Ny seismohytte på Ulla

Universitet i Bergen har jordskjelvovervåkning på Jan Mayen.
I forbindelse med det har de flere plasser på øya seismisk utstyr.

I år var det på høy tid å skifte ut seismohyttene på Ulla og på Liberg.

For noen uker siden var Viggo og Lillian og rev ut alt av utstyr inni hyttene.
På onsdag samlet troppene seg og dro ut for å fjerne den gamle hytta på Ulla og sette på plass den nye slik at den er klar når UiB kommer i august for å montere solcellepanel, vindmølle, -generator, batterier og alt av seismisk utstyr.

Kjøreturen ut til Ulla er spennende med et så stort kjøretøy, men det var ingen sak for Ronny.

 

Og sånn ble det! Hytta er provisorisk sikret og klar for at UiB kommer og installerer utstyret.

God helg fra Jan Mayen.

 

 

 

 

Jan Mayen avfallsmottak

Åpent: 24 timer i døgnet
Adresse: ishavsøyen Jan Mayen i kongeriket Norge
Leveringspunkt: alt land du kan stå på, ha ingen kvaler ved levering
Retur: ingen retur
Pris: gratis, men vi håper du har vondt i samvittigheten

Øya er altså proppfull med søppel. Maritimt søppel. Hvis du kjører deg en tur kan du alltid bestemme deg for om du vil plukke med deg bittesmå biter av plast eller å fylle bilen med gigantiske garn og blåser. Vi finner så mye rart: støvler, joggesko, såler, tannbørster, tonnevis av fiskegarn, tonnevis av blåser i plast og metall, plastdunker, bensindunker i plast og propanbrennere i metall. Gamle ketchupflasker, cola-korker, flasker, gigantiske dunker som har huset kilovis av fisk… isopor. Det vil ingen ende ta.

Vi har alle bidratt med å plukke søppel i år. Vi har ryddet hele Maria Musch totalt fri for søppel. Det var en god gjeng som la ned flere arbeidsdager på saken. Vi hadde med lastebil og fylte denne.

Galskap mye avfall

Hilde er en fin sanker.

Her om dagen gikk vi tur på vollen mellom Fugleberget og Frydenlund og fant dette fiskegarnet. Det må veie minst et halvt tonn. Det må ligge minst 60 plastblåser i garnet.
Vi tok med oss sekshjuling, spader og var ved godt mot da vi startet å grave frem galskapen. Vi gravde nedover og nedover, bortover og bortover. Ingen ende ville det ta.
Håper å komme tilbake med forsterkninger og få has på elendigheten før det går i oppløsning og blir til mikroplast med årene.

Galskapen vil ingen ende ta. Hvert år kommer det inn tonnevis med maritimt søppel. Hva kan vi gjøre? Vi plukker det vi makter.

 

 

 

Og så plukker vi enda litt til.

 

 

 

 

 

 

Fellestur til Nunataken

Hei og hopp fra Jan Mayen.

Forrige lørdag var vi hele syv stykker som tok turen til Nunataken. Nunataken ligger på 1550 m.o.h. på vulkanen Beerenberg. En nunatak er altså et fjell som stikker opp gjennom en isbre. I dette tilfellet kalles fjellet Nunataken, enkelt og greit, og stikker opp gjennom Kronprins Haakons bre. Nunataker er ikke dekket av is da snøen blåser av fjellet slik at det hver sommer er fritt for snø. Rundt disse toppene kan breene være flere hundre meter tykk. Hvor tykk isen er rundt akkurat vår lille nunatak, er for meg ukjent.

Før turen startet var vi alle ved godt mot. Fra venstre til høyre: Haftor, Renate, Lillian, Hilde, Nils, Mona og Haftor

Da vi kjørte fra stasjonen så vi rett og slett ingenting. Men vi hadde bestemt oss; tur skulle det bli. I bunnen av Ekerolddalen var det blå himmel, og vår skjønne vulkan ventet på oss. Vi hadde et strålende vær da vi ble nødt til å gå i ull-longs og i bare undertøyet oppover. Har dessverre ingen bilder av nevnte fenomen.

