Nedreisebursdagsfest

Fredag 27. mars var det tid for nedreisefest for vinterkontingenten 2019-2020, i tillegg til at vi også feiret Driftssjef Harald som hadde bursdag samme dag. Bursdagsbarnet fikk hyggelig hilsen på speakers og ble geleidet inn til middag av Doca Borghill. Høvding Rune overrakte som vanlig gaver, i tillegg til at noen kreative sjeler tok han med på rebusløp tidligere på dagen.


Kjøkkenet serverte en nydelig 3-retters middag bestående av selvgravet rein til forrett, indrefilet av elg med tilbehør til hovedrett og pæreformet sjokolademousse til dessert.

Etter middag fortsatte festlighetene på et riktig så fint og festpyntet bilverksted. Der holdt Høvding Rune en tale hvor han oppsummerte både smått og stort som har skjedd det halvåret vi har tilbringt sammen. Etter talen var det duket for utdeling av ulike diplomer og utmerkelser man kunne få, i tillegg til at de som for første gang har tilbragt et halvt år på denne øya fikk utdelt hver sin Krest. De som fikk Krest var Nils Rune, Håkon, Ken-Gjøran, Sofie, Ingrid, David, Helga-Marie, Kenneth E og Borghill.

Superkjentmann: Wenche, Borghill, Ingrid, David, Helga-Marie, Ken-Gjøran, Rune og Sofie

Superkjentmann er diplomet for de som har besteget minst 18 av 50 topper på Superkjentmannslisten.

Kjentmann: Wenche, Sofie, David og Helga-Marie

Kjentmannsdiplomet er for de som har lagt ut på lengre turer til Maria Musch, Branderpynten, Ulla, Polheim og Høybergodden.

Nøgenbading: Håkon, Ken-Gjøran, Ingrid, Sofie, David, Helga-Marie, Kenneth E, Tor og Nils Rune

Nøgenbading er diplomet for de som har senket sitt eget legeme i havet. Temperaturen som var ved siste bading den 28. februar var på lune -1,1 grader og hele 9 stykk tok turen ut i det forfriskende havet.

Denne kontingenten har vi også hatt ei som har vært en iherdig roer og som fullt fortjent har blitt medlem i Jan Mayen fred og roklubb. Helga-Marie har rodd 100 000 meter i løpet av kontingenten og dermed helt fra Jan Mayen og til fastlandet.

Det ble en fin markering på det som nå begynner å være avslutningen på et begivenhetsrikt halvår for denne kontingenten. Flere av oss har nå blitt rikere på både diplomer og utmerkelser men ikke minst tar vi med oss mange erfaringer og mye lærdom vi kanskje ikke nødvendigvis ville ha fått hvis vi aldri hadde søkt oss ut hit.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Vær og Webcam

Siden desember har vi hatt usedvanlig mye vær, det gjentagende i vinter har vært storm, stiv kuling, kuling og start forfra med igjen med full storm og kuling. Snøen, som normalt faller vertikalt kommer da kun horisontalt, ‘hele tiden’. Den pakker seg godt opp langs de vegger og tak som måtte stå i veien for snøføykens ville dans bortover landskapet.

Jo mer vi spar for å frigjøre vinduer for snø, jo mer pakkes snøen inn i det lille hullet vi nettopp spadde opp. Det har absolutt sin egen sjarm å sitte inne i ‘snøhulen vår’ når vinden pisker, river og røsker i de deler av bygningen som stikker ut fra snøhaugene. Men selvsagt, for dem av oss som gjerne vil titte ut og se glimt av dagslys og Jan Mayens vakre natur, om det så er oss her på øyen eller via webcam for dem som sitter hjemme, ja så kan vi bli ganske lei av å se den evige innsiden av snøhaugen.

Flere besetningsmedlemmer har spadd opp webcam-vinduet stort sett hver gang vi har et pusterom fra vindføyken. Men det å spa opp webcam for litt utsikt betyr å hakke løs snø og is ca 1 meter ned og 3-4 meter utover. Noen ganger må vi bruke øks siden spadene fort gir seg i takene mot isen. Dersom vi gjør dette i over 10ms vind legger sandblandet snø seg straks som et islag på vinduet og utsikten blir heller dårlig da også. Når det en gang imellom kommer en dag med under 10ms vind har vi vært ganske snar med å spa opp webcam. Vi har til tider hatt webcam som viser både folk som spar og øyas eneste firbeinte, iallfall hvis man tilfeldigvis har kikket inn på den siden før neste lokale vindkast gjør at kameraet viser hvitt eller vått igjen.

De få dagene med lite vind må også brukes til de mange andre uteoppdrag som står på vent. Her er det blant annet master og antenner som trenger tilsyn, sat.nav utstyr, annet ute-utstyr og ikke minst nødutganger som må graves frem, det er alltid mye å gjøre når været omsider viser seg fra en mer vindstille side. Vi skulle så gjerne vist et webcam bilde som ser utover det flotte landskapet helt opp til Beerenbergs topp, som vi vet finnes der ute bak vindføyken en plass. Men det er vanskelig å vise frem noe heller ikke vi ser, selv når vi står utenfor webcam-vinduet og skuer utover. Men vi regner med at webcam-følgere da har fått et fint innblikk i hvordan vinterens vær har vært denne kontingenten, hvordan det egentlig ser ut her når øyas beboere titter ut vinduet.

Så gleder vi oss over at dagen i dag (torsdag) gav oss et lite pusterom i vindstyrken. Webcam er atter gravd frem, skynd deg og ta en titt før det føyker ned igjen. Så skal vi skynde oss ut og få unna andre oppgaver som ‘venter på vær’, et begrep vi har blitt ganske så godt kjent med denne vinteren.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Ding, ding, ding.

I dag, 25 mars, skulle egentlig flyet med sommerkontingenten vært på tur til Jan Mayen, men på grunn av COVID-19 befinner de seg istedenfor på Gardermoen hvor de er i karantene i påvente av å komme opp. Egentlig er det bare en justering, for aktiviteten går videre her på øya og vi forbereder overlevering av basen til sommerkontingenten som normalt. Uavhengig av virus gjør vi nemlig god gammeldags rundvask av hele stasjonen, benevnt DING.

Det både skures, vaskes, pusses og gnikkes. Rent skal det i alle fall bli, og grønnsåpelukten som har duftet på stasjonen den siste tiden er fantastisk.

Vi sender mange tanker til dere på fastlandet og håper alle er flinke til å ta vare på hverandre i denne tiden, og følger helsemyndighetenes anbefalinger.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Kenneth fyller år!

Igår ble Kenneth bilmek 24 år. Han er kanskje den yngste på denne vinterkontingenten men innehar allikevel mye erfaring og kompetanse som ofte kommer til nytte for oss andre både på jobb og ellers. Han er ikke den som er mest glad i oppmerksomhet og feiringer, men her ute på ishavet slipper man ikke unna, og det som feires kan, feires må.

Bursdagsbarnet fikk selvsagt bestemme middagen i messa, og ellers fikk han flere gaver i tillegg til hilsen på speakers. Det ble en rolig og fin feiring, og vi håper han selv er fornøyd med dagen, for det er ihvertfall vi.

Vi gratulerer så mye med gårsdagen! 🙂

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Foto: Mats Grimsæth, SeilNorge

Vulkanøya Jan Mayen ligger langs den midtatlantiske ryggen som går gjennom Atlanterhavet . Øya hever seg opp av Jan Mayenryggen, som er en undersjøisk vulkansk fjellkjede. Nord for Jan Mayen finner man en aktiv transformforkastningssone, kalt Jan Mayen-bruddsonen. I denne sonen er den midtatlantiske ryggen forskjøvet. Den vulkanske aktiviteten samt jordskjelvaktiviteten på og rundt øya kommer av denne beliggenheten, og det er derfor stadig fare for nye utbrudd og skjelv.

Den vulkanske opprinnelsen til øya setter rammeverket for landskapet her, og gjør at geologien her er svært annerledes fra fastlandsnorge. En turglad besetning vet å utforske de ulike fenomenene øya kan by på. På Eggøya, ei halvøy øst for Sørlaguna, kan man oppleve det som kalles hydrotermale skorsteiner. Her strømmer gass og damp ut av sprekker i skorpa. Tar man turen opp hit, en topp på 217 moh., kan man altså varme seg på den fuktige lufta som strømmer ut. Denne type skorsteiner blir til ved hydrotermisk aktivitet på havbunnen, og er vanlig i vulkanske aktive soner.

I tillegg byr Eggøya på en nydelig utsikt, spesielt om man er heldig og er der på en godværsdag!

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Vi vil overraske Webansvarlig, Førstekokk, Trønder-veikj og solstråle Ingrid Tronhus – og takke for den flotte jobben hun gjør med Jan.Mayen.no.

Hun får med seg de fleste og det meste, foreviger det som skjer og lager fine innlegg til glede for alle som er her, og de som ellers følger med på hjemmesiden vår.

Til daglig metter hun våre mager med gode retter av alle slag, sprer glede og gir behag. Smilende blid gir hun oss andre god energi. Tusen takk for den flotte innsatsen du gjør og vi gleder oss til siste måneden sammen her i Olonkinbyen.

Stå på videre, som Ingrid selv sier: «D e trøndera som e bæst i å være bæst».

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Forsyningstur til Vera

I helgen var det et tidsrom med «godt» vær og da passet det fint å ta en forsyningstur til Vera. Den er en av beredskapshyttene våre på denne øya, slik at det må til enhver tid være rikelig med vann, ved, propan og feltrasjoner der. Slikt er viktig, føre var enn etter snar er best. Christer fraktet alt i bandvogna så langt det lot seg gjøre opp Borgdalen og til høyden vest av Høysåta. Derfra kjørte Borghill snøscooter, med slede fram og tilbake til hytta i Sjuholenderbukta. Rune og Ben hadde dratt over dagen før med sine egne travere, ski og truger, og bidro til å lesse av og på. Ben måkte frem vedskjulet etter at kong vinter har lagt ned en betydelig mengde snø i bakken øst for gammel-Vera og nært begravd inngangen.  Det ble tre turer på lørdag og en siste tur på søndag. Været forverret seg med sterk vind på lørdag kveld så derfor ble det også en søndagstur.

Stormen hadde herjet med døra og vindfanget på ny-Vera så høvdingen måtte til med praktiske ferdigheter. Døra måtte av og ut av karmen og vatres opp samt endres slik at det ble romslig for dørbladet. Hengsler måtte benkes og rettes, og ny dørslå ble montert. Det er nok ikke bare vinden som har herjet med vindfanget. Havet har også formet stranda og løftet drivtømmer helt opp i hytteveggen og trolig har båra også løftet på vindfanget.

Havhesten «kneget» i fjellknausene og ei og annen stjerne glitret på kvelden. Det ble sjokolade og rødvin til kveldskos og premie for utført arbeid.

Kjøreruta er behørig merket på GPS, og samtidig ble det bragt med flere plastkuler for å merke stien til Vera slik at det er lettere å finne frem når det er dårlig sikt. Merkingen er ikke fullført så her blir det flere muligheter til fjelltur og frisk naturopplevelse.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

I anledning lønningsdag ble onsdagens sosiale sammenkomst lagt til flyrestauranten hvor grilling av pølser og rødbetburger sto på menyen. Hele besetningen dro bortover i syvtiden, bortsett fra Borghill og Harald som hadde dratt en time før for å ordne klart. Ute var det stiv kuling og snøfokk så det var ingen som tok turen til fots, men det var heller ikke nødvendig da Håkon og Helga kjørte shuttle frem og tilbake.

På tross av iherdig forsøk fikk vi kun til å spille en og samme sang på repeat hele kvelden da musikkanlegget levde sitt eget liv, men god stemning var det allikevel 🙂

Takk til Borghill for bra initiativ, Harald for god hjelp, Håkon og Helga for taxi, og kjøkkenet som ordnet med maten!

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

Ring, ring!

Det er viktig å få testet at alle brannvarslere, alarmsystemer og brannklokker fungerer, og i den anledning hadde elektronikkavdelingen på onsdag en test på nettopp dette. Hvor enn man gikk i gangene møtte man folk med enten headset eller hørselvern, for en slik test er jo ikke gjort på en, to tre og bråk blir det av det.

E-avdelingen kontrollerte både Gamle C, Metten, stasjonen og nærliggende bygg. Alt fungerte som det skulle, og da kan alle igjen nyte stillheten helt til brannalarmen går neste gang (som forhåpentligvis er av at det er brannøvelse).

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.

På mandag var det meldt sol og lite vind, og siden vi har hatt mangel på det i flere måneder fikk vi en velferdsdag hvor turen gikk til Ekerolddalen med beltevogna.

Herfra skulle en del av oss ta turen opp til Nunataken som ligger på 1550 m.o.h. på vulkanen Beerenberg. Det er en fin tur i seg selv, og god trening i forkant av en eventuell Beerenbergtur senere. Det var vindstille og forholdsvis varmt på vei oppover, men mens de besteg høydemeter ble det kjøligere og etter hvert var det frost i både skjegg og øyevipper. Mot toppen tetnet tåka og det var lite utsikt, men på vei ned når tåka var borte igjen kunne de beundre synet av hele Sør-Jan i et nydelig lys, som så riktig så liten ut fra den vinkelen.

De som ikke skulle være med på tur opp til Nunataken var igjen i Ekerolddalen for grilling og utforsking av nærområdet. Med beltevogna tok de turen til seismo Ulla, med et stopp innom Eggøya på vei tilbake. Det ble tid til både fotografering, turning, og forsøk på å fly, men det var (for en gangs skyld) for lite vind som satt en stopper for det. 

Alle var enig i at det var kjekt med en utflukt og at det var godt å komme seg ut og litt vekk fra stasjonen for en dag. Vi må si tusen takk til Harald og Helga for å ha kjørt beltevogna, og en stor takk til de som ble igjen og holdt fortet på stasjonen, slik at vi andre fikk muligheten til å dra 🙂

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene.