Klar for Hercules

      

De siste dagene har vi alle bidratt til at Jan Mayensfield og stasjonen er klar til å ta i mot Hercules og alle de blide menneskene ombord.

Rullebanen er nok den oppgaven som krever mest av sine mannskaper, her må det foregå kontrollert men i godt driv og effektivt tempo. Den 1600 meter lange grusrullebanen må være klar til akkurat rett tidspunkt, ikke for tidlig for da ser ishavsværet sitt snitt i å skape krøll på den igjen, og heller ikke for sent for da blir det ikke gode nok landingsforhold i tide. Arbeidet med siste innsats før status rapporteres til fastlandet i morgen tidlig avsluttes ikke før i kveld, og starter opp igjen rundt kl 03:00.

«Kjøkken-gjengen» har også stor arbeidsmengde i disse dager. Ikke bare skal de forberede å rulle ut nydelig mat til både besetning og mange besøkende på kort tid, det er flere oppgaver som faller på dem. Bestillinger av mat/ drikke til 18 personer i 2,5 måneder fremover som MÅ med flyet, en forglemmelse der og hele besetningen får klare seg uten inntil april. Klargjøring av rom til de nye som kommer oppover pluss mye annet man ikke tenker på må være på plass før flyet setter hjulene nedpå.

E-avdelingen må holde «elektronikken» oppe å gå, også der er været en utfordrende faktor. E-avd foretar friksjons-tester på rullebanen D-avdelingen har striglet, og E bemanner tårnet samt har lyttevakt og mye annet som er flyrelatert.

Bilmekaniker holder kjøretøyene klare til innsats, han rykker ut på kort varsel dersom ett eller annet skulle skrangle. Bilmek fikser alt fra veihøvel til Geländewagen, vi har ikke «råd til» at de få kjøretøyene vi har står uvirksomme, aller minst når vi venter fly.

Elektriker har sitt fulle hyre med å kontinuerlig sjekke at alt ved og rundt rullebanen som er viktig for innflyging virker som det skal. Og metten bidrar med METAR – oppdatert vind og værforhold hele veien slik at alle faktorer som spiller inn på en landing/ takeoff i ishavet tas i betraktning før flyet i det hele tatt letter fra fastlandet. Høvding og sykepleier trekker i flere tråder enn vi aner, og koordinerer en masse slik at ingenting går i stopp når det passer som minst.

Vi gleder oss til flydag, forhåpentligvis i morgen…

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Avskjed for noen

      

    

Nå er det like før forsyningsfly nr.2 kommer, og nok en gang er det noen av besetningen som forlater oss.

Fungerende E-sjef Jens-Aksel, som har vært her i to måneder og styrt skuta på E-avdelingen, drar tilbake til fastlandet ettersom hans engasjement her er over (for denne gang?). Jens-Aksel fikk utdelt flott Jan Mayen plakett fra Høvdingen og en helt spesiell ærespris for hans kreative bidrag i E-avdelingen.

Met.Fullmektig Håkon har vært her fra kontingentstart. Ettersom arbeide på fastlandet kaller reiser han nedover med kommende fly. Håkon fikk også utdelt den flotte Jan Mayen plaketten fra Høvdingen. Håkon har i tillegg hatt en sprek fritid og besteget min. 18 fjelltopper i løpet av tiden her, så da mottok han diplomet som viser at han har rett til å kalle seg Superkjentmann. På vegne av «metten» hadde Sondeleder Vera også en avskjedsgave til Håkon, en flott Jan Mayen lue fra Devold tar han med seg hjem.

I tillegg til Jens-Aksel og Håkon som forlater oss har vi Henning og Håvard som har rotasjons-skifte med kommende fly. Henning og Håvard fikk utdelt enda et nytt skilt å feste på sine Jan Mayen plaketter.

Vi sier farvel til alle fire for denne gang og ønsker dem lykke til på fastlandet. Noen ser vi garantert igjen på Jan Mayen ganske snart.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Solfest i Olonkin City

  

Solen er tilbake på 71°N. Dagene føles med ett mye lysere og de fleste i besetningen kjenner det på seg; vi går mot vår!

Å feire at solen er tilbake er tradisjon på disse breddegrader, så da var det duket for solfest i helgen. Vi startet feiringen ved Playa Del Alge, med utebad og vedfyrt badstue. Playa Del Alge har en viktig funksjon ettersom det er vårt reservoar for slukkevann i tilfelle brann, men på en plass som denne må man tenke kreativt og bruke ressursene vi har til mange ulike formål. Således er reservoaret også et ute-basseng for badelystne, oppvarmet av overskuddsvarme fra aggregatene.

Etter bad og badstue ble det servert taco i salongen. Besetningen flest markerte mørketidens slutt ved å kle seg sommerlig, det gikk i blomster, stråhatter og shorts. Utpå kvelden stod Metten for en artig quiz, vi alle ønsker herved solen og lysere tider hjertelig velkommen.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

  

På kontingentens femte bursdagsfeiring var det spreke Wenche sin tur. Dagen ble innledet med hyggelig bursdagshilsen på tavlen ved speakers corner, koselig lesning for oss alle. Til Wenches store overraskelse hadde «noen» pyntet kontoret hennes i morgentimene og strikket Jan Mayen votter.

Ettersom selve dagen falt på en mandag ble feiringen utsatt til onsdag kveld, Jan Mayens svar på lille-lørdag. Jubilanten er en av kontingentens mest turglade og som trives ekstra godt i turklær ved et bål. Derfor ønsket Wenche å feire dagen sin i litt andre omgivelser enn ved langbord i spisesalen som tradisjonelt gjøres på stasjonen. Valget falt på Flyrestauranten, det eneste stedet hvor det tillates åpen ild innendørs, så da dro hele besetningen dit for å feire Wenche til langt uti onsdagens kveldstimer.

Bursdagsmenyen var grillede pølser og marshmellows, et godt valg til servering på Flyrestauranten. Til dessert på mandag var det laget en flott ostekake med bær. Det er alltid stas når besetningen samles på en litt annen plass enn til hverdags, bål og grillede pølser lagde en fin uformell ramme rundt feiringen. Det ble gratulert, spist, skålt og sunget bursdagssang. Tradisjonen tro ble tønnelokk med inskripsjon og Helle Ishavskniv overrakt av Høvdingen.

Vi gratulerer!

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Kontrastvær

  

      

Ishavet er vakkert, uansett vær. Vi har sett det skifte fra klart og grønt, til vinterlig hvitt, og tilbake igjen. Selv da det brått ble i våteste laget for en stund siden kunne det være vakkert; vilt med frådende hav til stille vakkert med dype vannspeil rundt stasjonen.

Nå er vi igjen tilbake til slik Ishavet forventes å være vinterstid; hvitt og frostig med nedsnødde vinduer og store snøhauger. Vi gleder oss til å se hva kommende uker bringer.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

SOLEN er tilbake :)

  

I går så vi den for første gang! SOLEN 🙂 !! Mørketiden er over, det kjennes godt.

Mildværet og vannet vi brått fikk over oss sist uke har trukket seg tilbake, øyen er igjen hvit og frostig etter kuldegrader med vind og snø før helgen. I går våknet stasjonen til Beerenberg som lyste i de få solstrålene den fikk. Noen som var på tur til Vera så solen først som en skinnende flanke på Midtfjellet, man småløp oppover i høyden og rett før Borgdalen så man DEN, gulrød varm kule som tittet over horisonten. Jubel, velkommen tilbake!! Olonkins bygninger skinner så flott, Ishavet på sitt beste!

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

Vann vann og mer vann

  

        

Jan Mayen gikk i rekordfart fra full vinter med gnistrende minusgrader til vann. Rett og slett bare vann. Ikke så mye fra oven egentlig, men fra sidelinjen rullet det inn, slo mot klippene og vasket innover mot fjellene. Store brusende bølger, havet formelig frådet og kastet både tømmerstokker og alt som var langt over de få veistubbene her. Både i Båtvika og mellom Stasjonen til ‘Metten’ var veien blitt oversvømt og tømmer, isblokker og store steiner lå igjen.

Sørlaguna står i full blomst og ligner havet, med bølgetopper der også. Heldigvis er rullebanen gått klar av sjøvannets herjinger men flylysene i begge ender fikk gjennomgå. Vinterens sjøbad for dem. Noen vaklet og vinglet i bølgene. Veien utover mot og rundt Søyla er også bare hav. Vi håper vannet er på retur snart så vi får inspisert videre utover lagunen, ‘hyttene’ der har jo vært ute en vinternatt før så bølgende sjøvann rundt soklene går sikkert bra…i år også.

Og vips var winter wonderland blitt kjipt vått ‘badeland’…

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

De vakreste plaggene tar form

  

Ass. Kjøkkensjef Eva og Sondeleder Vera bruker deler av fritiden til å strikke. Etter hvert som ukene har gått forbi har vi sett det ene flotte håndverket etter det andre forlate strikkepinnene for deretter å bekle et fornøyd besetningsmedlem. Tidligere var det nydelige par med egendesignet Jan Mayen votter, nå er det myke ullgensere som produseres på løpende bånd. Eva strikker også på bestilling til oss andre, det ryker unna så innen kontingentslutt stiller vi muligens på Gardermoen med ny-strikka «JM-vinter-2017/2018-genser» i ulike farger alle sammen.

Hadde speed-strikking vært en konkurransegren hadde Team Jan Mayen garantert gått av med seieren. Vi andre som ikke strikker, eller sågar ikke kan kunsten å strikke, vi er kjempeglad for å kunne få strikket oss en slik unik genser av andres flittige hender.

I tidligere tider var det de barskeste Jan Mayen gutta som drev med teppeknytting på fritiden, nå er teppeknyttingen gått helt i glemmeboka. Men heldigvis bringes håndverk-kunst med garn videre og lever nok i mange besetninger og år fremover.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

  

    

På kontingentens fjerde bursdagsfeiring er det blide Eva sin tur. Dagen ble innledet med hyggelig bursdagshilsen på tavlen ved speakers corner, koselig lesning for oss alle.

Ettersom selve dagen falt på en tirsdag ble feiringen utsatt til onsdag kveld, Jan Mayens svar på lille-lørdag. Jubilanten er en av «kjøkkengjengen» som har sin daglige arbeidsplass i området kjøkken, spisesal og salong, derfor ønsket Eva å feire dagen sin i litt andre omgivelser enn ved langbord i spisesalen som tradisjonelt gjøres på stasjonen. Valget falt på flotte Kreml, så da dro hele besetningen dit for å feire Eva til langt uti onsdagens kveldstimer.

Bursdagsmenyen var Finnebiff med potetmos, et godt valg til servering i Kreml. Til dessert var det laget en flott sjokoladekake med karamell. Det er alltid stas når besetningen samles på en litt annen plass enn til hverdags, ærverdige nyoppussede Kreml lagde en fin uformell ramme rundt feiringen. Det ble gratulert, spist, skålt og sunget bursdagssang. Tradisjonen tro ble tønnelokk med inskripsjon og Helle Ishavskniv overrakt av Høvdingen.

Vi gratulerer!

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene

        

Når vi omsider får dager med litt roligere vær og vind er det dags for å hoppe til verket på en del av E-avdelingens oppgaver ute. Vi har ventet en stund for å få tatt diverse målinger i bu’ene som er ved Danielsenkrateret, så i det lille værvinduet som var i går så vi vårt snitt til å dra av sted.

Er en god stund siden det var føre for at Aurora (E-avdelingens Geländewagen) kunne ta oss til Monitor, utstyrs-hytta som står ved foten av Danielsenkrateret. Da ble det å stable oss inn i Beltevognen med Driftssjef Henning som sjåfør. Det ble en flott kjøretur utover Sørlaguna og oppover lia til Monitor-hytta. Dør-til-dør-service levert av BV-Henning!

Noen sjekker og målinger inne i den lille bua før det var Danielsen sin tur. Elektriker Håvard ble igjen i Monitor for å måle der mens Jens-Aksel, Kristian og Wenche startet gåturen oppover fjellet for å utføre de neste målingene i bua på toppen. Uansett hvor lite vind som er meldt eller blåser nede ved havet, så blåser det alltid vesentlig mer ute i terrenget. Også i går. Det ble en vindfull tur oppover, snøføyk og vær røsket godt i oss, men sikten var god så vi fikk tid å nyte små stopp og skue utover den fantastiske JM-naturen. Sørlaguna, Nordlaguna og «småfjellene» oppover mot Beerenberg.

Etter vel utført oppdrag i den mikroskopiske Danielsen-hytta gikk det radig nedover igjen. Kort stopp ved noen flyvrakdeler før vi kunne klyve inn i den gode varme BV’en og vende tilbake til Olonkin.

Tekst og bilder skal ikke kopieres uten tillatelse. Opphavsretten til bildene tilhører fotografene