Etter en lang periode med fint vær var det i dag endelig tid for skikkelig ruskevær på Jan Mayen. Vinden får det til å knirke godt i veggene, regnet høljer ned og havet går stort og kvitt. En eventyrlig dag å være ute i elementene. Vi er jaggu heldige vi som får lov til å bo på denne magiske plassen.
(Bildene tilhører Stian Aadland og skal ikke kopieres/brukes uten tilatelse)
I forbindelse med NRK sin TV-aksjon 2020 ga besetningen på Jan Mayen to besøksplasser til aksjonen og disse ble auksjonert bort.
Se innslaget på direktesendingen om Jan Mayen her: https://tv.nrk.no/serie/tv-aksjonen/2020/MUHU27000120/avspiller#t=16m17s
Auksjonen ble åpnet allerede 14. oktober og de første budene lå rundt 75 000,-. Den gjorden et hopp opp til 100.000 ved 18-tiden på innsamlingsdagen den 18. oktober og tok seg opp da TV-sendingen startet og auksjonen ble presentert på skjermen. Det ble vist bilder fra stasjonen og øya og tre medlemmer av sommerbesetningen 2020 fikk orientert om hva turen innebærer. Da begynte budene å stige gradvis oppover til 200 000 i løpet av den første timen sendingen varte. Auksjonen skulle stenge 21.15 og den siste halvtimen økte budene og det siste budet på 325.000,- fikk tilslaget. Du kan se budgivningen her:
https://auksjonen.no/auksjon/Flytur_til_Jan_Mayen_for_to/208513
Dagen etterpå kunne vi lese dette på NRK sine hjemmesider:
https://www.nrk.no/tvaksjonen/ville-summer-pa-arets-auksjon-1.15206482
Besetningen på Jan Mayen retter en stor takk til budgiverne og ikke minst vinneren. Vi gleder oss til å se vinneren med følge her oppe på Jan Mayen. Og vi gratulerer WWF Norge for pengene som ble innsamlet til det viktige arbeidet som de skal gjøre i Asia. Vi ser hvor viktig det arbeidet er, også her oppe på øya i Atlanterhavet. Det er mange tonn med plast og annet søppel som driver i land her på øya.
Første bursdagsfeiring for denne kontigenten ble ikke mindre enn en heidundranes trippel bursdag. De unge jubilantene som skulle feires var Terje Adriansen (vedlikeholdsleder) Pål Lunde (sjefsingenør) og Erik Sommerseth (Sondeleder). Og om du nå tror at det er stusselig å feire bursdag på en ensom øy langt ute i ishavet, ja da tar du grundig feil! Her var det fantastiske kaker i ulik valør, pyntede ishavsfolk og ikke minst en reinsdyr middag som kunne utkonkurrert selv den beste Michelin restaurant. Stemningen var særdeles god rundt bordet med taler fra høvdingen og utdeling av gaver underveis. Etter middagen var vi alle enige om at vi allerede gleder oss til neste bursdag.
Hjertelig takk til den fantastiske gjengen på kjøkkenet som gjorde dette til en minneverdig feiring.
TV-aksjonen som NRK arrangerer hver høst, går i år til WWF arbeid med å bekjempe plastproblemet i havene. Strandrydding har blitt en god tradisjon på ishavsøyene, der forurensningen av havene er tydelige å se. Mye plast og annet skrot driver på land på strendene og klippene på disse øyene, så også på Jan Mayen. Sommerbesetningen 2020 samlet inn rundt 7 tonn med marint søppel og bidrar dermed på å rense havene for plast. Samfunnet Jan Mayen får midler fra Fylkesmannen i Nordland for dette. Samfunnet har bestemt at disse pengene skal gå til årets TV-aksjon.
I tillegg har vi sammen med våre samarbeidspartnere i Forsvaret gitt to billetter til øya i forbindelse med en av transportene opp hit med Hercules-fly, ved å avstå to besøksplasser for besetningens familie og venner. Det vil da bli en reise opp fra Gardermoen, omvisning på stasjonen med lunsj og omvisning på deler av øya, før en returnerer til fastlandet med Hercules-flyet igjen. Det vil være en eksklusiv mulighet til å få komme til denne øya.
Måten du sikrer deg denne turen på, er å by på den på TV-aksjonens auksjon. Her finner du auksjonssiden der du kan legge inn bud på turen. Så gi bud for for å sikre deg turen opp hit.
For mer informasjon om selve TV-aksjonen kan du se mer på sidene deres https://www.blimed.no/tv-aksjonen-nrk/tv-aksjonen-2020/
Onsdag 7 oktober var dagen kommet for at Herculesen skulle komme å hente sommerkontigenten ned til fastlandet etter 6 måneder på Jan Mayen. Det er alltid spennende med flydag på en plass som dette med værforhold som forandrer seg fra ett sekund til neste. Nede på met`n kunne vi observere lave tåkeskyer gli nedover fjellet fra morgenen av så vi var langt ifra trygg på at flyet kunne lande. Etter noen nervepirrende timer klarnet været opp, solen jaget skyene vekk og plutselig dukket det svære Hercules flyet opp på himmelen. Flyet landet kontrollert til jubel fra alle som hadde møtt opp. Etter 2 timer på bakken ble motorene startet med et brøl og før vi viste ordet av det steg flyet opp over skyene med en runde rundt Beerengberg før det forsvant ut av synet.
Jeg vil på vegne av oss som nå har tatt over her på Jan Mayen takke sommerkontigenten for en fantastisk varm mottagelse og en enormt lærerik uke med overlapp. Dere har stilt opp 24/7 for at vi skal kunne føle oss trygge på ferden videre og for det er vi evig takknemlige.
Etter en hektisk uke med overlapp var det nå endelig tid for det tradisjonsrike høvdingbyttet på Jan Mayen. Dette skjer når det meste av opplæring og overføring av kunnskap fra gammel til ny kontigent er unnagjort og de “nye” er klare til å ta over ansvaret for samfunnet Jan Mayen. Ute på plassen var det lett å merke en spesiell stemning i luften. Hos avtroppende kontigent var det masse store smil, men og noen triste øyne som kanskje ikke var helt klar for å forlate denne magiske plassen. I det fjerne viste Beerenberg seg i all sin prakt for å sende sin hilsen til alle som skal hjem for denne gang. Hos den påtroppende kontigent var stemningen noe mer spent og fylt med forventninger og håp for hvordan de neste 6 månedene skulle bli på Ishavet.
Foran det Norske flagget ble den symbolske is-øksen overlevert fra avtroppende høvding Ole Holøyen til påtroppende høvding Odd Inge Haravik og med den ansvaret for Jan Mayen. Avtroppende kontigent kunne så tre av etter 6 måneder i særdeles god tjeneste og nyte velfortjent bløtkake inne på stasjonen. Påtroppende kontigent ble stående igjen foran flagget og etter en kort tale fra den nye stasjonsjefen/høvdingen kunne vi endelig tre av med følelsen av at “nå er det vår tur”
Tekst: Bjørn Ove Finseth.
Disse besungede ordene av Kirsti Sparboe er alltid blitt spilt i siste sendingen av Reiseradioen på NRK P1 for sommeren. Denne strofen passer like gjerne på oss 21 som har vært her oppe på denne spennende vulkanøya vest i havet denne sommeren. Nå står neste og siste etappe for vår del; vi skal sette oss på flyet og reise ned til fastlandet og få se våre kjære og kjente etter over ett halvt år borte fra dem. Det blir vemodig å få treffe de igjen, men minst like vemodig blir det å ta farvel med Jan Mayen og ikke minst folka som en har bodd og jobbet med i over 6 måneder.
Vi hadde vel en viss forventning om hva som skulle skje her oppe da vi møttes for første gang utenfor Gardermoen, da vi skulle være i karantene i 16 dager før vi kom oss opp. Corona-tiden hadde for alvor slått inn og alle forhåndsregler ble satt i gang for å forhindre at vi hadde med oss viruset opp på øya. Dette klarte vi og i prosessen sammen nede på fastlandet ble vi veldig godt kjent med hverandre og fikk kjørt opp en del spilleregler, luftet forventninger og drøftet hva vi ville gjøre og hvordan. Så når vi satte våre føtter på øya den 6. april, så var vi allerede ganske så godt kjente.
Vi ble tatt godt i mot av vinterkontigenten 2019-20 som hadde vasket og ryddet stasjonen så vi skulle føle oss velkomne. Og vi fant oss raskt godt til rette, med mange og lange hektiske dager på å lære oss å drifte øya. Vi var selvsagt glade og lettet, da flyet med avtroppende gjeng tok av. Nå var det vi som hadde ansvar for Kongeriket Norges fremskutte post her ute på den Midtatlantiske ryggen.
Dagene har gått med til å utføre de oppdrag vi skulle gjennomføre og ivareta og utvikle stasjonen på best mulig måte. Og for å ikke virke for selvsikker, så har vi gjort dette veldig bra.
På fritiden har naturen vært en veldig god arena til å få utfoldet seg på. Det har blitt veldig mange turer på denne besetningen og her kommer merittlisten.
16 av 21 personer i besetningen denne sommeren har besteget Beerenberg. Er det rekord? To av disse har vært oppe på toppen hele tre ganger da det ble gjennomført tre turer opp til toppen gjennom tiden her. Gratulerer til Maiken og Isaak som fikk se toppen tre ganger. Tre personer: Ingunn, Aleksander og Bjørn, har vært oppe på toppen to ganger.
Ni personer har kvalifisert seg til å få kjentmannsmerket. Da må man ha gått eller syklet til fem utvalgte steder fra stasjonen. En kunne ikke gå til to steder på samme tur men måtte innom stasjonen mellom to mål.
15 personer kan kalle seg Superkjentmann. Da må man ha besteget minst 18 av 50 definerte topper på øya. To av disse, nemlig Maiken og Bjørn, kan kalle seg for Ultrasuperkjentmann, da de har vært innom alle 50 definerte topper. Flere har passert 40 topper, så innsatsen har vært god.
Ellers er flere av toppene i nærområdet blitt besøkt flere ganger. En har vært fem ganger på Schiertzegga, to ganger på Eggøya og fem ganger på Kvalrossen. Mange har hatt som mål å gå en tur til Alkevika som er en passende ettermiddagstur etter middag i nærområdet.
Nagenbaderforeningen har fått nye medlemmer i temperaturer rundt 0 grader.
Seks personer gjennomførte Kvalrossløpet innen fastsatt tid i deres klasser. Vi gratulerer Unni, Ingunn, Isaak, Stian, Robin og Finn-Thore.
Så vi kan godt si at det har vært en sprek gjeng som har hatt tilhold på denne øya denne sommeren.
Sosialt har vi hatt mye å se tilbake på. Noen temafester, Jan Mayen Grand Prix og Olonkinlekene har vært fellesaktiviteter. Kinokvelder med varierende besøkstall har gått minst to kvelder i uka. Flere har benyttet hyttene som sosiale arenaer gjennom oppholdet.
På grunn av covid-19 har besøkene til øya vært begrenset. Vi fikk besøk av en seiler. Det var trivelig. Ellers var kystvakta innom med diesel og deltok på Kvalrossløpet. Vi hadde ei vedlikeholdsuke der også besøk av familie og venner ble muliggjort og som ble satt stor pris på av de som fikk besøk.
Med andre ord, vi kommer til å huske tilbake på sommeren her på Jan Mayen med gode minner og opplevelser. Tusen takk for at vi har fått muligheten til dette. Og for å avslutte denne oppsummeringen som vi begynte med Kirsti Sparboes ord:
En sommer er over,
men minnene om den består.
En sommer er over,
men vi skal sees igjen
til neste år.
Eller hvem vet. Noen av oss kommer helt sikkert til å ta turen ut hit igjen.
TAKK FOR OSS.
Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth
Det er en god tradisjon her på Jan Mayen inviterer til vaffelkalas hver søndag borte på den meteorologiske stasjonen. Noen velger vaflene som det første måltidet «tidlig» en søndag (kalaset starter kl 14.00) mens andre tar det som en naturlig stopp på sin søndagstur, enten det er langs veien eller over fjellet. Uansett setter besetningen pris på å få litt nystekte vafler i kroppen på søndagene.
Sist søndag var det etter planen, siste vaffelkalas for denne sommerbesetningen. Nå er den nye besetningen straks på vei opp så da må vi dele vaflene med dem. Det blir trivelig det men det er noe med det, å treffes en rolig søndag der de fleste har fri og praten og latteren sitter løst. Det er til og med gjennomført flere quiz-runder disse søndagene der flere har bidratt til både spørsmål og premier.
Mange vil nok savne å kunne sette tenna i en vaffel en søndag så det spørs om ikke kafeer eller lignende etablissementer får flere gjester når vi kommer oss ned til fastlandet igjen.
Igjen, en kjempestor takk til gjengen på værstasjonen for innsatsen med å lage og steke deilige vafler til oss. Marion, Kari, Maiken, André og Vidar har stått på for å få oss gode og mette før søndagsmiddagen.
Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth
Det går ubønnhørlig mot vinter her på Jan Mayen. Den første snøen har besøkt oss et par dager her nede i lavlandet, mens toppene er hvite rundt oss. Noe av det siste vi gjør her før våre avløsere kommer opp, er å klargjøre veiene til vinteren. Dere kunne lese om at vi har ryddet opp i kjøretraséene og kjøresporene på øye i en tidligere sak. Nå er det hovedveiene som står for tur, og da først og fremst strekningen Olonkinbyen til JanMayensfield flyplass.
Veien har blitt påført grus som har blitt jevnet ut og sloddet før trommelen har pakket det hardt sammen. Gutta på drift har stått på sent og tidlig med å få gjort unna jobben og det resultatet blir flott. Så nå kan den nye kontingenten få kjøre nesten humpefritt inn til stasjonen når de kommer opp om ikke så veldig mange dagene. Vi gleder oss.
Tekst: Bjørn Ove Finseth Foto: Ben Løvlien/Jan Raymond Isaksen
I følge verneplanen for Jan Mayen er det åpent for å kjøre i nødvendige ærender langs kartlagte veier, kjørespor og kjøretraséer. Verneplanen kan du finne her: https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/attachment/23/rapport-2007-4.pdf
Side 45 viser et kart over disse veiene, sporene og traséene. Dessverre har det opp gjennom tidene vært kjøring med kjøretøy og sykler utenfor disse og det har medført ekstra belastning av den skjøre naturen her på øya. Nye traséer kan lett oppfattes som nye godkjente spor/traséer hvis en ikke er godt nok kjent. Derfor har det blitt gjort et omfattende arbeide i sommer med å klartlegge terrenget rundt traséene og sporene og avdekke der det har vært kjøring utenfor. De godkjente traséene og sporene er også blitt lagt inn på stasjonens GPS’er slik at hvis en er i tvil kan en bruke disse til å finne rett trasée, spesielt ved åpning etter vinteren.
Det siste som er blitt gjort, er å legge sperringer over spor som ikke skap brukes, slik at det ikke skal være noen tvil om hvilket spor en skal bruke. Jan og Ben har i den siste tiden vært ute flere ganger og gjort dette arbeidet. Og som de sier «så får vi se om mosen kommer tilbake der om 20-30-år».