Mona og Ronny gikk på ski

Tidenes vær hadde vi; og med det… tidenes utsikt

På toppen av Nunataken, hele seks timer etter avgang, tåket det seg noe så heftig til. Vi så såvidt hverandre. Jeg må også få lov til å nevne episoden der vår kjære Renate, etter nesten seks timer vandring og flere timer på ski (som hun ikke har så mye til overs for i utgangspunktet), ikke så poenget med å gå de resterende 50 meterne opp til Nunataken da vi var på 1500 m.o.h. «Ka faen e det vi ska se på dær som vi ikke kan se på hær?» Men opp ble hun med! Og tror hun er glad for det nå! Kan jo også nevne at Michael Kors-briller med glitter funker ypperlig på brevandring.

Takk for tur og takk for lånet av naturen din, Jan Mayen!

 

God formiddag fra Jan Mayen!

Vi koser oss i deilig sommervær. Det har gått nesten en uke uten snø nå, og vi har gått over i stabilt regnvær. Når været er like trist som Les Misérables er det kjekt at vi får anledninger som Sankthansaften der vi sammen kan feire og spise god mat. Kjøkkenet (vår greie Hilde) disket opp med deilig grillmat i bilverkstedet til Kurt.

 

Tradisjonen tro mekket vi heksebål i Båtvika i år også. Vi vil som alle andre holde hekser og ondskapsfulle ånder på avstand ved hjelp av denne markeringen.

Ronny satt fyr på skraphaugen

Vi var samlet i Båtvika for å feire døperen Johannes sin fødsel denne lørdagen på Jan Mayen. Mon tro om Johannes visste alt levenet vi satt i stand for han?

Johannes ble altså født et halvt år før Jesus, og det var Johannes som da naturligvis nok døpte sin tremenning Jesus Kristus.

Du skal vite vi satt godt lørdags kveld i storsofaen fra tv-stua. Og du skal tro det var gøy som julekvelden å berettiget, lovlig få skvette rødvin og ha uteskoene oppi sofaene.

Ha en fin uke alle sammen.

Roen har senket seg her på Jan Mayen etter at skipet Eendracht forlot øya for to dager siden. Vi har hatt flere dager der det omtrent har vært vindstille og vi takker værgudene for det i forhold til at det var en nødvendighet å ha været på vår side for at denne losse- og lasteprosessen kunne gå. I går, dagen etter at skipet forlot øya, blåste det opp til sterk kuling – og i dag holder vi oss pent innendørs da det er full sandstorm og fuglene danser både cha-cha-cha og cubansk salsa i strandlinjen.

Hvert år i juni ankommer en båt Jan Mayen. Den er ofte lastet med noe noe nytt personell, post og forsyninger for å opprettholde driften av samfunnet Jan Mayen. I tillegg til forsyninger sendes blant annet forskjellig type avfall og post også tilbake til fastlandet. I år var en ny type båt leid inn til operasjonen, og det var derfor ekstra spennende da vi ikke har vært borti denne typen lossing og lasting før. Når båten ankommer må hele stasjonen samarbeide. Alle bidrar. Det må presiseres at dette er en prosess der vår driftsavdeling definitivt står i brodden. De har fraktet alt avfall fra stasjonen og til Kvalrossbukta. Før båten ankom har de brukt timesvis på å sette i stand veien slik at den blir i god nok stand til å kunne frakte både skjørt utstyr og store mengder avfall. Avdelingen har fraktet store mengder avfall knyttet til demonteringen av Loran-C: den over 200 meter lange demonterte masten og alle rackene, fra Loran-C-området og helt til Kvalrossbukta. Over 17 km hver vei med utallige traktor- og lastebilturer.

Veldig spennende var det da båten kom inn i Kvalrossbukta. Vi var alle veldig spente på hvordan den mye omtalte brannbilen vi ventet på, skulle fraktes fra båten og inn på stranda. Kjernen til spenningsopphavet er således at det ikke eksisterer en havn på Jan Mayen, og at planen var å losse og laste skipet ved hjelp av flåte, heisekran, motorbåt og traktor.

Mengden som skulle til fastlandet, fraktet fra stasjonen og til Kvalrossbukta var ikke beskjeden. Til venstre nederst på bildet ser du avfallssekker. Ovenfor dette har vi Loran-C-avfall og diverse forsendinger. Masten er vanskelig å skimte, men vet du at den er der, ser du den i øvre, høyre del av bildet, rett ovenfor gravemaskinen i aktivitet.

I slike prosesser er det ofte mye ventetid, man må smøre seg godt inn med tålmodighet. Da er det fint å kunne finne roen i den situasjonen man befinner seg i, som Tor:

Driftssjef Henning var med på hele den 24 timer lange operasjonen:

Andreas og Haftor, ansatt på avdelingen til Meteorologisk institutt, var også med på hele prosessen i det døgnet den varte. Før oppstart var de ved godt mot, jeg har dessverre ikke avbildet dem da jeg møtte dem morgenen 24 timer senere.

Noe av det viktigste her på Jan Mayen, spesielt siden mesteparten av øya er et naturreservat, er å ivareta fugl og fisk. Denne fuglen på bildet under skjønte ikke helt hvorfor bukta plutselig var full av 20 gigamegamonsterfugler. Ronny ses også litt sånt pent blurret med mannskap fra Eendracht. Ronny kjørte alskens maskiner og var med fra start til ende.

Etter omhyggelige operasjoner ombord ble første flåte heist ut på havet:

Det var spennende å observere denne prosessen:

 

 

Detaljbilde av flåte med første lass:

Da flåten kom i land samarbeidet mannskapet på Eendracht og de ansatte på Jan Mayen godt. Her frakter båten tauet som vi skal dra flåten opp med ved hjelp av traktoren:

Lass nummer to var brannbilen:

Vi kjører bildedryss:

 

 

 

 

Renate kjørte også traktor. Kurt på lasset:

På stasjonen var alle parat til å hjelpe til. Det var flere av oss som var uttørket på melk, et gledens lass for noen var det å motta denne forsendingen:

Hilde tar virkelig tak:

Avslutter med et bilde av vår gode Hilde som heldigvis kom videre til Jan Mayen allerede i april:

Med det takker vi de involverte som har bidratt i prosessen, som tilfeldigvis også leser her inne.
God helg fra Jan Mayen!

Vi skjelver i buksene…

…når det rister i bygningen. Ca. fem over halv tre lokal tid ristet det i pc-skjermene. Vi trodde det var Ronny som var ute med bulldozeren igjen, men den gang ei. Litt kontintentalplategnisninger er helt vanlig her med vår lokasjon på den nordatlantiske ryggen.

Vi kjørte quiz (det presiseres at høvdingen vant (høvdingen er best)):

Vi tok en liten prat med Universitetet i Bergen som kunne melde at jordskjelvstyrken anslås til 3,9. Episenter var 70 km vest for Olonkin.

 

Utdrag fra snl.no: Undersøkelser av havbunnen i Norskehavet og Grønlandshavet har vist at Jan Mayen ligger nær skjæringspunktene mellom den vulkansk aktive midtatlantiske riftsone og en stor tverrgående bruddsone der man må være forberedt på nye utbrudd. I senere år er det kartlagt flere hundre vulkaner på havbunnen langs Atlanterhavsryggen fra Jan Mayen til Framstredet. Her er det i ferd med å dannes nytt land; en av vulkantoppene er bare 20 meter under havoverflaten.

Kanskje det blir en Jan Mayen vol. 2?

Møt Kristoffer

Møt vår kjære dataansvarlige Kristoffer Myhre Hætta. Han har nettopp fylt 28 år og kommer fra Kautokeino.

Her på Jan Mayen er han ansatt for å drifte og vedlikeholde plattformen på øya. Han er med andre ord systemansvarlig denne kontingenten. Den siste uka har han jobbet med å sette opp MDT: Microsoft Deployment Toolkit. Arbeidsoppgavene varierer mye som ansatt på elektronikkavdelingen. Noen av arbeidsoppgavene i tillegg til systemdrift er vedlikehold og drift av seismisk utstyr for universitetet i Bergen og NORSAR, visuell sjekk og effektkontroller på antennene på øya og blant annet vedlikehold og arbeid for satellittnavigasjonssystemene Galileo og Egnos.

For å forstå Kris kan vi jo dukke litt ned i stedet han er fra. Kautokeino er altså norges største kommune i areal, men i befolkning snakker vi et roligere tall da det straks bikker 3000 innbyggere. Kauto har to barer; hotellet og puben. Kristoffer foretrekker hotellbaren. Da vet dere hvor dere finner han fra oktober når vi skifter personell her på Jan Mayen. 90 % av innbyggerne snakker nordsamisk, og det har vi fått snikerfare her på Jan Mayen med Krish rundt i gangene.  Når Krish ringer faren sin for litt teknisk input er samtalen sånn ca. sånn her: «*samisk samisk* 32 kbit/s *samisk* loddebolt *samisk*» osv.

Fra spøk til alvor så er altså Kristoffer sin favorittmat kebab. For det har de nemlig ikke i Kauto. Han liker å ‘game’ alt fra Zelda til Zelda 2. Han er en råtass på gitar; det er ikke sjelden man hører klampringen fra rommet til Kristoffer. Sjeldnere er det at han tar frem gitaren i plenum. Vi håper å høre fra deg snart! I Kauto er han mye på tur med snøscooteren sin, og ikke så mye fotturer. Det er visst ikke så mange som liker å bruke beina i Kauto. Det skal kjøres. Han liker å stikke på lavvutur og hytteturer med venner. Flaks for Kristoffer at han også kan stikke på hytteturer her på Jan Mayen.

Ellers kan vi reklamere litt for Kautokeino i samme slengen. Viddafestivalen er en ganske så fet festival som i 2018 vil foregå fra 28. september til 30 september utenfor hotellet i Bledjovaggeluodda 2. Ta turen da vel! Kristoffer er nok ikke der, men kanskje du treffer på kompisen hans Lasse.

Kristoffer søkte seg til Jan Mayen da han ville prøve noe nytt og ble veldig fristet av både natur og arbeidsoppgavene han var så heldig å få her. Han er også strålende fornøyd med kollegene og treningsrommet der han støtt og stadig pumper jern.

Håper ditt møte med Kristoffer var fornøyelig.

Snaps fra Jan Mayen

Hei og hopp fra Olonkin!

Vi lever i beste velgående og har i dag veldig lyst til å dele litt fritidsbilder fra isøya.
Her har vi et hopp ned fra snøskavelen rett fremfor Monitorhytta for en drøy måned siden

 Hercules forlater øya Isstemning Garva turgåer Beerenberg i magisk kveldsstemning. Om du vil ser du også hyttesamfunnet Gamlemetten/FrydenlundSolstemning

 Frydenlund i magisk Jan Mayen-vårvær. Om du vil ser du også en tissetrengt hytteboerDeler av sommerkontingenten 2018 sitt slange- og røydykkerlag: Haftor, Kurt, Ronny og Mats

Vår mektige nabo Schiertzegga i klarvær. Dette bildet har ikke vi tatt; det er ganske avslørende i og med at Loran-C-masta står prangende ved siden av…

Høvdingen på laguneflya

Vi sender varme solhilsner til alle der hjemme og der ute i verden fra Jan Mayen en vakker siste dag i mai i 2018.

Vi har over fem grader, nesten vindstille, sol og blå himmel – vi er meget fornøyde, og vi gleder oss stort til det ankommer en båt om en uke – en båt lastet med forhåpentligvis noen fugletittere, en e-sjef, bananer, blomster, postpakker og en bunt brokkoli. Og mamma.. håper du husket smågodtet!

Da vårt kjære spillvarmebasseng kunne sammenlignes med en lapskaus på boks-suppe, bretta vi opp armene og ga oss i gang med rengjøringen av nevnte vannboks.
Bassenget ble tømt, vasket og fylt. God helg fra Jan Mayen!

 

17. mai på Jan Mayen

Gratulerer med dagen som var!

Dagen ble feiret, det var stor stas med alt som må til en 17. mai: blide mennesker, pølser, kake og brus. Vi hadde nydelig mai-vær (er det noe som heter det her på øya?), solen titta frem og det kan hende man skulle hatt solfaktor i fjeset. Vi satt på med Kurt på hengeren hans, hundene og halve Metten kjørte sekshjuling bak oss; et 17. mai-tog med mye sjel!

På vår marsj fikk vi litt deilig snøvær


Vi hadde 17. mai-leker derav melkespannkasting, styltegåing og tautrekking

Og til slutt det man ikke skulle tru; solen tittet såpass frem at det ble litt sørtanning

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.