Navnedåp

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth

I løpet av sommeren har nye kjøretøy ankommet øya og tradisjonen tro, må de ha et navn slik at de blir lett å forholde seg til. I tillegg var det en del aggregater som ikke var navngitt så disse skulle også gis navn. De nye robotstøvsugerne måtte også få et navn. I løpet av sensommeren ble det utlyst en navnekonkurranse og en navnekomité ble satt ned for å jobbe med de innkomne forslagene og avgi et endelig forslag.

Lørdag 19. september ble dåpen gjennomført av seremonimester Vidar Teigen og dåpsassistent Isaac Opsvik. Først møttes vi i Maskinrom I der et aggregat skulle dåpes. Seremonimesteren holdt en tale der han var innom dåpens historie. Dåpen har vært en overgang, en renselse fra synd men i dagens tradisjon er det gjennom dåpen at barnet får et navn og dermed blir innlemmet i folkeregisteret. Vidar oppsummerte det vi skulle gjennomføre denne dagen på følgende måte: » Våre nye flokkmedlemmer vil få svært forskjellige roller i samfunnet vårt. 6 av dem vil få transport som hovedbeskjeftigelse, 6 vil arbeide med å gi oss lys og varme, og 3 av dem vil samle støv.»

Først ble de nye robotstøvsugerne døpt. De fikk navnene Sem, Kam og Jafet, som er navnene på de tre sønnen til Noah som laget den berømmelige arken. Deres tipp-tipp-oldefar het Jared, og der har vi linken til dagens besetning.

Tradisjonen sier at generatorer skal gis et kvinnenavn og generator 1 har hele tiden hatt navnet Randi-Grethe. Det har ikke vært noen offisiell dåp på maskinen, men nå står Randi-Grethe i lysende rød farge, å lese på kontrollpanelet til strømleverandøren. Randi-Grethe Pedersen er en god støttespiller for Jan Mayen-samfunnet på land.

Generator 2 ble døpt Wenche etter Wenche Jansdatter som har hatt flere sesonger her på E-avdelingen, sist nå sist vinter.

Generator 3 ble døpt Vera L. etter Vera Lund som har vært mange sesonger på den meteorologiske stasjonen.

Så ble det «fjerndåp» av maskiner som står utenfor stasjonens område. Den første ble aggregatet som står på flyplassen. Den ble døpt Helga etter Helga Marie Fossnes som har jobbet på driftsavdelingen som driftsteknikker.

Reserveaggregatet på båtverkstedet ble døpt Håvard, oppkalt etter Håvard Haugan, en veteran i Jan Mayens historie. Han har vært her oppe som elektriker flere sesonger.

Aggregatet som står på «Gammel-Metten» ble døpt Kolsum, etter ishavskonsulent Jon Kolsum hos Meteorologisk institutt som har vært en primus motor for driften av mettens ishavstasjoner. Han går i disse dager av med pensjon men vil minnes hver gang noen skal kose seg med strøm i lys og ovn på hyttetur på Gammel-Metten.

Så skulle 5 Amaroker døpes. Det er de nye kjøretøyene som kom med sommerbåten til øya denne sommeren. Den første tilhørende E-avdelingen ble døpt Nils, etter Nils Gjermund Nesset, ev av våre gode hjelpere og tilretteleggere nede på land.

Den andre røde amaroken skal etter hvert brukes av værfolket og det var naturlig at den ble døpt Teigen. Vidar Teigen har vært en gjenganger på værstasjonen på denne øya (og Bjørnøya).

Den første av de blå amarokene som tilhører driftsavdelingen ble døpt André. André Davies Ødemark er også en en gjenganger her på øya og har tjenestegjort både på værstasjonen og på E-avdelingen.

Den andre blå amaroken ble døpt Susan, etter Susan Barr som har vært en god støttespiller for Jan Mayen. Hun har engasjert seg i Jan Mayens kulturarv og har skrevet boka om Jan Mayen.

Den grønne amaroken som tilhører Høvdingen ble naturligvis døpt Raaby. Den er oppkalt etter Torstein Raaby, som var Olonkinbyens første stasjonssjef. Han var en krigshelt i andre verdenskrig og ble tildelt blant annet Krigskorset med sverd, britiske Distinguished Service Order – DSO og franske Croix de Guerre. Han deltok som telegrafist på Thor Heyerdals Kon-tiki-ekspedisjon.

Til slutt ble den største av kjøretøyene døpt. Det er Crafteren som fikk navnet Ben, til ære for vår eminente elektriker og Finmarks store sønn, Ben Løvlien.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth

Tidligere i sommer kunne dere lese om at vi startet med å rydde opp i vaierne/bardunene etter mastene som stod ved Loran C senderbygget. Disse har ligget utover bakken på begge sidene av veien opp til senderbygget. Vi rakk ikke å bli ferdig med jobben da, så det ble en tørn sist helg med å få kappet opp vaierne i passende biter og stable dem i container for å frakte det ned til fastlandet neste sommer.

Med nysnø på toppene og bra vær på formiddagen dro hovedparten ut for å ta fatt på siste kapittel i denne historien. Bare de som hadde vakt på stasjonen (kjøkken, E-avd og meteorologiske) var igjen. Arbeidet gikk greit unna selv om det etter hvert seig inn lave skyer med yr. Nå er det bare jordingskablene som ligger igjen på bakken, men noe må kommende besetninger ha å gjøre også.

Med vinkelslipere og beskyttelsesutstyr gikk det unna med å kappe opp vaierne i passende stablingslengder. Her er det Stian til venstre og Maiken som håndterer verktøyene.

Jared fant litt sølv fra noen isolatorer som ble tatt vare på.
Unni tok på seg ansvaret denne gangen også med å stable kabellengdene godt i containeren.
Det blir plass til mye kabler her.
Noen småpauser innimellom og en kaffepause midt i økta gjorde seg. Eva som hadde kjøkkenvakt, kom sammen med vakta på E-avd., Isaac, med nybakt gjærbakst, vannmelon, kakao, kaffe og kald drikke.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Mer agurknytt

Tekst: Bjørn Ove Finseth Foto: Jared Elgvin

I en tidligere sak så vi at Jared hadde satt i gang et spennende prosjekt med å dyrke urter og grønnsaker her på vulkanøya. Salat og basilikum har vært spiseklart en stund men i helga kunne en høste den største agurken så langt. Den største av de 17 agurkene på agurkplanten hadde nå vokst seg til 8 cm og dermed måtte den prøvesmakes. Rett etter kveldsmaten på lørdag ble agurken skivet opp og besetningen fikk smake på vidunderet. Og det var en smakseksplosjon av en opplevelse å putte denne så alminnelige grønnsaken i munnen. De siste agurkene som kom opp med siste fly er for lengst fortært så det var godt å få kjenne agurksmaken igjen. En kan nå begynne å undre seg over hvor langt kan en nå. Den frukt/grønnsak som oftest blir savnet og som folk gleder seg til å få spise igjen når det kommer fly eller båt opp hit, er banan. Kan det bli mulig å dyrke banan i dette systemet også? Det er sikkert vanskelig med dagens teknologi, men hvem vet? Kanskje kan de varme gassene som siver opp på Eggøya, kanaliseres inn i et drivhus? Vi bare tenker litt høyt….

Den første agurk som er høstet i et av vinduene på Jan Mayen.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth

Søndag 6. september våknet vi til at det for det første var oppholdsvær og lite vind etter flere dager med regn og vind. Det andre var at temperaturen kryper nå gradvis nedover og på toppene var det et melisdryss av den første nysnøen. Det er tidligere meldt om isdannelse på noen av toppene på Sør Jan, men dette er den første nysnøen som vi kunne se fra stasjonen.

Nysnø på Borga
Nysnø på Trollslottet
Nysnø på Schiertzegga

Det er nå bare å belage seg på kaldere tider og kle på seg et ekstra lag med ullundertøy når en skal ut. Vinteren er i anmarsj.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Tekst: Bjørn Ove Finseth. Foto: Jared Elgvin

Foto: Finn-Thore Melbø

Selv om det nå er travle tider med «dingvask» (nedvasking av stasjonen før besetningsskifte), daglige oppgaver og andre forefallende gjøremål, så er det tid til å gjøre andre ting også. Jared hadde tanker om å prøve torskefiske fra klippene ved stasjonen etter at vi hadde sett flere fiskebåter på AIS i nærheten av øya. Vi hadde også tenkt å prøve fiskelykken fra båt men pga. dårlig vær ble dette kansellert. Så helt på tampen av august ble alt av fiskeutstyr oppsporet og gjennomgått, samt en hjemmesnekret fiskekrok ble laget og Jared, Unni og Maiken dro ut for å prøve fiskelykken. Og jaggu beit torsken på. Tre torsker på to turer ble resultatet og disse ble tilberedt til middag sist mandag. Kokt Jan Mayen-torsk med lever og rogn, potet, gulrot og eggesmør falt i smak for de fleste da fersk fisk har vi ikke hatt siden vi reiste opp fra fastlandet.

