Vi liker ikke svett ost

På ishavet liker vi kald melk som folk flest. Det betyr at når kjøledisken gråter sine arme relétårer kommer elektriker Håvard til unnsetning. Som elektriker på Jan Mayen har man en variert arbeidsuke der man aldri vet når elementene rundt seg viser sine akutte omsorgsbehov. Da er det veldig kjekt og en absolutt nødvendighet her i isolasjonen med en kreativ elektriker som tar utfordringer på strak arm.

Vi har vært skjelvne i buksene den siste uken der temperaturene har svinget og vaiet, endelig kan vi roe nervene og ta oss et kaldt glass melk før arbeidsdagen starter.

Da blir det 17. mai i år også!

 

 

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

 

 

 

Over stokk, men ikke stein

Her på Jan Mayen må vi kjøre i krevende terreng når vi er ute på ulike oppdrag. I dag hadde vi rutinekontroll av MF-hytta med antennepark.

Ei lita kjøretur tok en brå vending da vi rygga rett på og omtrent inn i en fin, fin, porøs, men tung stein i forbindelse med en rolig unnamanøvrering av en stor snøskavl.

Vi måtte tilkalle hjelp: ei spett og ei sigarett ble det bedt om – og så var Aurora klar for å kjøres igjen.

Vi får se når Tor slippes bak rattet igjen..

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Den nypåtroppede bilmekanikeren ved navn Kurt fylte år for ei stor uke siden,
og endelig var tiden inne for å feire han!

Dagens ribbesjef Elisabeth fulgte Kurt inn til middagsbordet.

Jubilanten ønsket ribbemiddag, og det har vært krefter i sving for å få ribba på bordet;
kjøkkenet har laget mat i flere timer og driftsavdelingen har funnet frem den sleipeste tapetkniven for å få det
ultimate rutemønsteret på svoren.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gratulerer med dagen som var, Kurt!

 

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

 

 

Jan Mayen-teamet sommer 2018

Hei på dere!

Her er vi; de nypåtroppede her på Jan Mayen i Olonkinbyen og Metten.

Sju av oss har vært her før, og elleve av oss er her på øya for første gang.

Vi gleder oss til å ta fatt på drift av stasjonen og til å nyte Jan Mayen.

God helg til alle dere som leser (og ikke leser).

Flydag, egg og takk

Fem dager værfast førte til jubel og dans både i flytårn, i fly og på bakken da flyet landet på Jan Mayen tirsdag
17/4. Ombord befant det seg et uendelig tålmodig besøk som har ventet i Oslo i helgen. Tåkelura førte til at
det ble en snau time bakkeopphold på Jan Mayen. Besøket fikk med seg en svipptur inn på stasjonen og noen
bilder av Beerenbergs fot før flyet satt snuta gjennom tåka og mot Oslo igjen; denne gang lastet også med
vinterkontingenten 2017/-18.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi takker gammel kontigent for en fin overlappingsuke med tur til Eggøya, kinokveld, barkvelder, basseng-
opplevelser og ikke minst kunnskapsoverføringen angående stasjon Jan Mayen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Blinkskudd fra Eggøya med utsikt over lagunen mot Olonkinbyen. Innspill på fugleart?

Bildedryss Eggøya:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alt dette medfører at vi igjen sitter 18 mennesker klar for å gå løs på sommerkontingent 2018.

Vi gleder oss til fortsettelsen!

 

Mvh.den nye web-readøktøren Lillian

Da er 6,5 vintermåneder i Ishavet forbi og Hercules’n står klar til å fly oss fra Arktis til Fastlandet. Vinterkontingenten trer av og ønsker sommerkontingenten riktig lykke til på flotte unike Djeveløya.

Hell og lykke :)!

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

 

    

    

I går var dagen kommet, nedreise! Hercules kom, Hercules fløy over, og Hercules satt snuta mot fastlandet igjen etter det var bekreftet at en landing ville bli svært vanskelig, ja sågar umulig. Nytt forsøk i dag ble kansellert før takeoff fra fastlandet og vi ble ønsket en riktig god helg i tåka. 1 – 0 til Djeveløyas trassige flyvær!

Da blir det slik, 50 mann i stasjonen helgen gjennom, der iallfall 30 av oss gleder oss til mandag og forhåpentligvis ny flydag. MED fly som lander! Vi er klar for nedreise nå. Vi får enda litt tid å nyte unike downtown i disse trakter. Olonkin City med sine lange korridorer, isbjørner på veggen, kongefamilien i salongen, posthyller som rommer alt annet enn post og 80-tallets brystningspanel i barkroken, for å nevne noe. Og muligens kødannelse ved den røde telefonen.

