Pudderalarm på 71 grader nord

Sist uke hadde vi fantastisk vær i noen timer, solen tittet frem, vinden avtok og snøforholdene var perfekte.

Mettengjengen (Tom, Sigrun og Baard) tok skiene fatt og trasket opp i Trolldalen. Med jakken henslengt rundt magen, og solbrillene på, kunne de ikke annet en å nyte tilværelsen. Fjellsidene var dekket med puddersnø, så her var det bare å slå seg løs som tre små unger.

Resten av oss var relativt misunnelige der vi tittet ut av vinduet og så Mettengjengen komme kjørende ned fjellsiden. Men sånn er det ute i Nord-Atlanteren, hvis det først blir fint vær er det bare å komme seg ut fortere enn lynet.

Tom i full action ned fjellsiden.

Tatt av vinden

Den siste tiden har vi både hatt fint vær, men også noen meget vindfulle dager.

En dag Metten kom hjem fra arbeid oppdaget de noe merkelig ved hovedinngangen. Jo, det store blå skiltet som har hengt så fint på veggen ved inngangspartiet var nå borte.

Letemannskap ble sendt ut for å lete etter skiltet i kveldsmørket, men snø og vind gjorde jobben noe utfordrende. Folk lette både høyt og lavt, under bygget, ned mot tankanlegget, på andre siden av stasjonen, overalt.


Etter litt tid fant vi endelig skiltet rett ved soveromsvinduet til Claus, nedgravd under snøen og fastfrosset til bakken.

Et vannlag ble satt opp, og de fikk i oppgave å frakte varmtvann fortløpende i bøtter fra vaskerommet og ut til åstedet. Tom stod på vaskeriet og fylte opp bøtte etter bøtte, mens Silje bar bøttene ut i gangen. Her var Tone på plass og fikk levert vannbøttene videre til Kim-Rune, Sigmund og Baard, som prøvde å få skiltet opp fra bakken.

Det var et intens kappløp mot tiden, men det gikk for tregt, og skiltet forble fastfrosset. Så en ny strategi måtte legges, og en vannslange tilknyttet varmtvann ble hentet fra Fyrrommet. Da fikk vi fart på sakene, og endelig løsnet skiltet. Men til vår store fortvilelse bestod skiltet kun av kryssfinerplaten som var festet på baksiden. Selve skiltet manglet fortsatt, og en skuffet gjeng måtte innse at slaget var tapt.

Forleden dag var Lars ute og brøytet rett ved hovedinngangen, og plutselig skimte han noe blått under snøen, og det fortapte skiltet var kommet til rette. Skiltet hadde fått noen skavanker her og der, men det gjør ingenting. Lars og Arne-Martiin fikk spikret skiltet fast til veggen. Så nå er alt som det skal være.

Jan Mayen er som mange av dere vet en norsk vulkanøy midt ute i Norskehavet. Øyen ligger på 71 grader nord og er en del av den Midt-Atlantiske ryggen (en undersjøisk fjellkjede) som strekker seg gjennom hele Atlanterhavet.

Jan Mayen er et lite stykke Norge, og denne unike øyen huser verdens nordligste aktive vulkan, Beerenberg.

Beerenberg med sine 2277moh er ikke bare et kjent landemerke, men vulkanen har også blitt et meget ettertraktet turmål, ikke bare for besetningen på øya, men også for folk fra hele verden.

De aller fleste Beerenberg-turistene kommer med båt om sommeren. Da kan man utnytte de lange dagene med midnattssol, og havstormene har enda ikke gjort sitt innrykk. Men selv om man kommer sjøveien og har planer om å bestige Beerenberg, har man aldri noen garanti for å komme til topps.

Første utfordring er å komme i land, som til tider kan være relativt vanskelig grunnet store dønninger og høye bølger. Og for de av oss som har vært en del på Jan Mayen, så vet vi at om sommeren kan tåken fort sette en stopper for turplanene man har lagt seg.

For de som kommer i land, og ikke blir stoppet av dårlig vær eller tåke, venter det en fantastisk tur opp til toppen av vulkankanten.

Med startpunkt på mellom 0-40moh og med en jevn stigning opp til 2277moh vil Beerenberg med dette huse Norges lengste motbakke.

Videoen under er fra ekspedisjonen til Beerenberg sommer 2017.

Aurora

Da vil vi takke Aurora, E-avdelingen sin bil, for en lang og trofast tjeneste ute på Ishavet.

Det var en høstdag i 1993 den daværende E-sjef, P. Pedersen tok imot en Mercedes Gelandewagen, og bilen fikk navnet, Aurora.

Gjennom flere 10år har Aurora hatt forskjellige oppdrag på daglig, ukentlig og månedlig basis sammen med E-avdelingen. Som blant annet den daglige kjøreturen opp til Senderbygget (da LORAN-C fortsatt var i drift), utallige kjøreturer ute på lagunen, kjøretur gjennom månelandskapet, opp til Monitorhytta, bort til Liberg, plukke opp gjester på Jan Mayensfield, bort til MF-hytta, og ikke minst de ukentlige taxiturene til Metten for litt søndagsvafler.  

Aurora har vært trofast i all slags vær, og all slags føre. Og med dyktige mekanikere opp igjennom årene har denne MB 290 GD’en hatt lite nedetid.

Men tiden var dessverre kommet, Aurora ble sendt hjem med januarflyet og skal leve sine dager som pensjonist på fastland. Og kjøreturene vil aldri bli de samme igjen.

Takk, Aurora.

Storm og Kuling

Hundene Storm og Kuling er de eneste fastboende her på øya, bortsett fra en haug av sjøfugler som tidvis hekker i fjellveggene.

Det er Meteorologisk Institutt (Metten) som er ansvarlige for Storm og Kuling, og det betyr at hundehusene befinner seg rett ved Metten. Det er to små koselige grønne hytter, en til hver av dem. Metten er ikke bare ansvarlig for å gi Storm og Kuling mat og vann, men de må også til tider bytte ut halmen de sover på inne i hyttene, så denne gangen var det Sondesjef Tom som fikk ansvaret.

Storm og Kuling er to trivelige karer som er ekstremt glad i å være der vi andre er. Er man på vei opp til Rudolftoppen (Sør-Jans høyeste topp) eller på vei bort til Polheimen (gammel hytte nordvest på øya) kan disse to plutselig dukke opp ut i fra ingenting. Og så følger de trofast med på hele turen. Det er alltid like hyggelig å ha med Storm og Kuling på tur, så lenge det er hundene og ikke vinden som kommer susende.

Forsyningsfly og herlig salat

Da har forsyningsflyet vært innom Jan Mayen med både, kjøtt, pålegg, potetgull, tomat, bamsemums, melk, juice, smør, reker, agurk, grønnsaker, paprika, salat. Ja faktisk, all slags hverdagslige herligheter man tar forgitt på fastland.

Hvor godt er det ikke med tomat og agurk på brødskiven eller en fersk banan?

Med forsyningsflyet kom det også med besøk til oss som for tiden bor på øya. Det er alltid like hyggelig å gi en klem til de du er glad i, og som man kanskje har savnet.

I dag er det fredag, og det betyr fredagskaffe på E-avdelingen og TACO, i og med at vi har fått ferske grønnsaker. Så vi vil med det ønske dere en riktig god helg.