Bursdagsfeiring.

I dag var det en ny bursdagsfeiring her på stasjonen
Denne gangen var det Henning som fyllte år.
Dagen ble behørig feiret med gaver fra stasjonen og kollegaene på kjøkkenet.
Henning fikk også en flott kake til dessert.
Vi gratulerer.

Henningb1 Henningb2 Henningbb3 Henningb4

 

 

 

 

 

Henningb5 Henningb6

 

 

 

 

 

 

Kanongave til stasjonen

Da det nærmet seg midlertidig hjemreise for Håvard Haugan overrasket han oss alle med en flott gave til stasjonen; en selvlaget miniversjon av de nederlandske skipskanonene fra 1600-tallet som står ute ved flaggstanga her på Olonkin.

 Kanonløpet er dreid i seigherdingsstål, mens lavett og hjul er laget av eik og kobber. Den er flott å se på, men ikke nok med det; Forsvarets Forskningsinstitutt er konferert med tanke på kanonens dimensjon, kaliber og materialvalg, og den kan fyre av en dugelig salutt hvis det skulle være ønskelig.

 Håvard har tilbragt mang en arbeidstime på verkstedet for å få ferdig denne, og vi setter stor pris på at han har gjort det for stasjonen og for oss. Tusen takk, Håvard! Vi sees snart!

P1070992 P1070995 P1070997 P1070994

 

 

Cruiseskip MV Bremen på besøk.

Cruiseskipet MV Bremen kom innom på tur til Svalbard.
Været var ikke det beste med tykk tåke så det var lite og se for de som tok turen på land.
Fra Båtvika kunne man så vidt skimte skipet fra land.
Turistene som hovedsakelig var fra Tyskland kom på land i 4 grupper og fikk komme en tur innom stasjonen for litt handling i krambua.
De fikk også litt informasjon om Jan Mayen fra sine guider.

MVBremen2 MVBremen4 MVBremen1 MVBremen3

 

 

 

 

 

 

Sankthansfeiring

Lørdag 25 juni var det klart for sankthansfeiring her på øya.
Været var ikke det beste med tett tåke men heldigvis var det nesten vindstille.
Kjøkkenet hadde stått på det meste av dagen med å lage masse god mat og klokken 19 samlet alle seg i Båtvika for grilling og båltenning.

 

sthans1 sthans2 sthans3 sthans7

 

 

 

 

 

sthans4 sthans6 sthans5

 

 

 

 

 

 

Bursdagsfeiring

Fredag 24 juni hadde Mathias som er en av arbeiderne som er her i sommer for å drive vedlikehold på stasjonen bursdag.
Feiringen forløp på Jan Mayen vis med selvvalgt middag og de tradisjonelle gavene, tønnelokk og kniv, overrakt av stasjonssjefen.
Vi gratulerer.

Michael1 Michael2 Michael3 Michael4

 

 

 

 

 

 

Sommerforskyningsbåt

11 juni var det klart for den årlige forsyningsbåten.
Lastingen av båten begynte i Harstad den 7. juni og etter 66 timers seilas var Maursund på plass i Kvalrossbukta.
Med seg denne gangen hadde båten mannskaper som skal jobbe på stasjonen i sommer med vedlikehold og utbedringer.
Disse hadde mye utstyr og det blir derfor en ny båt som ankommer natt til den 19 juni med resten av utstyret.

 

Lasting1 Lasting2 Lasting3 Maursund

 

 

 

 

 

Kvalross1 Kvalross2 Kvalross3

 

 

 

 

 

To ski or not to ski, that’s the question (fritt etter Shakespeare)… Ja, for det ble en viktig faktor 4. og 5. juni da kontingentens første Beerenberg-bestigning var et faktum. Inge, Karen, Tom, Rune og undertegnede kan herved skryte av å ha vært på toppen av verdens nordligste aktive vulkan, og Norges lengste motbakke. Hurra!

 

Siden vi har midnattsol nå, og praktisk talt kan være ute hele døgnet, bestemte vi oss for en litt mer normal morgentid enn tidligere bestigere, og startet turen fra Nord-Laguna kl 0940. Turen både opp og ned gikk gjennom Tornedalen og Alfred Øiendalen. Da vi kom til Pálffykrateret ga den tette tåka seg, og Beerenberg åpenbarte seg for oss i all sin prakt, badet i deilig, varm sol.

 

Hadde vi visst om de råtne snøforholdene hadde skispørsmålet ikke vært noe tema, men kun Rune og Karen tok det riktige valget og fikk en riktig fin tur både opp og ned. Vi andre sank gjennom og sleeet oss opp mot toppen, ett skritt ad gangen, og jeg kan bare tenke meg at det var flere enn jeg som hadde tanker som «Jeg skal aldri gå en ENESTE tur mer i HELE MITT LIV bare jeg kommer meg ned herfra. Ikke opp Kvalrossen engang!! ALDRI!»

 

Turen ble likevel fin, for tankene over til tross; både sola og gruppens humør strålte, og sola varma så mye at vi kunne gå bare i ulltoppen og med alle lufteglidelåser i buksene åpne. Øya var dekket av et lavt skylag, så det eneste vi så stikke opp derfra var Rudolftoppen. Som dere ser på bildene var det et fantastisk syn både med dem og de høye skyene vi hadde over oss. Vi så faktisk isbjørn på turen også! Riktignok bare som et bilde oppe i skyene, men isbjørn er isbjørn.

 

Bresprekker er ikke uvanlig på Beerenberg, og selv om de er nydelige med sine blå og turkise farger er de lunefulle, spesielt når det ligger snøbroer over dem. Vi møtte på dem allerede et godt stykke før Nunatakken, og måtte forsere dem jevnt og trutt hele veien til toppen. Det så stygt ut en stund for bestigningen vår, men heldigvis stoppa de oss ikke. Må nesten også nevne at nye sprekker hadde delt noen av fotsporene våre i to da vi gikk ned igjen…

 

Vel oppe på Nunatakken kl 18 fortsatte det fantastiske været, så i stedet for den forhåndsvarslede pausen på én time ble vi der i hele tre. Varmen, utsikten, maten, kaffen og selskapet var en sann nytelse, så hvorfor stresse når man heller kan ligge og dorme i sola?

 

Turen fra Nunatakken til toppen tok tre timer, så ved midnatt kunne vi skue utover skylaget, gi hverandre en klem, og løfte isøksene for seiersbilde. Jippiii! Vi klarte det! Straks målet var nådd var all smerte borte og glemt. Rart det der.

 

Nedturen gikk feiende fort for Rune og Karen, som til og med stakk innom Birdkollen og Fonnrabben før vi møttes igjen ved Pálffykrateret for å gå sammen gjennom tåka den siste biten. For oss på beina kom en ny utfordring ved Wexelskrateret hvor skaren sugde livsgleden ut av oss for hvert skritt vi gikk igjennom og hvor det snek seg innpå nye, tause lovnader om aldri, aldri, ALDRI å pakke en tursekk igjen. Rune, derimot, gikk og planla hvilken rute han skal velge NESTE gang han skal opp til toppen (gærning…).

 

Tilbake ved bilen kl 0630 var vi gode og slitne alle sammen, og det var ordentlig godt å komme seg tilbake til Olonkin hvor Torild delte ut ordentlig gode gratulasjonsklemmer.

 

Nå kan vi nyte syne av Beerenberg resten av kontingenten og tenke «Der har vi vært!»

Beerenberg5 Beerenberg4 Beerenberg3 Beerenberg2 Beerenberg1

Besøk av turistskip

Fredag 3. juni var MV «Plancius» fra Oceanwide Expeditions innom Jan Mayen. Skipet var på vei til Svalbard fra Fair Isle, som ligger mellom Orknøyene og Shetland.

Det hadde med 118 passasjerer og et mannskap på 46. De fleste passasjerene var fra Nederland men også noen fra Belgia og Tyskland.

Mange kom i land for å besøke stasjonen og gå tur til Metten og flyplassen. Flere fra stasjonen benyttet også tilbudet om en gjenvisitt ombord. Både gjestene og stasjonsbesetningen hygget seg i hverandres selskap i godværet, og vi ser fram til neste besøk!

 

Plancius1 Plancius2 Plancius3 Plancius4

Strandrydding

Om kveldene onsdag og torsdag var det dugnad med rydding av strendene i Båtvika, Helenesanden og Kvalrossbukta. Totalt ble det fylt opp 7 storsekker med marint søppel som trålkuler, not- og garnrester, tauverk, og plastemballasje.

Arbeidet utføres på oppdrag for miljøavdelingen til Fylkesmannen i Nordland og under tilsyn av stasjonssjef Rune, som er fylkesmannens lokale representant på Jan Mayen.

Innimellom jobbingen ble det også litt matauk og sosialt samvær med grilling onsdag og nybakte boller og varm drikke torsdag.

 

rydding3rydding2rydding1rydding4rydding5

Første sommerdag

Første juni er første sommerdag. Her på Jan Mayen føles det foreløpig mer vårlig enn sommerlig, men mye har skjedd i løpet av mai måned.

Snøen er borte, og det blir stadig grønnere i lavlandet. Blomster springer ut, og i fuglefjellene hekker flere hundre tusen sommergjester.

En kuriositet er at bjørkeriset som skulle brukes til å pynte med 17. mai, endelig har fått løv etter å ha stått i vann i bilverkstedet i flere uker. Bedre sent enn aldri!

Og i Olonkinbyen startet grillsesongen lørdag med utendørs middag.

 

Sommer1 Sommer2 Sommer3 Sommer4 Sommer5