Første gruppe av sommerkontigenten 2020 besteg i dag vulkanen Beerenberg.

Grytidlig onsdag morgen dro 8 forventningsfulle kvinner og menn ut mot foten av Beerenberg, for å prøve å nå toppen. De har i flere uker trent og øvet på denne turen, med innlagt generalprøve. Sent i går kveld gikk klarsignalet. Det var meldt om pent vær og lite vind så nå skulle det forsøkes. Turen gikk i et jevnt tempo og det ble gitt tilbakemeldinger til stasjonen om fremdriften. Kl 16. 50 nådde gruppen kraterkanten i knall sol og vindstille. Nede i lavlandet hang tåkeskyene og på stasjonen snødde det akkurat da.

Bilde tatt gjennom kikkert. Følget sees som en grå strek midt på den øverste vaieren. Foto: Jared Elgvin.
Gjengen i fint driv på vei opp. Foto: Isaac Opsvik
Med toppen i sikte var det godt med en pause i sola. Foto: Aleksander D. Løberg
Gjengen måtte forsere bresprekker og ruta ble lagt rundt disse. Foto: Aleksander D. Løberg
Tåka dekker øya mens Beerengberg glinser i sol fra skyfri himmel. Foto: Aleksander D. Løberg
Klargjøring av taulagene før bresprekkområdet skal forseres. Foto: Aleksander D. Løberg
Endelig er kraterkanten nådd. Foto: Aleksander D. Løberg
En glad gjeng som har besteget Beerenberg. Fra venstre: Robin, Aleksander, Kari, Unni Olin, Bjørn, Maiken, Marion og Isaac. Foto: Robin M. Stangeland

Da meldingen om at de hadde nådd kraterkanten kom, var det også en glad stemning på stasjonen. Nå skulle hentemannskapet gjøre seg klare for å plukke opp de sliten turgåerene ved foten av vulkanen. Kanelknuter skulle varmes opp og pakkes inn for transporten ut til hentepunktet.

Varme kanelknuter ble servert gjengen ved møtepunktet. Foto og baker: BOF
Etter litt venting av hentemannskapet, dukket de to første opp i horisonten ut av tåka. Foto: BOF
Så vistes alle på kanten av bakkekammen opp for hentepunktet.
Foto: BOF
Så er det bare en bakke ned igjen av den lange turen.
Foto: BOF
Turleder Maiken i siste innspurt.
Foto: BOF
Kari i fint driv inn til hentepunktet.
Foto: BOF
Bjørn traver inn til mål på truger.
Foto: BOF
Unni Olin er fornøyd med turen.
Foto: BOF
Baktroppen med Isaac og Robin på vei inn.
Foto: BOF
En sliten men fornøyd gjeng i mål.
Foto: BOF

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Vi er så heldige at vi får feire 17. mai her på denne øya. Fri for Corona kunne vi feire på tradisjonelt vis med flaggheising og salutt på morgenen. Alle ble vekket av stasjonssjefen og docca som gikk rundt og serverte sjampagne og melon.

Stian og Ole heiser flagget. Foto: Robin M. Stangeland
Mesteren for salutten, Jared, venter på klarsignal. Foto: Robin M. Stangeland
Med flagget til topps gikk salutten. Foto: Robin M. Stangeland
Jared var ansvarlig for salutten etter flaggheisingen. De andre står og venter spent på smellen. Foto: BOF
Skyene måtte vise seg fram på morgenkvisten da flagget skulle heises og det skulle salutteres. Foto: BOF

Så ble det spist en bedre frokost med snitter og sjampagne.

Det ble dekket et pent bord til sjampagnefrokosten med snitter. Foto: BOF
Alle har tatt sine plasser ved bordet. Foto: Robin M. Stangeland

Kl 13.00 ble toget satt i mars. Turen gikk til Jan Mayen meteorologiske stasjon der det ble holdt tale for dagen og nasjonalsangen sunget. Så ble det servert kake og kaffe inne samt alle fikk bruke hjernecellene sine på en quiz som Høvding hadde laget. Det ble selvsagt premie på vinnerlaget.

17. maitoget er klar for avgang på stasjonsområdet. Foto: Robin M. Stangeland
Det blåses i horn og vaies med flagg før avgang til metten. Foto: Robin M. Stangeland
Så går toget bort til den meteorologiske stasjonen for taler og kake. Foto: BOF
Stian sjekker at alle er klare for avgang til metten. Foto: Robin M. Stangeland
Det filmes og tas bilder på veien bort til metten. Foto: BOF
Det synges for full hals på vei bort til metten. Foto: BOF
Bølgene hilste til 17. maitoget på sin måte. Foto: BOF
Toget er ankommet Jan Mayen meteorologiske stasjon. Foto: Robin M. Stangeland
Beerenberg viste seg fra sin beste side 17. mai. Foto: BOF
Stasjonssjef Oberstløytnant Ole Holøyen holdt den tradisjonelle 17. maitalen. Foto: BOF
Stasjonssjef Oberstløytnant Ole Holøyen holdt den tradisjonelle 17. maitalen. Foto: BOF
Tilhørerne lytter aktivt. Foto: BOF
Eva spilte nasjonalsangen på trompet mens vi sang. Foto: BOF
Kake måtte til på nasjonaldagen. Kakene ble inntatt som tradisjonen tro på den meteorologiske stasjonen. Foto: BOF
Isaac er tydelig fornøyd med kaken. Foto: BOF

Så gikk turen tilbake til stasjonen der det ble tid for pølser og is og leker. Unni og Eva arrangerte en stafett med blant annet å flytte non-stop med spisepinner, løpe med lime på skje, flytte erter med sugerør og gi en appelsin til hverandre uten bruk av hendene. Vinnerlaget fikk også her en gave.

Dagen ble avsluttet med rømmegrøt og spekemat. Alle virket fornøyde og mette selv om tankene nok gikk til de der hjemme på fastlandet.

Vi hadde sendt inn filmklipp til NRK fra feiringen og det ble vist til slutt i 17. maisendingene deres sammens med andre feiringer i utlandet. Vi la merke til at Jan Mayen var de eneste som representerte utpostene i arktis og antarktis i år. Klippet kan sees på NRK nett-TV (ca 6:20 fra slutten (-6:20) )
https://tv.nrk.no/serie/gratulerer-med-dagen/2020/MUHU17000520/avspiller

Vi må også nevne at to av røykdykkerne tok på seg utstyret og gikk opp lia til Bikubene for å teste om de klarte å gå opp dit med fullt utstyr og lufttanker på ryggen. De klarte det og markerte nasjonaldagen på den måten.

Ole Kristian og Finn-Thore på vei opp til Bikubene. Foto: Robin M. Stangeland
Finn-Thore og Ole Kristian klarte å nå toppen av lia fra stasjonen til Bikubene ikledt røykdykkerdrakt på 17. mai. Foto: Robin M. Stangeland

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Tradisjonen tro skal alle som har bursdag mens de er på et opphold her på denne vakre øya, feires. Den 13. mai var det Kari Finstad sin tur. I samarbeid med kjøkkenet fikk hun bestemme menyen og var selv med på å lage maten. Det ble vegetarisk indisk gryte med hjemmelaget ost i og med nybakt Naanbrød til. Til dessert ble det servert lava-kaker. Til og med hjemmelaget sjokoladekonfekt med frø og salt ble laget til bursdagsfeiringen.

Kari ledsages inn til festmiddagen av André. Foto: BOF
Kari forsyner seg av sin selvvalgte middagsmeny, vegetarisk indisk gryte med nybakt Naanbrød. Foto: BOF
Ole holdt tale for Kari og overrakte gave. Foto: BOF
Sondesjefen Marion holdt tale for bursdagsbarnet. Foto: BOF

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Havisen som du kunne lese om i forrige innlegg, er nok sjeldnere her på Jan Mayen i disse tider enn Karmanvirvler i skyene. Disse skyene er noe pilotene som skal opp hit frykter, og i dag kunne Meteorologene på Twitter melde om at dette fenomenet har oppstått i dag.

Faksimile fra Twitter. Opphav: Meteorologisk institutt.

Karmanvirvler oppstår når kald luft strømmer ned fra arktis og treffer den kjegleformete vulkanen Beerenberg, 2277 moh. Lufta tvinges rundt vulkanen og danner bølger, slik som du kan se i en elv, der strømmen går rundt en stein i elva. Det danne et bølgemønster nedenfor steinen.

Legg også merke til isflakene i øverste venstre hjørne av bildet. Sammenlignet med Jan Mayen er det snakk om isflak på flere mil i bredde/lengde. Det hadde vært morsomt om noen av disse hadde klart reisen ned hit, men faren for at de bringer med seg isbjørn vil også være til stede da. Vi går med andre ord, en spennende tid i møte. Blir det fortsatt vinter, eller kommer våren og sommeren til øya?

Sjeldent syn

«Vulkanøya i ishavet» kalles ofte Jan Mayen. Men til tross hva navnet skulle tilsi er det ikke lenger ofte at det kommer havis rundt øya. Men da Isaac denne helgen dro på overnattingstur til Vera på nord-vest siden av øya ble han møtt av et spektakulært syn. For i vannkanten ved hytta lå det nemlig tett i tett med havis som hadde drevet i land. Dagen etter var det kommet enda mer is langs stranden. Han tok med seg kikkert og klatret opp på en liten høyde i nærheten. Der oppdaget han at det også drev «store» isflak utpå havet. For en som aldri har vært på ishavet før og ikke sett havis før, var dette en stor opplevelse. Dessverre hadde Isaac forlagt kamera hjemme på stasjonen og kunne derfor ikke forevige øyeblikket.

Da han kom tilbake og fortalte nyhetene ble det stort engasjement blant besetningen. Det ble fort bestemt at en ny tur over til Vera måtte gjennomføres. Men først en dukkert i havet, deilig middag og en treningstur til Carl Stefan (kommer i eget innlegg). To spente reportere tok skiene fatt og trosset vær og vind for å dokumentere hendelsen.

Maiken på vei over fjellet, med Dalsåta i bakgrunnen. Foto Isaac Opsvik
På vei ned mot Sjuhollendarbukta kunne man se den flotte havisen. Isaac har fått et lite forsprang, enn så lenge. Foto: Maiken Vassel

Maiken og Isaac ankom Gamle Vera like etter midnatt og var raskt ute på stranden for å se, ta og til med smake på isen. Isen hadde mange spennende formasjoner som ble til fine bildemotiver.

Maiken som førstemann, var rask ut med kamera og knipset de første bildene av isen.
Foto: Isaac Opsvik
Isen ligger fint i Sjuhollendarbukta. Vera (til venstre) og Gamle Vera (delvis begravd til høyre), hvor natten ble tilbragt. Foto: Maiken Vassel 

Innimellom vindkastene kunne man høre de største flakene knirke i det isen gnisset mot hverandre i den urolige sjøen. Maiken og Isaac var ute til etter soloppgang mens de ventet på at hytten skulle varme seg opp.

Isaac turte ikke å gå lenger ut på isen. Forsiktig balanserer han tilbake. Foto: Maiken Vassel

Etter noen få timer på øyet måtte de spenne på skiene og skynde seg tilbake til stasjonen for å rekke jobb.
Reportere: Maiken Vassel og Isaac Opsvik.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Foto: BOF

Jan Mayen var ikke okkupert av tyskerne under andre verdenskrig men de viste interesse for øya. Norske styrker besatte øya først og sikret god værtjeneste for de alierte styrkene og handelsflåten som seilte i nordishavet. Mot slutten av krigen kom amerikanske styrker og etablerte seg på øya.
Det er derfor laget en minnestein med informasjon om den norske forsvarsstyrkene her på øya. Den finner en ca 13 km fra Olonkinbyen, i utløpet av Stasjonsdalen opp for Nordlaguna.

Foto: BOF

Fredag 8. mai 2020 kjørte 15 av stasjonens besetning ut med beltevogn i stiv kuling og snøfokk, til Stasjonsdalen. Der holdt stasjonssjef Oberstløytnant Ole Holøyen en minnetale, Stian Wassbakk og Aleksander D. Løberg la ned minnekrans og Jared Elgvin spilte sekkepipe. Disse fire er alle veteraner fra internasjonal tjeneste.

Minnetale ved Oberstløytnant Ole Holøyen.
Foto: BOF
Kulingen rev i manus og hatt.
Foto: BOF
Minnekransen bæres fram av Aleksander D. Løberg og Stian Wassbakk.
Foto: BOF
Foto: BOF
Jared Elgvin spiller på sekkepipe mens Ole Kristian Moland Larsen tviholder på flagget i kulingen. Foto: BOF

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Geologien har hatt svært så gode forhold her på Jan Mayen. Krefter fra jordens indre presser jordskorpa opp og har skapt vulkaner, en av dem hadde sitt siste utbrudd i 1985. Beerenberg er verdens nordligste aktive vulkan. Så har isen gjennom istidene slipt og skrapt fjellene ned og igjen står topper, klipper, daler, vakre strender og noen laguner. Dette lokker turglade mennesker til å komme seg ut både på vinters tid med flotte skiforhold, på truger eller med brodder/stegjern og på sommeren i litt lettere antrekk. Tåka og vinden skaper litt utfordrende og spennende forhold på denne lille øya langt vest ute i havet nord for Island. For en som besøker øya for første gang, så blir en helt bergtatt av den dramatiske naturen og det gjelder å nyte detaljene så lenge en er her.

Veien inn til Olonkin ved Helenesanden. Shiertzegga stikker kvast opp på venstre side mens Trollslottet ruver over stasjonen på høyre side. Foto: BOF
Utsikt vestover fra Kanthøgda i lavt skydekke. Foto: BOF
Trolldalen og Trollslottet sett fra Lunckekjegla. Oppe i venstre hjørne skimtes østre deler av Schiertzegga. Foto: BOF
Schiertzegga sett fra Alkevika med kveldssol og tåkeskyer som lekte med klippetaggene. Foto: BOF
Olonkinbyen sett fra Kanthøgda. Foto: BOF
Karl Stephan-toppen i whiteout. Foto: BOF
Stranda på Helenesanden med Vesle vedbukta. Foto: BOF
Fjella på Sør-Jan sett fra Lunckekjegla. Foto: BOF
Fjella vest på Sør-Jan sett fra Askheimtoppen og i et praktfull solskinn med blå himmel. Tåka lå lavt denne dagen så fjella stakk godt opp. Foto: BOF
Beerenberg sett fra Trolldalen. Dette er vel det mest fotografferte motivet på Jan Mayen. Så her kommer flere. Foto: BOF
Beerenberg sett fra Lunckekjegla. Foto: BOF
Beerenberg sett fra Askheimtoppen. Karl Stephan-toppen stikker opp foran den. Foto: BOF

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

I serien om å ta sikkerheten på alvor her på Jan Mayen, var turen nå kommet til å teste overlevingsdrakter og bli komfortabel med hvordan de er å ta på seg og ligge i ute i vannet. Heldigvis testet vi ikke det kalde havvannet utenfor øya, men trygt inne på land i det oppvarmede bassenget. Bassenget fungerer som et reservoar av vann til brannslukking. Det meldes om god stemning selv om kulingen jager nysnøen som er kommet den siste natta, rundt veggene på stasjonen.

De tre første var kommet trygt uti. Finn-Thore, Maiken og Marion koser seg. Foto: BOF
Så kom Stian og forstyrret kosen. Bombe!!!! Foto: Robin M. Stangeland
Bjørn Ove dokumenterer begivenheten i det Stian er på vei ned i vannet. Foto: Robin M. Stangeland
Det ble litt vannsprut på de tre som allerede var kommet i bassenget. Robin dokumenterer på den andre siden. Foto: BOF
Stian er fornøyd med innsatsen. Foto: Robin M. Stangeland
Unni Olin plumpet i bassenget baklengs, mens Ingunn satser på en tryggere nedsenking via stigen. Foto: Robin M. Stangeland
Og folk koser seg i drakten. Foto: BOF
Har Stian fått vann inn i drakten eller? Foto: Robin M. Stangeland
Stilbilde av to som slapper av i draktene. Isaac og Jared vet å benytte en hver anledning til å ta en lur……. Foto: Robin M. Stangeland

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Jan Mayen gir den som er interessert i geologi, biologi, zoologi og ornitologi mange muligheter til å utfolde seg. Det er riktignok svært så sparsomt med pattedyr på land, med unntak av mennesker og for tiden en hund, men ute i sjøen kan ett eller annet pattedyr dukke opp. Vi vet at både hvalross, grønlandssel og ringsel holder til i farvannet mellom Jan Mayen og Grønland. Polarrev og isbjørn er det lenge siden det har vært her og den berømte iskanten må nok trekke seg langt sør for at det på nytt kan komme slikt besøk her. Den dyregruppen som definitivt har tatt øya som sin, er fuglene. Her hekker havhest, lomvi, lunde, polarmåker, ærfugl, snøspurv, alkekonge, alke, kortnebbgås, storjo og tjuvjo som noen av de mest vanlige artene. Av og til dukker det opp noen mer sjeldnere arter, som de siste årene har dukket opp oftere og oftere, som for eksempel rødvingetrost og svartbak. Noen forvirrede individer av andre arter kan også havne her på øya ved hjelp av storm fra fastlandet eller andre steder.

Rødvingetrost på stranda på Helenesanden. Foto: BOF
Rødvingetrost tar av. Foto: BOF
Polarmåker, en voksen og en fjorårsunge, tar av på stranda ved Helenesanden. Foto: BOF
Teist er en vanlig art i arktiske farvann. Dette paret holdt til i Alkevika. Foto: BOF
Alkekongen har svermet helt siden vi kom hit i begynnelsen av april. Nå i stadig større svermer. De synger en morsom trill når de flyr. Foto: BOF
Alkekonge. Foto: Robin M. Stangeland.
Havelle svømmer utenfor Vesle Vedbukta på østenden av Trollsletta. Foto: BOF

Vi har hatt besøk av mer sjeldnere arter siden vi kom hit. Den mest eksklusive som ikke bør være her, er Kjernebiteren. Den dukket opp ved bassenget da første gruppe hadde vært i Båtvika og badet i det kalde havet. Den trippet rundt bassenget og badstua. Dette er fjerde gang det er observert kjernebiter i Svalbard/Jan Mayen-området, en gang i Longyerbyen, en gang på Bjørnøya og to ganger her på Jan Mayen.

Foto: BOF
Foto: BOF

Ved Alkevika ble tre stokkender observert svømmende ved klippene. To av de ble observert noen dager senere.

Foto: BOF
Foto: BOF

En Heilo trippet litt rådløs omkring på stranda ved østenden av rullebanen. Den kan av og til sees på Svalbard og Jan Mayen.

Foto: BOF
Foto: BOF

Litt lengre borte på stranda satt et par med tjeld og letet etter mat. De tok av og fløy vestover på stranda. Dette er også en art som av og til besøker området. Det hadde vært spennende å se om de kommer til å hekke her i løpet av våren/sommeren.

Foto: BOF
Flyvende tjeld foran «metten».

Helt til slutt i dette innlegget skal vi presentere en gåte. Sist søndag ble en sel observert ute i havet utenfor «metten». Avstanden ut var litt for stor for kameraets rekkevidde til fotografen. Bildene ble sendt til flere eksperter og det kan se ut som at det er en steinkobbe som har kommet hit. De finnes på Svalbard, blant annet på Forlandet, så det kan tenkes den har funnet ut at på Jan Mayen er det mye bedre å være….. Noen mener at det kan være en ung grønlandssel. Er det noen som mener at dette er en annen art, så meld i fra. Vi skal prøve å se om vi kan komme på litt kortere hold og fått observert den litt nøyere neste gang.

Foto: BOF

De fleste av observasjonene som er på bildene her, er lagt inn i artsobservasjoner.no.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Vi er et lite og isolert samfunn her på Jan Mayen og har bare oss selv til hjelp hvis noe skulle skje. Derfor står sikkerheten høyt i kurs i alt vi gjør her på øya. Enten det er i jobben eller på fritida. Alle avdelingene har kartlagt farlige situasjoner som kan oppstå i jobben og satt inn tiltak som kan redusere dette. Vi har et turreglement som har stort fokus på sikkerhet. Tidligere har dere kunnet lese om at vi trener på brann. Nå har vi alle fått opplæring og trent på førstehjelp, slik at vi kan hjelpe hverandre hvis noe mot alt det vi har forebygget, skulle skje.

Foto: Eva Bråthen

Vår sykepleier, Unni Olin Senneset, hadde en grundig gjennomgang av det viktigste vi må tenke på i ulike situasjoner. Vi fikk trent på å gjennomføre hjerte- og lungeredning på Anne-dukkene og vi fikk testet vakuumbåra. Nå skal vi være godt rustet til eventuelle situasjoner som skulle oppstå.

Det er også en tradisjon å ta en tur opp på Beerenberg. Selvsagt er sikkerheten satt i høysetet når den skal bestiges. Maiken har i flere kvelder tatt for seg ulike tema knyttet til turen: breredning, bruk av stegjern, bruk av breutstyr , pakkelister, rutevalg og praksis i å gå i taulag med tung sekk og redning.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.