Maiken prøver fiskelykken
Jared prøver å lure torsken til å bite på. Foto: Finn-Thore Melbø
Torskemiddagen falt i smak hos de fleste på stasjonen. Foto: BOF

Jared ble inspirert og lagde en kopi av en sluk som han mente måtte passe til å friste torsken til å bite på. Og den virket. I dag fikk vi melding om at tre nye torsk hadde blitt trukket opp av havet og er nå gjort opp og klar til å tilberedes til middag i morgen.

Made in Jan Mayen
Dagens fangst.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Agurknytt

Tekst og foto: Jared Elgvin

Flere ivrige lesere av Jan Mayen nytt har bemerket at det til tider har vært litt lenge mellom nyhets innslagene her. I et forsøk på å bøte på dette har vi nå noen ordentlige agurknyheter.

Et av besetningsmedlemmene bestilte i vår en del utstyr for hydroponisk dyrkning av grønnsaker.

Gartneren som er hovedmannen bak prosjektet, sees i speilbildet i vinduet der han fotograferer hjertebarnet sitt.

Da sommerbåten kom, hadde den med utstyret og det ble umiddelbart plantet cherrytomater, flere forskjellige salater, basilikum, paprika, og ikke minst agurk. Agurkplanten ble dyrket «Aeroponisk», det vil si at røttene henger i luft mellom lecakuler mens næringsrikt vann pumpes over røttene.

De andre plantene ble dyrket i «Deep Water Culture» hvor røttene henger i næringsrikt vann mens det pumpes ut luft gjennom en luftstein i bunnen slik at røttene ikke råtner i vannet.

Begge disse metodene er Hydroponi, altså dyrking uten jord, men kun med næringsrikt vann.

Salatene vokste fortest og har allerede bidratt til flere smørbrød og rundstykker med svært kortreist grønt på.

I skrivende stund har flere av cherrytomatblomstene sprunget ut og på agurkplanten er det over 17 agurker.

Selv om det siden 1982 har vært jevnt økende andel av kvinnelige besetningsmedlemmer her på øya har det ennå ikke helt nådd 50/50. Men man skulle aldri trodd at det ville bli et problem med for få hannkjønn på Jan Mayen, men nå har altså dette skjedd. Samtlige av de 17 agurkblomstene som har sprunget ut til nå er av hunnkjønn. Nå håper vi at denne agurkplanten er av en type som ikke trenger å bli bestøvet for å få agurkfrukter. Hvis ikke blir det nok ikke kortreist agurk på neste kontingent.

Med flyet til vedlikeholdsuka kom det 2 dyrkningssett til, så nå er det salat og urter i alle 3 vinduene i messa.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth

Da sommerkontigenten kom opp til øya i begynnelsen av april, fikk vi klar beskjed om at i august skulle det feires 60-årsdag. Vi fikk med andre ord god tid til å forberede jubileringen. Jubilanten er ingen andre enn Ben Løvlien, vår eminente elektriker som i mellomtiden hadde en god og avslappende sommerferie i fjellet og på motorsykkelen.

Så dagen opprant, men pga. coronatiltak kunne vi ikke åpne bassenget før lørdagen etter at hans egentlig dag var. Det ble derfor storstilt feiring lørdag 22. august. Kl 15.00 var det tid for kaffe og kaker i salongen. Etter hans eget ønske var det en deilig Jan Mayen-iskake samt Verdens beste som ble servert.

Kl. 17.30 var det samling i salongen for en aperitif. Jared spilte en medley bestående av Stairways to Heaven og bursdagssangen på sekkepipe. Dette satte jubilanten stor pris på.

Så gikk turen inn i messa der kjøkkenet hadde dekket et nydelig bord og på menyen stod bidos og multekrem. Jubilanten hadde kommet med ønske om dette allerede da vi møttte han i april, så råvarene var for lengst kommet i hus.

Tradisjonen tro, ble det overrakt gaver fra stasjonen. Kniv og tønnelokk samt et gavekort ble vel tatt i mot. Så var det tid for å synge bursdagssangen.

Etter middag ble det en trivelig stund i bassenget før feiringen fortsatte inn i de små timer i salongen.

GRATULERER MED 60-ÅRSDAGEN, BEN!

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Tekst: Bjørn Ove Finseth. Foto: Isaac Opsvik

Vi har tidligere omtalt at vi startet med å plukke marint søppel på lagunevollen ved Sør-laguna. Da vi hadde masse besøk her på øya i forbindelse med vedlikeholdsuka, benyttet vi anledningen til å invitere til dugnad. Og mange stilte opp og dro ut til lagunevollen i tett tåke. At det var tåke dempet ikke på humøret og innsatsviljen. Mye søppel ble samlet inn denne gangen også og bidrar til at verdenshavene blir litt renere.

Noe av søpla som ble samlet inn. Det er mye tauverk som kommer i land, og det meste av det i plastmaterialer.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Det meldes om at turen har gått fint og at de skal nyte sola der oppe en halv times tid før de rusler ned igjen til sivilisasjonen.

Kl 6.30 i morges kjørte syv forventningsfulle besetningsmedlemmer mot foten av Beerenberg for å klatre til topps i løpet av dagen. Været var overskyet men de satset på at skydekket ikke skulle dekke hele toppen og regnet med sol på den øverste delen av turen. Så langt (kl. 11.00) har alt gått fint. Alle er ved godt mot.

Med på turen er det to turledere som er med på sin tredje tur til toppen. Det er også med to som har vært oppå toppen en gang før denne sommeren, samt tre som ikke har vært oppe ennå. Hvis de lykkes, har denne besetningen klart den bragden å få 16 av 21 personer i besetningen opp på toppen, to har klart å komme seg opp tre ganger, mens tre personer har vært to ganger på toppen i løpet av denne kontingentperioden. Vi krysser fingrene for at de lykkes i dag også. Vi holder dere oppdatert om utviklingen.

Kl. 11.06.
Gruppen har nådd 1100 meters høyde og alle er i god form og godt humør. De har nå kommet over skydekket og sola skinner. De tar nå en liten pause før de fortsetter til Nunataken.

Kl 14.05
Gruppen har nådd Nunataken, langt oppe i Kronprins Olavs Bre. Der tar de nå en lengre hvil før de tar fatt på de siste metrene opp Bratthenget til toppen. Nunataken ligger på 1550 meter over havet, så de har vel 700 meter igjen før de kan juble.

Kl. 16.25
Gruppen har nå tatt en pause på 1932 meter over havet. Bestigningen går bra og det er fortsatt knall sol, men det har blitt litt vind. De er ved godt pågangsmot.

Kl 18.25
Toppen er nådd. Gratulerer!

Nyhetsoppdatering.

Den årvåkne leser av nyhetene fra Jan Mayen, fikk i morges med seg at det var observert utenomjordiske vesener på øya. Etter å ha snakket med vitner og undersøkt området observasjonen var gjort i, kan vi fastslå at det i beste fall er solstikk som er årsaken til at en av stasjonens medlemmer trodde han så noe utenomjordisk. Mannen i 50-åra som vil være anonym, var ute på en søndagstur til Rudolftoppen, den høyeste fjelltoppen på Sør-Jan, i omtrent skyfri himmel og god varme. Det spørs om ikke trønderen enten var utmattet etter klyvingen opp Borgdalen, Sternecktoppen og Blinddalstoppene eller at sola hadde gitt han solstikk. Ihvertfall har vi fått bildebevis på at det han trodde var et utenomjordisk vesen som skjulte seg i dalen mellom Blinddalstoppene, bare var en snøflekk som med god vilje kunne se ut som Steven Spielbergs kultfigur fra 80-tallet, E.T. (Extra-Terrestrial).

Snøflekken som med god vilje og fantasi kan se ut som E.T.

Mannen er lettet over at det ikke er snakk om noen invasjon av vesener fra andre kloder, da han var mer en nok nervøs på om det skulle komme isbjørn på øya i vår da drivisen la seg rundt øya. Han lover å ta på seg solhatt neste gang han skal ut på tur, selv om det mest sannsynlig blir sydvest eller ei varm ullue, for slike sommersoldager fri for tåke er sjelden vare her på Jan Mayen.