Jan Mayen og jordskjelv

    

Stasjon Jan Mayen drifter en rekke ulike installasjoner, en av dem er seismisk utstyr som registrerer rystelser i bakken – jordskjelv.  I E-avdelingens tidligere tider hadde man store papirruller der en nål sirlig avtegnet jordrystelsene, nå blir data som fanges opp av seismometrene direkte overført til Universitetet i Bergen (UiB) som mottar seismiske data fra mange ulike plasser på kloden. E-avdelingens oppgave i denne sammenheng er å overvåke driften av seismometrene. Sjekke at alt fungerer som det skal fra seismobrønn i bakken, via stasjonen og videre til UiB på fastlandet.

Jan Mayen ligger på den Midtatlantiske rygg, et område med mye seismisk aktivitet. Vi er ikke helt uvant med at det rister eller drønner i bygningen til tider. Hvis man er ute på tur merker man som regel ingenting, det er først når man er inne i bygninger man kan kjenne at det klirrer og rister. Bildene viser noen av jordskjelvene vi har hatt så langt denne vinteren.

Signaler til den grafiske fremstillingen på skjermen gis fra tre-komponent seismometer. En komponent måler grunnens vertikalbevegelse (betegnelse Z4), to komponenter måler grunnens horisontal-bevegelse der betegnelsen E4 viser bevegelse i øst-vestlig retning og N4 viser bevegelse i nord-sør retning. Øverste vindu viser data fra mindre og lokale seismiske bevegelser, det nederste vinduet viser data fra store jordskjelv eller jordskjelv som ligger lengre unna. Jordskjelvet vist nederst på første bilde opplevde vi som et hult drønn i bygningen, etterfulgt av litt «rumling». Det er en spennende plass vi befinner oss på – Djeveløya er langt fra bare fredelig mose. Mer om jordskjelv og seismisk aktivitet finner du på http://nnsn.geo.uib.no/eworkshop/ 

Oppdatering av artikkel: Når denne artikkelen ble publisert mottok Jan Mayen web-master utfyllende opplysninger i mail fra Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Det er fire sensorpunkt på Jan Mayen. De har forskjellige formål:

  • Monitorhytta – «JMIC», drives av NORSAR på vegne av CTBTO (Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty Organization)
  • De øvrige tre sensorpunktene drives av Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).  UiB etablerte den første jordskjelvsensoren på Jan Mayen i 1961. Sensorpunktene Ulla og Liberg kom til i 1972. Hensikten er å overvåke og studere eventuell vulkansk aktivitet, samt jordskjelv som har opphav i områdene nær Jan Mayen.

Link til fire bilder fra hvert av sensorpunktene:

JMIC – Monitorhytta – NORSAR:
http://www.geo.uib.no/eworkshop/seismology/JanMayen-2012/pictures/JMIC-Monitorhytta/CIMG1153.JPG

JMI – Trolldalen – UiB:
http://www.geo.uib.no/eworkshop/seismology/JMI-Trolldalen/2017-JMI-August-upgrades/20170815_163543.jpg

JNE – Ulla – UiB:
http://www.geo.uib.no/eworkshop/seismology/JanMayen-2012/pictures/JNE-Ulla/CIMG1284.JPG

JNW – Liberg – UiB:
http://www.geo.uib.no/eworkshop/seismology/JanMayen-2012/pictures/JNW-Liberg/CIMG1260.JPG

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

    

På søndag var vi kommet til denne kontingentens siste Metten-vafler. Vi har hatt mye hygge i løpet av påskedagene, og en del dingvask i siste liten. Påskeværet har ikke vært som på fastlandet, vind og snødrift har feid over øyen vår disse dagene, men inne på stasjonen er det som alltid varmt og godt å være. Hvis været spiller på lag med oss til torsdag blir det nye ansikter som stiller på Metten til vafler neste søndag. I mellomtiden klargjør og ordner vi for at påtroppende sommerkontingent skal føle seg velkommen inn i vår store Jan Mayen familie.

Vi ønsker dere alle fortsatt god påske i de få timene som er igjen, og krysser fingrene for at vi får ta ned Hercules på Jan Mayensfield på torsdag.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Driftssjef Harald fyller år!

 

    

Med den niende bursdagsfeiringen vel i havn så har vi til nå feiret årsdag for halve vinterbesetningen. Denne gang var det blide og trivelige Harald sin dag. Ikke bare var det «vanlig bursdag» men en flott rund dag vi skulle feire.

Tirsdags morgen var det hyggelig bursdagshilsen på Speakers Corner. Deretter gikk arbeidsdagen som normalt med unntak av noen sprudlende gratulerer-med-dagen-telefoner underveis. Til middag var langbordet dekket til fest, bursdagsbarnet hadde valgt elg ytrefilet med tilbehør og de flinke kokkene vartet opp. Desserten var bursdagskake med krem, kaffe og andre godsaker. Tradisjonen tro ble tønnelokk med inskripsjon og Helle Ishavskniv overrakt av Høvdingen.

Det kunne nok blitt med det, men den uoffisielle arrangementskomiteen hadde andre planer. Onsdagens sedvanlige kveldssammenkomst ble flyttet til Kreml der det var duket for en overraskelsesfest for jubilanten. Kreml var blitt pyntet med flagg, ballonger og partyhatter, da jubilanten ankom etter en slitsom kveldstur på lagunen stod jubelen i taket. En hyggelig kveld!

Vi gratulerer!

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Nedreisefest :)

    

  

Plutselig var dagen her…Nedreisefest! Vi undrer oss over hvor fort månedene har flydd forbi, nå er det bare kort tid til «de nye» som utgjør sommer-kontingenten ankommer. Våre dager i Ishavet er veldig snart over…for denne gang.

Igjen hadde de dyktige kokkene våre stelt istand til festmåltid. Vi samlet oss rundt langbordet i spisesalen og maten smakte virkelig godt. Tror vi alle kommer til å savne den gode maten vi har blitt så vant til dette halvåret.  «Metten» bidro med dessert, en nydelig kake med nøttebunn, krem og bær. Etter maten var det dags for utdeling av plaketter, diplomer og andre utmerkelser man har gjort seg fortjent til i løpet av halvåret på Djeveløya.

Alle som var «førstereis» i høst mottok den flotte Jan Mayen plaketten med inskripsjon, andre som har tjenestegjort her tidligere mottok metallskiltet med inskripsjon til å feste på plaketten de mottok da de var «førstereis». Etter utdeling av plakett/ metallskilt til alle var det diplomene og utmerkelsene som stod for tur.

Det ble 5 nye medlemmer i Jan Mayen Nøgenbaderforening. Lars, Eva, Robin, Unni og Didrik hoppet gladelig uti sjøvannet som holdt 0,2°C for å sikre seg dette eksklusive medlemskapet.

Det var 7 som mottok tittelen Superkjentmann, etter å ha besteget minst 18 av øyas fjelltopper i løpet av vintermånedene. Kristian, Cecilie, Unni, Wenche, Eva, Vera og Venke var dem som fikk denne gjeve tittelen.

3 har gjort seg fortjent til tittelen Kjentmann etter å ha spasert vel og lenge til noen av terrengets utposter, uten å benytte kjøretøy eller annet fremkomstmiddel enn egen muskelkraft. Vera, Wenche og Venke tar hjem tittelen Jan Mayen Kjentmann.

Jan Mayen Fred og Ro klubb har også fått nye medlemmer. De har rodd minst 100 000 meter hver i løpet av vinteren, på treningssalens gode romaskin. Cecilie, Kristian og Jørn (ikke tilstede på bildet) har klart denne bragden.

Tilslutt ble det delt ut 4 sær-utmerkelser som kun gjelder akkurat vår kontingent. Vera mottok diplom for å være vår Tindevegleder, hun har utrettelig brukt sin terrengerfaring på øya til å hjelpe andre i å oppnå sine etterlengtede topper. Christer mottok diplom for en noe spesiell flaggheising på Nunataken. Wenche ble kåret til kontingentens tabatadronning, etter å ha dratt i gang 2 ukentlige tabata-treninger som vi sammen har klart å holde liv i (med godt oppmøte) vinteren gjennom. Cecilie mottok spesiallaget sjøbade-diplom, der badingen ble foretatt i Kvalrossbukta. Sjøtemperaturen fra den dagen vites ikke men all den tid vi snakker Ishavet er det ikke spesielt mange røde grader uansett.

Gull-oppvaskkosten, en statuett fra kjøkkenet til den som har deltatt mest som oppvaskhjelp om helgene ble tildelt Vera.

Kvelden forløp seg som nedreisefester skal, mye hygge og godt selskap med besetningsmedlemmene som hver og en gjør at nettopp vinterkontingenten 2017 / 2018 er unik.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Litt fornyelse på Stag

  

Stagbar er stort sett som den alltid har vært, men endrer ikke på «det gode gamle brune» sånn uten videre. Men litt nytt har det blitt, den vaklete Mørebenken er byttet ut med to funksjonelle klappseter i skinn og det slitte bordet har fått flott ny bordflate spesiallaget av Kristian. Vi er svært fornøgd, Stag er nå klar for mye ny hygge innenfor de velbrukte salongdørene.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Ding-Ding-Dingvask…

    

«Helvetesuka» på rengjøringsfronten er over oss, DINGvask!! Stasjonen er snudd på hodet. Alt skal rengjøres slik at påtroppende kontingent ankommer en skinnende ren stasjon, både inne og ute på site. Gummihansker er ukas trend-plagg, tilbehøret er gjerne en vaskebøtte eller mopp samt noen nyvaska dyner eller gardiner under armen. Den store dyne-vaskemaskinen går i ett, hvert veggbilde og hver krik og krok endevendes. Vi spaserer rundt i et hav av klor og salmilukt – alle bidrar, slik en ordentlig trivelig dingvask skal foregå. Snart finnes ikke et eneste støvkorn igjen.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Klar for overvintring på Jan Mayen høst 2018 – vår 2019? Hiv deg rundt og søk på stillinger her:

https://www.finn.no/job/fulltime/search.html?q=Jan%20Mayen

https://forsvaret.no/karriere/ledige-stillinger/sivile-stillinger/?filter=&filter=Jan

 

Vårtegn

  

Sist helg ble både snøspurv og svarttrost observert her på Jan Mayen – absolutt sikre vårtegn på disse breddegrader.

Snøspurven oppholder seg vanligvis i Sør-Skandinavia gjennom høsten og vinteren, tidlig på våren beveger den seg mot Nord-Norge og bygger opp energireservene sine før den legger i veg over havet til hekkeplasser i områdene fra Svalbard til Grønland. Denne lille krabaten har flydd langt og muligens finner den seg et fint sted å bygge bo her i nærheten.

Svarttrosten har også for vane å trekke sørover for overvintring. I likhet med snøspurven har denne flydd langt i sin søken etter hekkeplass, vi håper den lange ferden gir resultater for dem begge.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

 

Nunataken i kanonvær

  

    

   

Lørdag var det dags for rekognoseringstur til Nunataken, når man likevel var på forsyningstur til Ulla. Robin, Ole Richard, Christer og Lars dro avsted utover den islagte Sørlaguna og deretter oppover den «lange bakken» mot Nunataken. I starten var de innhyllet i tåke men plutselig brøt solen gjennom og Beerenberg glitret foran dem. Gjennom kikkerten på stasjonen så man båndvogna som to bittesmå prikker mot den store hvite breen. Etter en god stopp og mange flotte bilder ved Nunataken kjørte de ned og innom Ulla med forsyninger, deretter bar det hjemover.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

        

        

        

LORAN C var opprinnelig et amerikansk navigasjonssystem som benyttet lavfrekvente radiosignaler for å bestemme posisjonen til fly og skip. Prinsippet for posisjonsangivelse var ganske likt til slik GPS fungerer, at posisjon blir gitt ved å ta tidsdifferanse fra et signal blir sendt til det blir mottatt, men LORAN C var basert på radiobølger og nåtidens GPS er satellitt basert. LORAN C sendte radiobølger fra to eller flere sendere i kjede der de norske mastene ruvet 198 meter over bakken.

Regjeringen besluttet tidligere å stanse driften av de norske LORAN C stasjonene, og nyttårsaften 2015 ble LORAN C signalet skrudd av og systemet satt ut av drift. Nå er demonteringen av selve sendestasjonen på Jan Mayen tatt fart, alt skal bort og fraktes til fastlandet for destruksjon etc.

Den 198 meter høye masten vår ble sprengt ned oktober i fjor, den er samlet i en haug utenfor det tidligere senderbygget. Barduner, isolatorer og jordnett ligger fremdeles utover terrenget, alt frosset fast i bakken, men straks Jan Mayen sommeren kommer blir det ryddet der også. Det er en driftig gjeng som har tatt fatt på å renske LORAN C ut av senderbygget, under E-sjefens ledelse har E-avd og D-avd jobbet i skjønn harmoni. Bygget har en demonterbar vegg som lettet arbeidet med å få de svære modulene ut, det går radig unna og mye står allerede stablet på pall utenfor klar til siste reis mot fastlandet.

For alle oss som har jobbet på LORAN C da det var i drift føles det vemodig å «hamre løs» på alt dette utstyret som har stått i tro tjeneste siden 1957. Men verden går fremover og det må vi også. En av våre viktigste oppgaver nå blir å fortsatt drifte «nye» satellittbaserte navigasjonssystemer, mye spennende i fremtiden der også.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene