Våre fjonge kokker

De koker, de baker, de damper, de steker. De rydder og vasker og blander og rører. De skjærer og visper og griller og snurrer og freser. Løk, bananer, torsk og sei. De smiler, de gråter, de herjer og roper. Uten kokkene våre, hva hadde vi vært da? En gjeng 3 cm tykke Grandiosa-mennesker, mest sannsynlig.

Laila har påpekt at vi spiser utallige mengder Grandiosa. Det er tross alt livretten til en del mennesker her på øya. Uten å nevne navn så er Kris en av de som bidrar godt inn i regnskapet. For ikke å nevne flere, skal det sies at Elisabeth aldri har puttet denne styggedommen i seg ved et matbord. Elisabeth lager tallerkner med en god blanding kaviar, leverpostei, sei, sild, sennep og alt mulig rart hun finner for å tilfredsstille hennes ikke-norske tunge. Hun lager ikke-norsk-tunge-mat, prøver hun, og vi er veldig fornøyde med deg på alle måter.

Den ikke-norske-tunge-maten til Elisabeth kan se slik ut:
Også Elisabeth ser slik ut::

Akkurat nå er vi tre kokker på Jan Mayen: Elisabeth, Cecilie og Laila. Hilde ble byttet ut med Cecilie for to uker siden. Vi har ikke in-action-bilder av Cecilie, så det må du se for deg inni hodet ditt. Det vi har, er et bilde av Hilde på jobb. Hilde kommer opp igjen i overlappsuka (OM ÉN UKE!). vi gleder oss til det!

Hilde presenterer altså her stolt frem dagens lunsj. Viggo, Renate og Ronny er sprengklare i kø:

Å være kokk på Jan Mayen er nok ikke som å være kokk på Meny. Det kommer ikke ferske grønnsaker annenhver dag og sprek, crispy melk titt og stadig. Her kommer varene stort sett annenhver måned. Det betyr altså at det ikke er taco-fredag hver fredag. Annenhver måned har vi altså taco. Brutalt nok har vi overlevd seks måneder på isødet med kun to-tre serveringer taco. Hadde bare alle vært som meg kunne vi hatt taco hver dag. Ingen som forstår at kun en boks med mais er nok inntil litt lefser for å få pressa inn en taco-rett.

Tilbake til kjøkkendamene, og vekk fra meg selv, igjen: kokkene må altså bestille inn for lange tider og posjonere ut og tine mye/all mat vi skal spise. De prøver å hive så lite som mulig.
Det håper jeg vel for så vidt at alle kokker prøver på.  Det kommer ingen baker på mandag og onsdag med ferske brød og rundstykker. Damene baker alt brød til over 20 mann, hver dag.
Tror jeg i hvert fall! Jeg er heldigvis ikke våken på disse tider av døgnet der damene elter sammen gjær og mel og andre lumskheter før solen har stått opp.

Laila før solen skinner:

De er altså flotte! Det påstår jeg at vi alle er enige om. Tusen takk for maten! Nevnte jeg at de baker kaker minst to ganger i uka?

Også er det jo slik på Jan Mayen at brann er den største faren vår. Men skulle det bryte ut en brann… ja, så kjære skaper, la det være fiskefrysa!

Endelig kan kontingenten skryte på seg at fire av oss har besteget norges eneste og verdens nordligste, aktive vulkan!

Sjekk den dramatiske utsikten fra Beerenberg:


Om lørdagen nådde Mats, John Petter, Haftor og Lillian Haakon VIIs topp kl. 17:25 om ettermiddagen i solstek, mens resten av kontingenten sov middagslur i lokaltåka.

En ærefryktig gjeng gikk fra Ekerolddalen kl. 06:15 lørdags morgen. På 800 meters høyde steg vi ut av skylaget og inn i en annen verden med blå, skyfri himmel og sukkerbiten Beerenberg pent påklistret lerretet. Under ser du dronebilde fra toppen og Haakon VIIs topp helt oppe til høyre som det høyeste punktet på vulkanen: 2277 m.o.h.

17:25 besteg vi Haakon VIIs topp svært tilfredse. Kl. 23:00 ble vi tatt godt imot av trofaste sjåfører i Ekerolddalen. På stasjonen ventet en glad heiagjeng med bobler og et bedre herremåltid.

Steggjern kan være trøblete… den sporty snekkeren fikset biffen.

Kan du tro at det var vindstille på toppen av Beerenberg? Det må du!

Takk for en sinnsyk tur! Vi savnet Hilde på turen 🙂

Etter vi fikk oss ny brannbil i sommer har vi nå tatt den i bruk på vår månedlige brannøvelse:

Nei, den er ikke blå! Bilen er gul.

Brann er en av de største farene her på øya, og derfor noe vi tar svært seriøst. Her på øya er det aldri låste dører eller levende lys bortsett fra på hyttene og det ene lyset kokkene er så heldige og få tenne på peisen hver morgen.

Renate er røydykker og mater slanger innover i lokalet til de andre røykdykkerne:

Vi simulerte skadet person som røykdykkerne reddet ut:

Hilde var god å redde, holdt oppe dører som nesten kom slengende i hodet hennes osv… Mona tok godt vare på Hilde:

Hei!