Våre fjonge kokker

De koker, de baker, de damper, de steker. De rydder og vasker og blander og rører. De skjærer og visper og griller og snurrer og freser. Løk, bananer, torsk og sei. De smiler, de gråter, de herjer og roper. Uten kokkene våre, hva hadde vi vært da? En gjeng 3 cm tykke Grandiosa-mennesker, mest sannsynlig.

Laila har påpekt at vi spiser utallige mengder Grandiosa. Det er tross alt livretten til en del mennesker her på øya. Uten å nevne navn så er Kris en av de som bidrar godt inn i regnskapet. For ikke å nevne flere, skal det sies at Elisabeth aldri har puttet denne styggedommen i seg ved et matbord. Elisabeth lager tallerkner med en god blanding kaviar, leverpostei, sei, sild, sennep og alt mulig rart hun finner for å tilfredsstille hennes ikke-norske tunge. Hun lager ikke-norsk-tunge-mat, prøver hun, og vi er veldig fornøyde med deg på alle måter.

Den ikke-norske-tunge-maten til Elisabeth kan se slik ut:
Også Elisabeth ser slik ut::

Akkurat nå er vi tre kokker på Jan Mayen: Elisabeth, Cecilie og Laila. Hilde ble byttet ut med Cecilie for to uker siden. Vi har ikke in-action-bilder av Cecilie, så det må du se for deg inni hodet ditt. Det vi har, er et bilde av Hilde på jobb. Hilde kommer opp igjen i overlappsuka (OM ÉN UKE!). vi gleder oss til det!

Hilde presenterer altså her stolt frem dagens lunsj. Viggo, Renate og Ronny er sprengklare i kø:

Å være kokk på Jan Mayen er nok ikke som å være kokk på Meny. Det kommer ikke ferske grønnsaker annenhver dag og sprek, crispy melk titt og stadig. Her kommer varene stort sett annenhver måned. Det betyr altså at det ikke er taco-fredag hver fredag. Annenhver måned har vi altså taco. Brutalt nok har vi overlevd seks måneder på isødet med kun to-tre serveringer taco. Hadde bare alle vært som meg kunne vi hatt taco hver dag. Ingen som forstår at kun en boks med mais er nok inntil litt lefser for å få pressa inn en taco-rett.

Tilbake til kjøkkendamene, og vekk fra meg selv, igjen: kokkene må altså bestille inn for lange tider og posjonere ut og tine mye/all mat vi skal spise. De prøver å hive så lite som mulig.
Det håper jeg vel for så vidt at alle kokker prøver på.  Det kommer ingen baker på mandag og onsdag med ferske brød og rundstykker. Damene baker alt brød til over 20 mann, hver dag.
Tror jeg i hvert fall! Jeg er heldigvis ikke våken på disse tider av døgnet der damene elter sammen gjær og mel og andre lumskheter før solen har stått opp.

Laila før solen skinner:

De er altså flotte! Det påstår jeg at vi alle er enige om. Tusen takk for maten! Nevnte jeg at de baker kaker minst to ganger i uka?

Også er det jo slik på Jan Mayen at brann er den største faren vår. Men skulle det bryte ut en brann… ja, så kjære skaper, la det være fiskefrysa!

Endelig kan kontingenten skryte på seg at fire av oss har besteget norges eneste og verdens nordligste, aktive vulkan!

Sjekk den dramatiske utsikten fra Beerenberg:


Om lørdagen nådde Mats, John Petter, Haftor og Lillian Haakon VIIs topp kl. 17:25 om ettermiddagen i solstek, mens resten av kontingenten sov middagslur i lokaltåka.

En ærefryktig gjeng gikk fra Ekerolddalen kl. 06:15 lørdags morgen. På 800 meters høyde steg vi ut av skylaget og inn i en annen verden med blå, skyfri himmel og sukkerbiten Beerenberg pent påklistret lerretet. Under ser du dronebilde fra toppen og Haakon VIIs topp helt oppe til høyre som det høyeste punktet på vulkanen: 2277 m.o.h.

17:25 besteg vi Haakon VIIs topp svært tilfredse. Kl. 23:00 ble vi tatt godt imot av trofaste sjåfører i Ekerolddalen. På stasjonen ventet en glad heiagjeng med bobler og et bedre herremåltid.

Steggjern kan være trøblete… den sporty snekkeren fikset biffen.

Kan du tro at det var vindstille på toppen av Beerenberg? Det må du!

Takk for en sinnsyk tur! Vi savnet Hilde på turen 🙂

Etter vi fikk oss ny brannbil i sommer har vi nå tatt den i bruk på vår månedlige brannøvelse:

Nei, den er ikke blå! Bilen er gul.

Brann er en av de største farene her på øya, og derfor noe vi tar svært seriøst. Her på øya er det aldri låste dører eller levende lys bortsett fra på hyttene og det ene lyset kokkene er så heldige og få tenne på peisen hver morgen.

Renate er røydykker og mater slanger innover i lokalet til de andre røykdykkerne:

Vi simulerte skadet person som røykdykkerne reddet ut:

Hilde var god å redde, holdt oppe dører som nesten kom slengende i hodet hennes osv… Mona tok godt vare på Hilde:

Hei!

Gullgraving på Jan Mayen

…eller rett og slett en ny kabelgrøft til den nye 1000 V-kabelen? Ja, det stemmer nok bedre, det.

I midten av august ble besetningen på øya forhøyet med fem: to geologer, en snekker og to gravemaskinførere. Fredrik og Nils startet med arbeidet med en gang de kom opp hit, og skal være her i to måneder for å grave en ca. 3,2 km lang grøft fra Galileo-hytta til Monitorhytta. Dette er en ganske spesiell gravejobb der de graver seg over Sør-Laguna og opp på høyden som Monitor står på. Sikkert 40 m.o.h. eller lignende.

Til arbeidet bruker de stasjonens gravemaskiner; Steinbukken og Tormod.

Arbeidet er krevende da de graver i bløt sand på laguna. Her må de grave dobbelt så mye som de ville ha gjort dersom sanden ikke hadde vært så bløt. Etter gravingen i sanden startet de å grave seg over lavastrømmen som altså er fast grunn. Fredrik er ved godt mot og trives godt med sine arbeidsdager på laguna: (sier han i hvert fall til intervjuer..)

Nils hevder også å trives godt i jobben sin:

Det er hyggelig å ha besøk og ikke minst å se andre levende mennesker ute på laguna.

 

Flydag nummer dos

Her har vi samlet noen bilder fra flydag nummer to den 15. august:

Kristoffer har full kontroll på flyet:

Sånn man ser ut når man ser fremmede:

Kurt i beredskap

Takk for besøket 🙂

 

PS! Bildene skal ikke kopieres uten tillatelse. Tilhører fotografen som forholder seg foreløpig anonym. Vil du ha et navn på den anonyme kan vi kalle han Kjell Martine for denne gang.

 

For en knapp uke siden forlot 30+ mennesker Jan Mayen etter å ha vært her i en uke. Noen av de besøkende var rett og slett besøkende mens andre igjen var her for å utføre en jobb.
Vi som er fast inventar her på øya (i 1,5 mnd til…) er forferdet og føler oss svært så indignerte etter denne uken, da øya har vist seg fra sitt beste, og gitt besøkende en god følelse og god tro angående Jan Mayens vær. Det har vært upåklagelig. Ypperlig flyvær begge landingsdager. Etter flere uker med tåke føler vi da altså at «værgudene» driver gjøn med oss. Vi forstår også at etter en uke med fint vær, at det må være et vulkanutbrudd på vei eller lignende.

Nok innspill angående vær.

I vedlikeholdsuken hadde hele stasjonen flere ute i felten for å installere/etterse utstyr. Vi har hatt service/oppgraderinger på flere systemer: Galileo, EGNOS, Telenor Maritim sitt utstyr, NDB og DME. OneCo har skiftet en mast for Telenor Maritim v/Kystradio Nord. Assa Abloy har vært her og montert nye garasjeporter. Universitetet i Bergen og Kartverket har vært her for å installere nytt seismisk utstyr samt geodetiske GNSS-mottakere for å kunne detektere saktegående terrengendringer på mm-nivå. Stort sett alle kundene våre har vært her.

La oss ta et dypdykk inn i UiB sitt arbeid denne uken. UiB har altså jordskjelvmonitorering på Jan Mayen ved tre forskjellige steder. Her er den nye seismohytta på Liberg:

De nye hyttene var allerede plassert da UiB ankom. I en uke har de jobbet iherdig med å fullføre arbeidet på både Ulla og Liberg. På disse hyttene har følgende blitt gjort:

Ny vindgenerator og solcellepanel montert. Et 2.3 GHz WLAN telemetrisystem er installert. Nytt instrument ble installert av Kartverket: Geodetisk GNSS-mottaker. Antennene til disse er midlertidig plassert på kort bolt boret ned i berggrunnen (Ulla) og på masterør på instrumenthytte (Liberg),  men skal bli flyttet til permanente plasseringer mest sannsynlig sommer 2019. På bildet over sees GNSS-antenna på høyre side av hytta.

Digitizere ble skiftet og en ny sensor ble tilkoblet disse: bredbånd seismometer modell Trillium 120QA som måler bevegelse i tre akser, N/S, Ø/V og vertikalt.  Det er klargjort for bruk av Iridium-baserte enheter type Xeos modell XI-202 som gir muligheten til å restarte systemene på avstand. Som bedre på engelsk kan kalles remote power management unit. På Ulla ble sensorbrønnen malt i vakker gulmaling slik den opprinnelig så ut i gamledager. UiB har selv dokumentert arbeidet på Liberg (her) og Ulla (her).

Bildeboom Liberg:

GNSS-mottaker, vindmølle:

Bildeboom Ulla:

Vi takker for samarbeidet og ønsker velkommen tilbake til alle som var her og jobbet!

 

Denne uken og halve forrige er vi altså inne i Vedlikeholdsuka på Jan Mayen.
I dag er den brått over, og vi håper alle som har vært og jobbet har fått utført oppgavene sine. Været har vært upåklagelig den siste uken, gått av banen! Det som venter oss når disse 30 menneskene forlater øya tør vi ikke tenke på, det må komme en orkan eller lignende for å bøte på det finværet som har oppstått og vedvart i en uke.

Mellom 11 og 12 lander flyet, været ser fint ut – og i mellomtiden kjører vi et lite plastinnlegg, igjen. Denne gangen i skodda.

Det er altså slik at vi plukker og vi plukker og vi plukker søppel. Om mandagen deltok flere av våre gjester på den maritime søppelplukkingen. Vi har plukket flere hundre kilo med maritimt søppel på de fire månedene vi har vært her.

Visste du at i Stillehavet eksisterer «Stillehavsflekken», der et gigantisk søppelflak på størrelsen 3 x Spania og Portugal til sammen flyter rundt?
At det er så massive mengder, forstår vi godt, da vi ser det daglig.

Snakkes når alle gjester har forlatt øya. Det blir godt å slippe do-, matkø og andre type køer; selv om det er veldig hyggelig med nye fjes i gangene. Neste gang flyet lander er det med en ny kontingent da vi faktisk begynner å nærme oss et skifte i slutten av september.

Kabeltrekking i skodda

Arbeidsoppgavene er varierte her på elektronikkavdelingen på Jan Mayen. I slutten av juli var alt av utstyr som trengtes for å få lagt en ny lavspentkabel fra Monitorhytta til Danielsenkrateret klart. Danielsenkrateret er altså en fjelltopp på 279 m.o.h. der vi har plassert en del utstyr som er viktig for driften av stasjonen. Blant annet lokal-VHF-antenna vår. Kabelen som lå mellom Monitor og Danielsenbua var sliten, så det har vært mange i sving for å få dratt opp en ny kabel.

Slik ser utsikten ut fra Danielsenkrateret

Med det skjønner man at arbeidet er av noe omfattende karakter..  Den 800 meter lange kabelen er svært tung å dra opp over 200 høydemeter… Vi tok derfor med oss maskinist Renate som hadde kontroll på vår dieseldrevne vinsj. Renate var flere turer opp og ned Danielsen… ved godt mot.

Kabelen festet vi med en stropp til et tau som vi dro opp med vinsjen:

Som du ser av bildet var det ekstremt mye tåke denne dagen. Man er fristet til å si at det var 20 meter sikt..
Vi har altså vært her flere dager og i flere timer i strekk. Vi har vært minst ti involverte i saken, og det er viktig å kose seg på jobb samtidig som man har det gode samarbeidet i bunn:

 

 

Viktig å avslutte med stil:

Det ble også dratt opp en fiberkabel, da vi begynner å få et ganske så omfattende fibernett her på øya!
Takk for oss, takk for oppmerksomheten – over og ut fra stasjonen hvor vi har flydag i dag 8. august.

Snakkes!

Hipp hipp hurra for Mats og Laila som hadde bursdag i juli.

Barna feira vi sammen forrige lørdag. Til sammen ble de over 75 år gamle. Det vanket nakkekoteletter som Laila mekket selv på sin egen bursdag (da får æ det som æ vil ha det). Mats fikk sodd, ostekake uten gelé og kirsebærkompott på sin egen dag.

Høvdingen overrakte gaver og Mats fikk egen gave fra metten-Andreas. Såvidt meg bekjent var det en truse og en kopp med bassengvann. Litt spesiell gave, men den gikk rett hjem.

På øya er Laila kjøkkensjef og Mats er tekniker på Meteorologisk institutt. Begge er vi veldig glad i og veldig glad for at er her på denne kontingenten! Hva hadde det vel vært uten dere?

Takk for god mat, fine folk og hyggelig feiring av gode mennesker.

Gigantbesøk til helgen

Hei og hopp fra Jan Mayen.

Vi venter storfint besøk til helgen da hele nesten 1000 passasjerer på tre forskjellige cruiseskip har planer om å besøke oss. Dvs. 1000 passasjerer og sikkert da 600 i besetning. Fredag ankommer Boreal med 203 passasjerer, lørdag ankommer både Silver Cloud med 233 passasjerer og det største cruiseskipet som noen sinne har besøk Jan Mayen: Europa 2 med 514 passasjerer. Alle har planer om å sette sine føtter på øya. Det er imidlertid ikke mennesker eller penger som påvirker om dette skjer eller ikke, da været her er like ustabilt som en blondine full av uran og plutonium, som tar seg en slurk med tritium (anbefales ikke).

Gleder oss til besøk, håper det vanker en gulrot, en banan, en agurk og gjerne en mango på oss!


Europa 2 ser vi på dette bildet lånt fra Google.

God lillelørdag fra Jan Mayen.