beveget seg mer enn normalt her på stasjonen. 25 minutt senere kom det et nytt skjelv som nesten alle på stasjonen merket. Skjelvene ble senere bestemt til 3.5 på Richters skala. Det første var lokalisert  ved Weyprechtbreen like ved land mens det siste var litt lengere fra land utenfor gamlemetten. Totalt var det 4 skjelv i samme område.

Det er obligatorisk med fyrstehjelpskurs for alle som utgjer samfunnet Jan Mayen. Doca gjennomførte opplæringa i førre månad, og ho opna samstundes for ei breiare opplæring for dei som hadde lyst til å ta del.

– Kva er det denne opplæringa har gått ut på?

– Det har vore grunnleggande opplæring på vår LP 12, ei maskin som måler blodtrykk, oksygeninnhaldet i blodet, EKG, og som også er ein hjartestartar. I tillegg har me gjennomgått væskebehandling. Det vil seie at me har lært å setje veneflon, eller kanyle som mange seier, slik at ein pasient kan få tilført væske, svarer Trine, som er på Jan Mayen for fyrste gong.

Tilførsle av væske er viktig dersom ein har blitt utsett for sjokk, sirkulasjonssvikt og større blodtap.

– Deltakarane klarte seg veldig bra sjølv om ein bokstavleg stakk av når det blei blodig alvor, seier ho.

Utover hausten og vinteren er det planar om meir opplæring.   

– Me skal i alle fall lære om tilførsle av oksygen, smiler Trine, som er strålande fornøgd med at alle avdelingane på øya har vore med.

– Det er viktig for tryggleiken at fleire enn eg kan grunnleggande fyrstehjelp, og også bruke dei hjelpemidla me har. Det kan skje at eg er den uheldige, eller at eg ikkje er til stades når uhellet eventuelt er ute. Og skulle det vere hendingar av større omfang, er eg heilt avhengig av hjelp, avsluttar Doca.

Sola går lågare for kvar dag som går.
Ljoset ho gjev gjennom gliper i skylaget skaper ei magisk stemning på Jan Mayen.
Om vel to veker blir sola borte ein periode, så det er om å gjere å få med seg mest mogleg ljos inn i mørketida.