Med denne lille bilde kavalkaden ønsker vi alle på fastlandet en riktig god helg.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Strandede hvaler

 

    

En stor hendelse for vinterens kontingent var oppdagelsen av to strandede hvaler i høst. Den første ble observert på stranden 17.oktober, den neste ble funnet to dager senere langs stranden forbi Egnos bua. Vi tok kontakt med fastlandet for å få vite litt mer om hvalene og finne ut hva som kunne føre til to slike strandinger med kort tid i mellom.

Hvalene var av type Nebbhval, eller Bottlenose som hvalfangerne ofte kaller dem. Dette er den eneste arten av nebbhval vi har regelmessig i våre farvann. Arten ble fanget fram til på 70-tallet og er nå rødlistet som sårbar. De er dypdykkende spesialister som kan dykke til over 2000m dyp og være neddykket i over 90min.  Området rundt Jan Mayen, men spesielt dypvannskanalene som passerer på nordsiden av øya er et hot spot for denne arten i Nordatlanteren. Det viser seg at de er ekstremt følsomme for støypåvirkning og dette kan i noen tilfeller være medvirkende årsak til at de strander. Her i området har vi mye seismisk bevegelse i grunnen (jordskjelv), muligens økt seismisk aktivitet i denne perioden var grunnen til at de strandet, men det får vi aldri vite med sikkerhet.

Stasjonens besetning ble forespurt om vi kunne åpne opp magene for å se etter forekomst av plast. En aktivitet de færreste blir forespurt om å delta i. Det var spennende å «obdusere» hvalene, så godt som hele besetningen deltok. I det triste synet av to så flotte dyr som hadde strandet var det en god trøst at magene til begge to var helt fri for plast. Det meste av innholdet var rester av blekksprut så hvalene har mest sannsynlig levd et godt liv helt uten forurensning i form av søppel på menyen. For å berge skjelettene av hvalene gjennom vinterstormer og høy sjø ble begge hvalene slept lenger opp på lagunevollen. Her skal de ligge til de er rengjort av naturens gang, havhesten og andre fugler har hatt et flott matvarelager vinteren gjennom. Muligens havner de rengjorte skjelettene på hvalfangstmuseet i Sandefjord tilslutt.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Sommerkontingenten overtar

  

 

   

Da var det tid for avtroppende Høvdingen å gi øksa videre til påtroppende Høvding. En flott seremoni der snøføyken gjorde oss alle oppmerksom på at vi befinner oss i Ishavet. Avtroppende kontingent stod oppstilt på en side av ‘gårdsplassen’, påtroppende kontingent på den andre siden. Flagget ble heist av avtroppende og påtroppende driftstekniker i felleskap, vinterens Høvding holdt en flott tale til sitt folk, øksen ble deretter høytidelig overrakt og til slutt talte sommerkontingentens Høvding.

Stasjonen er nå formelt overtatt av Sommerkontingenten. Seremonien for Høvdingbytte bærer lang tradisjon på disse breddegrader. Et symbol på samarbeid og videreføring av alt det gode arbeidet Stasjon Jan Mayen står for.

Etter uteseremonien var det samling i salongen, en god stemning råder på stasjonen. Det blir både vemodig og godt å reise til fastlandet for oss som har utgjort vinterkontingenten, men vi er iallfall helt sikre på at Stasjon Jan Mayen er i gode hender hos sommerkontingenten 2018.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Overlappsuka er her!

  

    

Alt har sin ende, også en vinterkontingent i Ishavet. I går kom Hercules’en hit igjen, denne gang ikke bare lastet med frukt og grønt og etterlengtet besøk. Nå var det fullsatt med 18 nye medarbeidere som om en knapp uke overtar driften av stasjonen. Sommerkontingent 2018 inntok Olonkin med sine glade og forventningsfulle smil, klar for oppgavene som står foran dem. Flyet hadde også plass til etterlengtet besøk til noen av oss som har vært på Jan Mayen vinteren gjennom.

Flyet skulle etter planen ankomme torsdagen, men det satt vinterværet en stopper for. Jan Mayen blåste og snøføyka nesten bort den dagen. Men fredagen viste øya seg fra sin beste side, en god dag for de nye ansatte å ankomme på. Som alltid ble det hektiske timer der ansatte sjonglerte både besøkende og jobb mens flyet stod på bakken. Masse smil og latter, det er godt å være i Ishavet om man så er personell eller gjest. Klokka 17:00 var flyet på vingene igjen og hadde noen av våre kjære med seg hjemover. Lossing ble foretatt og nå ligger hektiske overlappings-dager foran oss inntil Herkules’en atter er her og henter ut avtroppende kontingent.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene