Nylig fikk Jan Mayens radioamatører en henvendelse fra Hallvard Jacobsen (LA3TUA). Hallvard, som var Stasjonssjef på Jan Mayen 2013/2014, skulle holde et foredrag om Jan Mayen og amatørradio aktivitet for Tønsberggruppen (LA1T) av NRRL. I den forbindelse var det et ønske at Jan Mayens radioamatører hadde radiokontakt med Tønsberggruppen etter foredraget, en spennende forespørsel som vi selvsagt stilte opp på.

På denne kontingenten er det 4 lisensierte radioamatører: Harald (LB8PG), Jarle (LA4MUA), Andre (LB3NG) og Wenche (LA3SUA). Samtlige fikk sitt første møte med radioamatørvirksomhet via Fritz Bredesen (LA4NTA) som regelmessig avholdt lisenskurs i årene 2013 til 2016 da han arbeidet her som E-sjef. Det er spesielt å ha avlagt radioamatør eksamen på selveste Jan Mayen. Fritz hadde mange lærevillige kommende radioamatører til kurs i de ulike kontingenter, hans entusiasme for radioamatør virksomhet var grunnen til at flere ville være med hver gang en ny kontingent ankom øya.

Det var LB8PG og LA3SUA som bemannet radioen her ila foredragskvelden til Tønsberggruppen LA1T. Dessverre var det dårlige forhold for radiokontakt den kvelden, vi prøvde flere forhåndsoppgitte frekvenser men oppnådde ikke kontakt med Tønsberggruppen. Likevel var det et artig forsøk, vi takker Hallvard og Tønsberggruppen for sitt engasjement, ikke utenkelig at vi høres på radioen ved senere anledning.

På foredragskvelden ble radiorommet på E-avdelingen benyttet, men ved stasjonen har vi også en brakke ved navn Tikkebu tilgjengelig for amatørradio aktivitet. Originalnavnet på brakken var Kontikibu ettersom første stasjonssjef på LORAN stasjonen, Torstein Raaby, var radio-operatør på Thor Heyerdahls KON-TIKI ekspedisjon i 1947. Amatørradio spilte den gang en kritisk rolle i sikkerheten og suksessen av Heyerdahls 101-døgn lange ekspedisjon som brukte kallesignalet LI2B. Opp gjennom årene har det vært mange flittige brukere av Tikkebu-brakka, Svein (JX9JKA) holder så langt rekorden på antall kontakter herfra; hele 106 000!

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Øredobb funnet

En liten øredobb har blitt funnet på wc-rommet i Strøket. Den tilhører ikke noen på denne kontingenten, kanskje det er noen besøkende fra sist overlappsuke eller noen fra sist kontingent som savner den? Hvis øredobben er din send melding til sjefstekniker@jan.mayen.no. Den venter her på eier’n :).

Djeveløya

  

 

Igjen har den flotte vinteren vi hadde regnet og blåst bort. Nedbør, 2 plussgrader og rundt 17ms vind er ikke det vi ønsker oss mest her i Ishavet. Men, med jevne mellomrom er det det vi får. Akkurat når øyen er blitt vinterfin og gnistrer i noen få kuldegrader så snur det om, ingenting er forutsigbart på en plass som denne, men det er også det som gjør det så spennende å være her.

På dager som dette er det fint å ha noen flotte bilder å se tilbake på, mens vi sitter i den tørre varme stasjonen og hører på regn og vind som pisker mot bygningen. Vi blar tilbake og husker den store supermånen som steg opp ved siden av Beerenberg for litt siden, og det vakre skuet av antenner i solnedgang med Schiertzegga kneisende bak. Vi har også hatt mange flotte stjerneklare kvelder med nordlys dansende over stasjonen. Vi vet at etter regn kommer sol så vi har ennå mange muligheter å oppleve Djeveløya vinterlig hvit med knitrende snø – Arktis altså!

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

8099 – Et uvanlig postkontor

  

Postkontoret vårt har en noe spesiell drift, passer fint til den spesielle plassen Jan Mayen er.

Postkontorets historie startet i September 1959 med opprettelsen av Jan Mayen brevhus, Jan Mayen kommune og fylke, Ishavet. Brevhus-styrer den gang het Ivar Iversen og Brevhuset i Ishavet var fordelt under Tromsø Postkontor. Det har gjennom tidene vært ulike postnummer her, men etter omorganisering av postnummersystemet i 1999 fikk postkontoret sitt nåværende postnummer; 8099.

I snart 60 år har postkontoret vårt hatt helårlig drift – en sannhet med modifikasjoner.

Helårig drift i disse trakter betyr at postkontoret holder åpent noen timer i dagene forut ankomst av forsyningsfly. Flyet ser vi jo bare en gang annenhver måned så postmesterstillingen er ikke det som tar mest tid i hverdagen. På vår kontingent er det Ingeniør Christer som er postmester, når flydato nærmer seg låser han opp postkontoret og tar effektivt unna post og pakker fra besetningen. Det veies, måles, faktureres og stemples, slik at alt er klart til å lastes på flyet den korte tiden det står på Jan Mayensfield. Likeså etter lossing og flyet har reist sørover igjen, postmester Christer fordeler post fra fastlandet til den lille befolkningen på stasjonen – vel vitende om at det føles som julekvelden for alle å motta post og pakker hjemmefra.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Huskyene på Jan Mayen

  

        

        

Sondeleder Vera er ansvarlig for Mettens daglige drift og dermed også ansvarlig for hundene. Her kommer et innlegg fra Vera om flotte Storm og Kuling:

Huskyene Storm og Kuling er de eneste firbeinte på Jan Mayen og de eneste fastboende på øya. De kom hit fra Tromsø Villmarksenter for snart 3 år siden, og for noen dager siden kunne vi feire Storm sin 6-årsdag. Da vanket det både tyggeben og vafler til begge hundene.

De er verdens beste turkompiser og en viktig trivselsfaktor for besetningen. De trenger ikke betenkningstid før de blir med på tur. Utenom fuglenes hekkesesong er de så heldige å kunne gå løse. Vi har prøvd dem som trekkhunder, både foran sykkel og på ski, men da går de dessverre veldig fort lei. Det er nok grunnen til at Villmarksenteret sendte dem til Jan Mayen.

Storm og Kuling er uatskillelige og stort sett veldig gode venner. Til tross for at Kuling er minst er han sjefen, og han liker å irettesette Storm. Det hender at en liten uenighet dem imellom ender opp i en slåsskamp. Da er det store sterke Storm som går av med seieren, mens Kuling må oppsøke Doca, stasjonens sykepleier, for å få vasket og stelt sår og rifter.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

En allsidig bilmekaniker

        

      

Det å være bilmekaniker kan sikkert være utfordrende nok på fastlandet, men her kreves det ikke bare et solid fagbrev men også at man er kreativ, løsningsorientert og til tider på grensen til å være magiker. Kjøretøyene er stort sett av eldre garde med slitasje etter lang og tro tjeneste i Jan Mayens harde vær og terreng. Deletilgangen er mager, iallfall dersom noe uventet ryker. Da er det opptil 2 måneders ventetid til reservedelen ankommer.

Bilmek Robin er eneste av sitt slag her på øya, han fikser alt som har hjul, belter og motor. Det spenner fra snøscooter via Geländewagen, veihøvel, ATV, traktor, lastebil, hjullaster, aggregat, gravemaskin, bulldoser til Volvo Beltevogn. For å nevne noe…

På desemberflyet hadde bilmek en leveranse av 4 dekk – de tok litt plass og veide ett tonn. Det samme tonnet som Robin deretter måtte montere på hjullasteren med begrenset tilgang til hjelpe-utstyr. Hva gjør man da? Jo man googler litt, lager sitt egent verktøy og trommer sammen et par andre kreative mennesker fra vårt lille samfunn, ilag med driftssjef Harald og vedlikeholdsleder Didrik fikser man det meste.

Ikke bare må bilmek fikse kjøretøy, ved flydag og brannøvelse hopper han rett i verneutstyret og er en del av JM’s røykdykkerlag. I tillegg driver han med hundekjøring på fastlandet, Storm og Kuling merker hans gode lag og søker rett som det er opp til bilverkstedet for prat og lek med kompis Robin. Oppsummert blir det bilmekaniker, røykdykker, flyplassklargjører og litt dyrlege, helt perfekt på en plass som denne.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Forsyningsfly til Jan Mayen :)

    

    

    

Sist uke var det flydag igjen. I god tid satt stasjonen alle kluter til for å forberede å få Hercules på bakken. Alt var klart; vi var klar, de reisende var klar, cargo var klart…men, flyet var ikke helt i rute skulle det vise seg, så tirsdag kom melding om at flydagen ble utsatt til torsdag isteden.

Torsdagen kom og Jan Mayen glitret! NÅ var alt klart, lite vind, hvitt og flott, tindrende klarvær og sol! Flyet var i rute, flytiden ble rett under 3 timer før vi så Hercules i horisonten. Nok en fantastisk landing i ishavet ble foretatt, denne gang med Beerenberg som glitret i bakgrunnen. Resten av Djeveløya var frostig hvit, akkurat slik vi ønsker den skal være hele vinteren gjennom. Besøkende og besetning strålte i gjensynsglede, og som vanlig på flydag gjaldt det å sjonglere både jobb og sosialt de timene flyet stod på bakken.

Som alltid forsvant de få bakketimene fort, denne gang fikk iallfall de fleste besøkende med seg seg en tur ut i dagslys og sol. Man møtte smilende folk overalt, arktis var virkelig arktis denne dagen. Presis klokka 16 var flyet på vingene igjen, som en sort fugl fønix tok den en sving over Beerenbergs kraterkant for deretter å forsvinne ut i det blå med retning fastlandet.

På stasjonen er ikke flydagen helt over selv når både flyradio og rullebanelys slukkes. Da venter noen tonn forsyninger som hurtig må settes på kjøl eller frys før alt blir ødelagt. Nok en gang bidrar alle, på rekke og rad får vi sendt varer fra hånd til hånd og parkert dem i rett kjøl, frys eller tørrvarehylle. Det ble ryddet i ca 4 tonn før vi kunne avslutte flydagen og la resten av cargo’et vente til dagen etter.

Vi takker så mye for etterlengtet forsyninger, for post og pakker, og ikke minst for at våre besøkende tok hele den lange turen til Jan Mayen for å være noen timer her sammen med oss. Vi gleder oss allerede til neste gang.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

  

    

Rett før flydagen hadde vi kontingentens sjette bursdag, da var det trivelige Didrik sin tur. Ettersom det alltid er spesielt hektisk når Stasjon Jan Mayen klargjør til fly valgte Didrik at selve feiringen kunne bli utsatt til over flydagen. Således ble det langbord og festmiddag i dag isteden.

Til middag ble Didrik fulgt til bursdagspyntet bord av 1.kokk Cecilie. Middagen Didrik ønsket seg var okse indrefilet, servert med soppstuing, pastinakk, asparges og krydrede mandelpoteter. Som alltid tryllet de flinke kokkene våre frem menyen helt etter bursdagsbarnets ønske. Desserten var hjemmelaget marsipankake pyntet med friske jordbær og ishavsblomster, nydelig å se på og i smak.

Tradisjonen tro ble tønnelokk med inskripsjon og Helle Ishavskniv overrakt av Høvdingen. På selve dagen sist uke var det hyggelig bursdagshilsen på tavlen ved speakers corner og det ble det gratulert og sunget bursdagssang. Nå ble feiringen komplett med god mat og skål for bursdagen som var.

Vi gratulerer!

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene