Jan Mayen er som mange av dere vet en norsk vulkanøy midt ute i Norskehavet. Øyen ligger på 71 grader nord og er en del av den Midt-Atlantiske ryggen (en undersjøisk fjellkjede) som strekker seg gjennom hele Atlanterhavet.

Jan Mayen er et lite stykke Norge, og denne unike øyen huser verdens nordligste aktive vulkan, Beerenberg.

Beerenberg med sine 2277moh er ikke bare et kjent landemerke, men vulkanen har også blitt et meget ettertraktet turmål, ikke bare for besetningen på øya, men også for folk fra hele verden.

De aller fleste Beerenberg-turistene kommer med båt om sommeren. Da kan man utnytte de lange dagene med midnattssol, og havstormene har enda ikke gjort sitt innrykk. Men selv om man kommer sjøveien og har planer om å bestige Beerenberg, har man aldri noen garanti for å komme til topps.

Første utfordring er å komme i land, som til tider kan være relativt vanskelig grunnet store dønninger og høye bølger. Og for de av oss som har vært en del på Jan Mayen, så vet vi at om sommeren kan tåken fort sette en stopper for turplanene man har lagt seg.

For de som kommer i land, og ikke blir stoppet av dårlig vær eller tåke, venter det en fantastisk tur opp til toppen av vulkankanten.

Med startpunkt på mellom 0-40moh og med en jevn stigning opp til 2277moh vil Beerenberg med dette huse Norges lengste motbakke.

Videoen under er fra ekspedisjonen til Beerenberg sommer 2017.

Aurora

Da vil vi takke Aurora, E-avdelingen sin bil, for en lang og trofast tjeneste ute på Ishavet.

Det var en høstdag i 1993 den daværende E-sjef, P. Pedersen tok imot en Mercedes Gelandewagen, og bilen fikk navnet, Aurora.

Gjennom flere 10år har Aurora hatt forskjellige oppdrag på daglig, ukentlig og månedlig basis sammen med E-avdelingen. Som blant annet den daglige kjøreturen opp til Senderbygget (da LORAN-C fortsatt var i drift), utallige kjøreturer ute på lagunen, kjøretur gjennom månelandskapet, opp til Monitorhytta, bort til Liberg, plukke opp gjester på Jan Mayensfield, bort til MF-hytta, og ikke minst de ukentlige taxiturene til Metten for litt søndagsvafler.  

Aurora har vært trofast i all slags vær, og all slags føre. Og med dyktige mekanikere opp igjennom årene har denne MB 290 GD’en hatt lite nedetid.

Men tiden var dessverre kommet, Aurora ble sendt hjem med januarflyet og skal leve sine dager som pensjonist på fastland. Og kjøreturene vil aldri bli de samme igjen.

Takk, Aurora.

Storm og Kuling

Hundene Storm og Kuling er de eneste fastboende her på øya, bortsett fra en haug av sjøfugler som tidvis hekker i fjellveggene.

Det er Meteorologisk Institutt (Metten) som er ansvarlige for Storm og Kuling, og det betyr at hundehusene befinner seg rett ved Metten. Det er to små koselige grønne hytter, en til hver av dem. Metten er ikke bare ansvarlig for å gi Storm og Kuling mat og vann, men de må også til tider bytte ut halmen de sover på inne i hyttene, så denne gangen var det Sondesjef Tom som fikk ansvaret.

Storm og Kuling er to trivelige karer som er ekstremt glad i å være der vi andre er. Er man på vei opp til Rudolftoppen (Sør-Jans høyeste topp) eller på vei bort til Polheimen (gammel hytte nordvest på øya) kan disse to plutselig dukke opp ut i fra ingenting. Og så følger de trofast med på hele turen. Det er alltid like hyggelig å ha med Storm og Kuling på tur, så lenge det er hundene og ikke vinden som kommer susende.

Forsyningsfly og herlig salat

Da har forsyningsflyet vært innom Jan Mayen med både, kjøtt, pålegg, potetgull, tomat, bamsemums, melk, juice, smør, reker, agurk, grønnsaker, paprika, salat. Ja faktisk, all slags hverdagslige herligheter man tar forgitt på fastland.

Hvor godt er det ikke med tomat og agurk på brødskiven eller en fersk banan?

Med forsyningsflyet kom det også med besøk til oss som for tiden bor på øya. Det er alltid like hyggelig å gi en klem til de du er glad i, og som man kanskje har savnet.

I dag er det fredag, og det betyr fredagskaffe på E-avdelingen og TACO, i og med at vi har fått ferske grønnsaker. Så vi vil med det ønske dere en riktig god helg.

SOLFEST

Lørdag 26.01 var det klart for årets solfest. Ryktene sier at solen i teorien skulle ha åpenbart seg for oss på 71 grader nord den 22. januar. Dessverre var dette ikke tilfellet, men det stoppet ikke denne gladgjengen fra å feire solen sin ankomst, selv om den befant seg på andre siden av skylaget.

Festlighetene startet på formiddagen på Playa del Alge. E-avdelinga hadde brukt flere timer på å fjerne is rundt bassenget, slik at vi unngikk lårhalsbrudd blant besetninga. Solstoler var satt fram, Beeren-bar, bygget av Lars, ble åpnet og Kuling og Storm prøvde seg som bartendere. Temperatur i bassenget: 37 grader, i lufta: -4.

Festmiddag stod som alltid, kjøkkenet for. På menyen: lett sommermat. Spekemat, rømmegrøt, kyllinglår mm.

Da været ikke tillot raketter på nyttårsaften, benyttet vi soldagen til å få sendt dem opp som en start på kveldens markering i regi av metten. Gjestene møtte lett antrukket som seg hør og bør på det som kunne ha vært en fin sommerkveld.

Den eneste som ikke møtte opp på årets solfest, var SOLA!

Vi vil også takke våre nedreisepasienter, Harald og Ben for innsatsen de har gjort denne perioden. Lykke til på fastland, så ses vi i mars.

Jan Mayen Fire Fighters

Er det en ting som er viktig når man bor på en øde øy, langt unna sivilisasjonen, langt unna hjelp, langt unna andre mennesker, så er det å tenke på brannsikkerhet. Her på Jan Mayen har vi tre røykdykkere som alltid er parat til å rykke ut.

Jan Mayen Fire Fighters består av barskingene Sigmund, Claus og Lars, og sammen med Jan Mayen brannslangelag kan de håndtere de fleste situasjoner.

Brannsikkerhet er som sagt noe vi tar på alvor, så med jevne mellomrom arrangeres det brannøvelser. Under disse øvelsene får røykdykkerne, brannslangelaget og resten av besetningen terpet på rutiner rundt en, kanskje noe stressende situasjon.

Så dette er en takk til alle dere brannfolk her på øya, men også til alle dere der ute som passer på, og rykker ut hvis det skulle skje noe.

Hurra for Claus og Geir Ebbe

På tirsdag hadde vi hele to bursdagsbarn her på øya! Vår kjære jubilant Claus, og Geir Ebbe fylte hele 107 år.

Tirsdagen startet med at Anne, Ellen, Silje og Sigmund stod opp grytidlig for å vekke Claus med bursdagssang, kaffe og muffins på senga. Ryktene sa at Claus hadde planer om å stå opp ekstra tidlig den dagen, for å bake Claus sin fantastisk gulrotkake. Og det resulterte i at vi andre måtte stå opp enda tidligere. Men heldigvis rakk vi akkurat jubilanten før han skulle i dusjen, så da ble det både sang og dans ute i gangen.

Neste stopp var oppe hos Geir Ebbe, så vi listet oss stille oppover gangen og til Slummen, hvor Høvdingen har lugar. 3 bank på døren måtte til før Geir Ebbe åpnet opp. Også han ble møtt av sang, dans, kaffe og muffins. Smilende tok han imot både muffins og kaffen.

Selve bursdagsfeiringen foregikk på lørdag. Hvor Geir Ebbe invitert hele besetning til Claus (og litt Geir Ebbe) sin bursdagsfeiring.
På menyen stod det indrefilet av hjort med herlig tilbehør og karamellpudding med krem til dessert. I tradisjonens tro ble det delt ut både tønnelokk og kniv til begge bursdagsbarna.

Etter et fantastisk måltid laget av Linda var det tid for en liten pause, før festlighetene fortsatte i salongen. Og i salongen var det duket for moteshow ala Claus. Damene hadde funnet frem passende antrekk for anledningen og stelt i stand en rød catwalk. Til vill jubel viste jubilanten frem årets mote innenfor kjoler. Det var et strålende show, og man skulle nesten tro at jubilanten hadde gjort dette før.

Claus og Geir Ebbe, gratulerer så mye med dagen som var. Dere er to flotte karer vi setter utrolig pris på.

Vårt kjære landemerke

Her ute på Jan Mayen er ting stadig i forandring, enten det er planlagt eller på grunn av vær og vind.

Rett før jul var det flere dager med skikkelig ruskevær, og da snakker vi om storm i kastene og snø i luften. Dette resulterte i at de aller fleste holdt seg innendørs, og hygget seg i stedet med en film, en god bok, strikking eller bare i hverandres selskap.

Det er enkelt for oss som bare kan søke ly innendørs når det er ruskevær ute, men dessverre er det litt hardere kår for alle mastene på Jan Mayen. Så etter dager med storm takket masten ved Radiofyret for seg. Med et brak (antar vi) raste masten i bakken, etter mange år i trofast tjeneste.

Mange av oss som har vært på Jan Mayen i løpet av de siste 50 årene husker LORAN-C masta, denne bautaen av et landemerke som ruvet over alle andre master her på øya. Nesten som et lite fyr blinket lysene så fint opp i all slags vær, og viste veien hjem for oss som hadde vært på tur.

Også denne masten er nå en del av Jan Mayens historie, og for de av dere som ikke fikk være med på rivingen har vi satt sammen en liten snutt.

Jan Mayen mesterskap i Biljard

Før jul arrangerte vår kjære driftstekniker, Claus turnering i biljard. Her kunne alle delta uavhengig av talent eller ei.

I de innledende rundene kunne man raskt skille de gode fra de virkelige gode, og det var faktisk noen som glimtet til med overraskende ferdigheter innenfor denne grenen.

Etter middagene var konsumert ble det fort et møtepunkt rundt biljardbordet, hvor alle fulgte spent med på hvem som kom til å vinne, og eventuelt gå videre til en kvartfinale.

Driftsavdelingen og Metten stilte sterkt i kvartfinalen. Med Lars, Håvard, Claus og Sigmund fra Drift, og Tone, Tom og Baard fra Metten. Høvdingen klarte også å sikre seg en plass i kvartfinalen.

Det ble noen uhyre spennende runder, og til slutt stod det mellom Høvdingen og Claus.

Men Høvdingen måtte dessverre se seg slått av Claus, som faktisk briljerte gjennom hele turneringen.

God helg

Da vil vi ønske alle dere der ute en riktig god helg.

I det siste har det vært noe vindfullt her, men dette har gått smertefritt for seg. Og dagene på Jan Mayen fortsetter som vanlig.